Vi må legge til rette for at flere kan eie sin egen bolig. Da er Obos løsningen, ikke problemet.

De siste ukene og månedene har vi vært vitne til en massiv kritikk i media av Obos og konsernsjef Daniel Siraj. Noen spørsmål har de tatt selvkritikk på og vil rydde opp i. Her er noen forslag til spørsmål som burde vært stilt til kritikerne:

Hva er kritikernes agenda?

Hvem tjener på kritikken? Hva er kritikernes egentlige agenda?

Høyresida, ved Fabian Stang har i flere innlegg i Avisa Oslo kritisert Obos. Katta kom ut av sekken i det siste innlegget. «Mitt forslag er at Obos selger alle sine virksomheter, med sterkt vern av ansatte. Salgssummen bør så deles på Oslo kommune og medlemmene.». Økt privatisering, med andre ord.

Venstresida bruker også anledningen. Tidligere byrådssekretær for SV i Oslo, Benjamin Endre Larsen og bystyrerepresentant Eivind Trædal (MDG) ønsker seg et grønnere Obos og er kritisk til Sirajs utspill i forbindelse med diskusjonen om Fornebubanen og E18-utbyggingen. I et forslag Larsen har formulert til generalforsamlingen heter det «Obos aldri skal arbeide for større utbyggingsprosjekter som driver vekst i den samlede biltrafikken, eller krever utbygging av motorvei.»

Stortingsrepresentant Staalesen (Ap) kommer med mer generell kritikk av de demokratiske strukturene til Obos, samt kritikk av Obos som boligbygger generelt. Obos «oppfører seg som en hvilken som helst kommersiell aktør».

Er oppdeling og private eiere svaret?

Svaret på Staalesens påstand er enkel å svare ut: Nei. OBOS er medlemseid. Så i den grad de «tjener penger» går de midlene tilbake til driften, ikke til private eiere. Det er og blir en vesensforskjell. Når Stang tar til orde for å selge ut store deler av konsernet vil det bety nye, private eiere med krav til inntjening og mulighet til å hente ut utbytte. Mer utbytte til private, kommersielle aktører er ikke løsningen når Oslo trenger å få bygget flere boliger.

Handler dette egentlig om uenighet om E18?

I diskusjonen om Fornebubanen og E18 var Sirajs poeng at de måtte ha Fornebubanen på plass for å bygge videre på Fornebu. Det var en kamp for gode, miljøvennlige kollektivløsninger. Det samme gjelder E18-utbyggingen. Stortingsflertallet sier det klart i sine merknader til saken. «Veikapasiteten er noe redusert med løsningen det forhandles om sammenliknet med dagens E18.» Å insinuere motvilje fra Obos til å bidra til det grønne skiftet fremstår som en lite kledelig omkamp og kamp om sannheten.

Er Obos udemokratisk?

Alle organisasjoner kan bli bedre, det har også Siraj innrømmet, men Obos har allerede en demokratisk struktur. Generalforsamlingen velger et representantskap, som velger styret, som ansetter direktør.

Hva er løsninga på boligmarkedet i Oslo?

Felles for mange av kritikerne er at de er misfornøyde med boligmarkedet i Oslo. Det er lett å være enig i at den vedvarende prisgaloppen de siste (ti-)årene har skapt store utfordringer. Spørsmålet er hva som er løsninga? Fra arbeidet med tredje boligsektor i Oslo bystyre kom det to reelt gode innspill. 1. Bygg flere studentboliger. Her har regjeringen gjort en del, men det trengs mer. 2. Det må bygges mer boliger. Tilbud og etterspørsel henger sammen. Da har jeg vanskelig for å se noe annet enn at Obos er svaret, ikke problemet.

KrF deler ikke Obos’ kritikk av leilighetsnormen, og mener det burde stilles strengere krav til gjennomlys. Prosessen knytta til ny utbygging på «butikk-tomta» på Manglerud har også åpenbare mangler. Personlig mener jeg også at Obos i nye utbyggingsområder på Mortensrud burde se mer på hvordan ulike boligtyper (små leiligheter) kan påvirke et allerede sårbart bomiljø.

Det forandrer likevel ikke det faktum at for å kunne forandre store områder (som Ulven) kreves det en økonomisk kraft og langsiktighet. Nå dette kombineres med et betydelig samfunnsansvar, både «livet mellom husene» og den fornyede satsningen på Obos bostart og deleie virker kritikken i beste fall malplassert.

Borettslag er en viktig del av svaret.

Obos’ primære produkt er borettslagsleiligheter. Borettslag er et effektivt hinder mot at investorer kjøper opp boligmarkedet. Her stilles det krav til at du må bo der for å eie. Når flere tar til orde for at en større del av boligmarkedet må være leieboliger, eller vi bør ha en varig prisregulerte boliger er det grunn til å rope varsko. Begge deler vil i praksis være fattigdomsfeller. Eierlinja har vært en av de viktigste utjevnende tiltakene i det norske samfunnet de siste 50 åra. Den bør styrkes, ikke svekkes.

Åpenhet må gjelde begge veier

Det er lett å legge skylda på alt som er galt på en stor aktør. Obos bør ta til seg innspillene om at noen opplever styringsformen og organisasjonsformen som lite tilgjengelig, men som jeg har vist i denne teksten bør åpenhet gjelde begge veier. Mange av kritikerne meler egentlig sin egne, politiske kake. Det kunne med fordel vært bedre belyst.

Disclaimer

Til slutt en liten disclaimer: Konsernsjef Siraj var aktiv i KrF for 14 år siden, men har ingen rolle i partiet i dag. Undertegnede er venn med Siraj på facebook, men har kun en profesjonell relasjon og har kun møtt ham en gang, i forbindelse med en debatt om boligpolitikk i Oslo i en tidligere valgkamp. Vara til Oslo bystyre for KrF, Hans Olav Syversen, har permisjon fra stilling som jurist i Obos på grunn av jobb som statssekretær ved Statsministerens kontor. Han han har ikke vært konsultert eller involvert utarbeidelsen av denne teksten.