– Folk har en mer fleksibel arbeidshverdag, og ønsker mer fleksible billetter. Det er en veldig viktig sak, sier Jan Fredrik Lund, avdelingsdirektør i Statens vegvesen, til Avisa Oslo.

Han har ledet en arbeidsgruppe som den siste måneden har jobbet med anbefalinger for å sikre kollektivtransportens framtid.

Bakteppet er sviktende passasjertall, og at man er langt unna passasjernivået som var før pandemien. Ruters ferskeste tall viser at kun 81 prosent av passasjerene er tilbake på kollektivtransporten.

På oppdrag fra Samferdselsdepartementet har arbeidsgruppa kommet med en rekke anbefalinger – både på kort og lang sikt.

Arbeidsgruppa peker på at billettprisen kan variere gjennom døgnet, og om man bør innføre en makspris per døgn.

– Produktene og prisene må ha som mål å gjøre kollektivtrafikken konkurransedyktig, men samtidig sikre et best mulig inntektsgrunnlag slik at et stadig mer attraktivt tilbud kan finansieres, heter det i rapporten.

Elbilfordeler en utfordring

I tillegg til fleksible billetter, trekker Lund fram elbilfordelen.

– Noe av utfordringen er elbilfordelene. Vi mener at elbilen i praksis konkurrerer med kollektivtransporten i byområdene, i hvert fall slik situasjonen er nå, med mer hjemmearbeid, sier Lund.

– Er kollektivtransporten i akutt krise, eller er det mulig å rette det opp?

– Vi mener vel det siste, men samtidig er det en alvorlig situasjon. Man har mindre etterspørsel, og det er risiko for å få et redusert tilbud. Det kan skape en negativ spiral, som igjen gir et dårligere tilbud, sier Lund.

Inn mot neste budsjett

På kort sikt anbefaler arbeidsgruppa flere tiltak, som vil være mulig å gjennomføre på statsbudsjettet som legges fram i høst.

  • Videreføre et særskilt tilskudd til kollektivselskapene ut året, men endre det til en kompensasjonsordning for omstilling, i tillegg til en egen omstillingspakke i 2023.
  • Selskapene legger til rette for mer fleksible billettyper, som gjør at trafikken spres utover dagen.
  • Holdningskampanjer for å få flere til å reise kollektivt, sykle og gå.
  • Redusere elbilfordelene, spesielt i bomringen, kollektivfelt og ved parkering i byer.
  • Arbeidsgivere oppfordres til å sørge for insentiver slik at arbeidsreiser gjøres med kollektivtransport framfor bil.
  • Null moms på kollektivbilletter og skattefri billetter betalt av arbeidsgiver i jobbsammenheng.
  • Skattlegge fordelen når arbeidsgiveren dekker parkeringsplass.
  • Forsette bruken av byvekstavtaler og bypakker, i tillegg til å videreutvikle samarbeidet om takster og billetter mellom den statlige (eksempelvis jernbane) og fylkeskommunale kollektivtrafikken (eksempelvis Ruter).

Arbeidsgruppa peker på at de ikke vil at de som reiser med sykkel og til fots skal over på kollektivtrafikk. Det er de som kjører bil som må tilbake.

Biltrafikken er tilbake på 95,6 prosent av nivået fra før pandemien. For kollektivtrafikken nasjonalt er det nivået på 67,1 prosent.

– En del av dem som gikk over til andre transportformer enn kollektivt, og opplevde dette som gunstig, vil trolig fortsette med dette om det ikke settes inn virkemidler som motvirker dette. Et redusert kollektivtilbud etter pandemien vil gjøre det enda vanskeligere å få disse tilbake som kollektivreisende, heter det i rapporten.

Rapporten er nå mottatt av departementet.

– Vi må få folk tilbake til kollektivtransporten. Regjeringen står fremdeles ved målet om at trafikkvekst skal skje gjennom kollektiv, sykkel og gange. Dette jobber vi sammen med kommuner og fylker for å få til nå som vi er på vei ut av koronapandemien. Vi har også fått en fersk rapport med mange forslag til hvordan kollektivtransporten kan bli mer attraktiv for de reisende, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård i en pressemelding.