Stengte skoler og barnehager, avlysning av kultur- og idrettsarrangementer og nær full stans i serveringsbransjen. Med disse tiltakene klarte Norge i mars og april å slå hardt ned på virusepidemien, slik at antallet nye smittede falt drastisk inn mot sommeren.

Nå truer imidlertid en ny, og langt mer smittsom, variant av koronaviruset. Om denne varianten får fotfeste i Norge, vil selv ikke de strengeste og mest inngripende tiltakene i Norge i fredstid holde for å slå ned på smitten.

Effektiv smitte gir mindre effektive tiltak

– Hvis vi får denne varianten som den dominerende varianten – og det kan skje i løpet av en måneds tid – så må vi ha konstant lockdown bare for å unngå at dette viruset eksploderer og overbelaster intensivavdelingene. Det er det som skjer i London, sier informatikkprofessor Dag Svanæs ved NTNU.

Han forklarer at smittetallet, eller R, under nedstengingen i fjor vår var på 0,65 – altså at hver smittede person i snitt smittet 0,65 andre. Foreløpig data viser imidlertid at den nye virusvarianten er omtrent 70 prosent mer smittsom, og at de samme tiltakene derfor vil tilsvare et smittetall på omtrent 1.



Derfor, mener Svanæs, er det vaksinering som på lang sikt er det viktigste verktøyet mot pandemien, selv om dette må skje i kombinasjon med tiltak.

– Vaksinen kan imidlertid ikke redde oss i de kommende månedene. For å unngå at de nye mer smittsomme variantene tar over, bør vi allerede nå i januar og februar slå smitten meget langt ned gjennom en nasjonal hestekur. Da vil vi stå mye bedre rustet til å oppdage og eliminere de nye variantene i månedene fram til at alle som ønsker det har fått tilbud om vaksine. Med pandemier lønner det seg å være i forkant av problemene.

Flere må vaksineres

Samtidig kan den nye virusvarianten stikke kjepper i hjulene for den gjeldende vaksineringsplanen.

Infeksjonsmedisiner Arne Gunnar Hasle er en del av en norsk forskergruppe som har arbeidet med utviklingen av en covid-19-vaksine. De nye mutasjonene betyr at flere må vaksineres, sier han og viser til en e-postutveksling mellom ham og NTNU-professor Dag Svanæs:

– Nå regner man med at det holder at mellom 60 og 70 prosent av befolkningen er immune. Men hvis den nye mutasjonen er 1,5 ganger så smittsom som det opprinnelige viruset, vil det kreve at en større andel, nær 80 prosent, er immune.

Videre sier også Hasle at det viktige nå er å vaksinere folk så raskt som mulig, noe han har full tillit til at myndighetene gjør. Infeksjonsmedisineren ønsker ikke å uttale seg om Oslos nåværende vaksineringsregime er effektivt nok, eller om det finnes andre regimer som eventuelt ville vært mer effektive.

–Jeg er helt sikker på at myndighetene gjør det de kan for å få det raskt i gang. Det er komplisert fordi Pfizer-vaksinen må holde minus 70 grader. Slike superfrysere som de må oppbevares i, koster 150.000 kroner.

Det vil imidlertid bli lettere når vaksinen fra det amerikanske legemiddelselskapet Moderna kommer, ifølge Hasle, fordi den kan oppbevares ved vanlige frysebokstemperatur.

Vet du om det vaksineres i samme tempo som vi får tilgang på vaksinene, eller har vi flere vaksiner enn vi får brukt?

– De har kanskje ikke kommet ordentlig i gang. Det er ikke vaksinasjonskapasiteten som blir utfordringen her. Det er tilgangen på vaksinen som er den begrensende faktoren, mener Hasle, som sier det kan ta lenger tid til Norge får nok vaksiner enn antatt, fordi AstraZeneca-vaksinen riskerer å ikke bli godkjent.

Årsaken er at denne bare gir 70 prosent reduksjon i risikoen for å få covid-19, mens vaksinen til Pfizer og Moderna gir 95 prosent reduksjon, forklarer Hasle.