Gå til sidens hovedinnhold

Ny dom i større opprulling: Utenlandske kriminelle jobbet svart i politiets hovedkvarter

Med misbruk av navnet til en fotballspiller, brukte selskapet svart arbeidskraft til oppussing av Politidirektoratet.

Nettavisen: I mange år hadde nettverket fra Balkan svarte malejobber for blant annet offentlige oppdragsgivere, før skattemyndighetene og politiet begynte å ettergå dem.

Med fiktive fakturaer fra papirselskaper, på tilsammen 127 millioner kroner (ifølge Skatt Øst), ble arbeidene hvitvasket, mens de i realiteten ble utført av arbeidere uten kontrakter som fikk betalt svart med kontanter. I tillegg kunne bakmennene unndra store summer fra beskatning.

Nå er en av mennene i nettverket, en 40 år gammel mann fra Kosovo, dømt for grovt heleri, ved å ha bokført fakturaer på til sammen 7,3 millioner kroner fra fiktive selskaper som aldri utførte arbeidene de fakturerte for. Han er også dømt for urettmessig fradrag av 1,45 millioner kroner i moms.

Misbruker norsk tillitsbasert system

Den erfarne journalisten og forfatteren Einar Haakaas har skrevet boka «Svartmaling», om nettverk som utnyttet det norske tillitbaserte systemet til å snyte på skatten og utnytte håndverkere importert til Norge. Han har også holdt en rekke foredrag om temaet.

Da boka kom i 2017, ble det oppmerksomhet rundt de albanske kriminelle som hadde jobbet ulovlige i blant annet statsministerboligen og på slottet.

- Mange av disse personene hadde blitt etterforsket for lignende forhold tidligere, men saken ble henlagt i 2007. Etter dette utviklet de et nytt system som var tilsynelatende vanntett. Det slo imidlertid sprekker, da den såkalte «boblejakkemannen», som tok ut kontanter for bakmennene i systemet, ble tatt, forteller Haakaas, som beskrev nettverket i en Aftenposten-artikkel allerede i 2013.

Svartmalingen fungerte på følgende måte:

Ekte jobb, men falske personer

Vi tar utgangspunkt i den 40 år gamle mannen som nå er dømt i Oslo tingrett. Han eide Malerfirma Kelmendi ENK. I 2013 hadde dette selskapet oppdrag i blant annet Fridtjof Nansens vei 14 på Majorstua i Oslo, der Politidirektoratet holder til.

Kelmendi setter tilsynelatende ut noe av arbeidet til et annet selskap: Murmester Roberto Sergio Roberto Vitori. Dette selskapet fakturerer Kelmendi for 499.855 kroner for arbeid i Politidirektoratets bygning, ifølge en gjennomgang som Skatteetaten har gjort.

Murmester Sergio Roberto Vitori er en falsk identitet. Dette var angivelig en italiener, født i november 1981 og som kom fra byen Palermo til Norge for å jobbe. Den ekte Sergio Roberto Vitori, med samme fødselsdato, er brasiliansk fotballspiller uten tilknytning til Norge.

Likevel hadde den falske «Vitori» fått midlertidig norsk personnummer, blitt registrert i folkeregisteret og fått byggekort, som man må ha for å utføre arbeid på bygg i Norge. På falsk grunnlag fikk han også registrert firma med bankkonto i norske banker.

Selskapet er et typisk papirselskap, eller «uttaksledd» som skattemyndighetene har kalt dem. Kallenavnet er gitt fordi disse selskapene ble brukt til å ta ut kontanter. Ved bokettersyn i 2012/2013 fant skattemyndighetene ingen kostnader til kontor, utstyr, lønn, skattetrekk eller arbeidsgiveravgift i Vitoris regnskap. Det skal her nevnes at også en annen identitet var knyttet til selskapet som ansatt, men heller ikke den var ekte.

Vet ikke hvem som ble lønnet for arbeidet

Kelmendi betalte fakturaene, med moms, til konto tilhørende Vitori. På den måten kunne det se ut som om arbeidene i Politidirektoratet var utført av murmester Vitori mot oppgjør fra Kelmendi.

I virkeligheten er man ikke sikker på hvem som egentlig utførte, og ble lønnet, arbeidet.

Pengene ble tatt ut i kontanter fra Vitoris konto. Noe penger har trolig gått til å betale arbeidere som jobbet svart i Politidirektoratet. Andre penger har trolig beriket kriminelle bakmenn.

Akkurat hvor pengene gikk, er ukjent, men noen har altså utført arbeidet i Politidirektoratet, men dokumentasjon som timelister og skattekort eksisterer ikke.

Stort nettverk: Tre dømt tidligere

Dette er bare en av svært mange jobber som ble utført og betalt på samme måte.

Politiadvokat Kristine Olsen ved Oslo politidistrikt, som var en av to aktorer i straffesaken, forklarer det slik:

- Hovedpoenget er at de har fått et oppdrag som skal utføres. Deretter brukes det fiktive fakturaer som ikke gir et riktig bilde av hvordan arbeidene er utført. Fakturaene gir uttrykk for at det er underleverandører som har utført oppdragene, men når man ser nærmere på de angivelige underleverandørene, så har de ikke arbeidere til å utføre jobber. Arbeidet utføres dels av arbeidere som det ikke betales skatt og avgift for, dels av arbeidere uten arbeidstillatelse, sier hun.

Hun sier at tre personer har blitt domfelt i dette sakskomplekset tidligere.

I 2012 og 2013 kontrollerte Skatteetaten det de mente var et nettverk som bedrev økonomisk kriminalitet i maler-, murer- og renholdsbransjen i Oslo og omegn.

I det såkalte Zvonko-nettverket var det flere selskaper som benyttet seg av stråselskaper, blant andre Malerfirma Kelmendi ENK. Oppdagelsen av Zvonko-nettverket er beskrevet i Haakaas’ bok «Svartmaling». En bulgarer ved navn Zvonko drev i en kort periode et firma i Oslo, men valgte å flytte til hjemlandet. Det var tilsynelatende ingen aktivitet i firmaet i Norge, men i løpet av få måneder strømmet det millioner av kroner gjennom bulgarerens firma. Hensikten var hvitvasking ved hjelp av fiktive fakturaer ved bruk av bulgarerens firma og konto.

Ingenting tyder på at bulgareren har noe med det kriminelle nettverket oppkalt etter ham.

- Overførte 28,25 millioner til «uttaksledd»

«Skatteetaten har lagt til grunn at det i hele 2011 og 2012 ble overført til sammen 68 millioner kroner til mange ulike fiktive foretak med tilknytning til Zvonko Bygg, og at omfanget i perioden 2008 til 2013 var hele 127 millioner kroner» står det i dommen fra Oslo tingrett.

En av de antatte hovedmennene i nettverket, ble i 2016 dømt til fem års fengsel for å ha overført 28,25 millioner kroner til det såkalte «uttaksleddet».

Forfatter Einar Haakaas kjenner navnet til den domfelte i denne saken, og han er også omtalt i boka. Haakaas har brukt mange år på å dokumentere svartmalingen i Norge. Han startet med artikler for Aftenposten, blant annet denne fra Gjilaen i Kosovo, der mange av personene i nettverket har bygd seg store villaer.

En av de sentrale personene i det såkalte Zvonko-nettverket, Gani Zumberi, sa til Dagbladet i 2015 at skattemyndighetene bedrev heksejakt på ham og hans kolleger.

Malerservice Kelmendi var blant leverandørene til Malerservice Norge AS, som Zumberi var leder for. Han var forøvrig tiltalt i saken som Nettavisen her omtaler, men fikk gyldig frafall slik at hovedforhandling gikk uten han på tiltalebenken.

Les også: Derfor er mange kvinner utro: - I ettertid er det lett for meg å skjønne hvorfor jeg ble fristet (+)

Zumberi-saken berammet på nytt

Politiadvokat Olsen sier at saken mot Zumberi og en annen person, er berammet på nytt, fra 12. oktober til 6. desember 2021.

Han og hans to brødre har imidlertid fått store skattekrav. I 2015 tapte de et søksmål mot staten, der de motsatte seg et skattekrav på 150 millioner kroner (Aftenposten 2015).

Journalist og forfatter Haakaas sier til Nettavisen at Zvonko-nettverket var et av flere nettverk som bedrev økonomisk kriminalitet på arbeidere og skattebetaleres bekostning.

- Det var mange nettverk, og denne saken var typisk slik de holdt på, med en haug med falske identiteter og falske byggekort.

- Det har vært veldig lett å lure offentlige myndigheter, fordi systemet er bygget på tillit. Å opprette selskaper med falske identiteter har vært alt for enkelt, sier Haakaas.

Dømt 40-åring slapp fengsel

Mannen fra Kosovo i 40-årene er dømt for grovt heleri og svindel. Domstolen mener at han totalt fikk 59 fiktive fakturaer fra flere ulike selskaper, eller uttaksledd. Disse fakturaene var totalt på nærmere 7,3 millioner kroner inkludert merverdiavgift. Han har betalt vel 6,1 millioner kroner.

«Tiltaltes handling har tilknytning til et større nettverk med systematisk, omfattende og samfunnsskadelig kriminalitet, som også er vanskelig og ressurskrevende å avdekke og komme til bunns i for skattemyndighetene og påtalemyndigheten. Denne aktiviteten skaper også grunnlag for utnyttelse av svart og ulovlig arbeidskraft » står det i dommen.

Domstolen påpeker at handlingen har foregått over lengre tid, men at mannen har vært under betydelig innflytelse fra andre i nettverket. Oslo tingrett mener at handlingene i utgangspunktet skulle ha blitt straffet med tre års ubetinget fengsel, men fordi det har tatt veldig lang tid å få saken opp for retten fikk han betydelig strafferabatt. Blant annet fordi saken hadde ligget urørt hos politi/påtale i fire år.

Mannen ble istedenfor dømt til betinget fengsel i ett år og tre måneder.

Hans advokater, Kjell Dahl og Knut Brindem, sier til Nettavisen at deres påstand var full frifinnelse, og at de ennå ikke har tatt stilling til om dommen skal ankes.

- Saken er kompleks og gjelder gamle forhold. Dommen vil bli grundig gjennomgått og det vil deretter bli tatt stilling til anke, sier de til Nettavisen.

Frikjent

En annen mann i straffesaken ble helt frikjent. Også han en mann i 40-årene fra Kosovo. Mannen er i familie med flere av «kaksene» som hadde bygd hus i Gjilan i Kosovo.

Journalist Einar Haakaas sier at det er mange personer i nettverket som aldri har blitt straffet. Han tror ikke det har blitt bedre i dag, men tror at kriminelle har funnet nye måter og nye steder å skjule sin virksomhet i byggebransjen.

- Jeg tror de har funnet nye måter å lure på, og flyttet vekk fra søkelyset i hovedstaden, for eksempel til hyttebygging i den norske fjellheimen, sier han.

Den andre tiltalte i saken ble frikjent fordi domstolen mente at personen ikke var annet enn innehaver av selskapet på papiret, og at andre i realiteten styrte selskapet og sto for bokføringen.

- Alvorlig angrep mot velferdsstaten

Avdelingsdirektør Erik Nilsen sier han ikke kan kommentere spesifikke saker, men sier at kjøp av svart arbeid og svarte tjenester innenfor nevnte risikobransjer har vært en utfordring over mange år.

- Organisert skattesvik ved bruk av selskapsnettverk og fiktive fakturaer representerer et alvorlig angrep mot velferdsstaten. Slik økonomisk kriminalitet utfordrer tilliten til skattesystemet og utnytter sårbare enkeltpersoner og arbeidstakere.

- Skatteetaten legger ned en betydelig innsats i å bekjempe arbeidslivskriminalitet både gjennom egen aktivitet og samarbeid med andre etater, sier han.

Fremstår seriøse

Nilsen sier at andelen som oppgir at de kjøpe svarte tjenester går ned, og det i dag er mindre sosialt akseptert å innrømme kjennskap til og bruk av svarte tjenester, så er det fortsatt en stort problem.

- Vi har erfart at de kriminelle er svært endringsdyktige og har de senere årene sett at kriminaliteten i arbeidslivet stadig blir mer sammensatt og omfatter ofte flere former for lovbrudd.

- Over tid har vi sett at kriminelle virksomheter profesjonaliserer seg, ofte fremstår disse med et seriøst ytre. At aktører flytter sin aktiviteten mellom virksomheter for å unndra seg myndighetens oppmerksomhet er heller ikke ukjent for oss.

Kommentarer til denne saken