Gå til sidens hovedinnhold

Nei, vi bygger ingen racersykkelbane

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Oslo kommune har en visjon om å skape en sykkelby for alle. Dette betyr at alle skal kunne sykle trygt i Oslo, uavhengig av ferdigheter og alder. Likevel erfarer vi at enkelte er bekymret for at sykkeltilretteleggingen vil føre til flere trafikkfarlige situasjoner. En som nylig uttrykte denne bekymringen, er fiolinist og Frogner-beboer Arve Tellefsen, som protesterer mot «å lage hele Frogner til racersykkelbane».

I sitt innlegg skriver Tellefsen at sykkelfelt vil føre til høyere fart, og at dette vil gå ut over sikkerheten for de gående. I tillegg skriver han: «Syklistene kjører allerede overalt, i likhet med de motoriserte sparkesyklene, og et fåtall tar det ringeste hensyn til gående». Dette er imidlertid et av hovedargumentene for å etablere sykkelfelt, altså å skille de forskjellige trafikantene, og dermed øke trafikksikkerheten. Med egne sykkelfelt blir det færre syklende både på fortauet og i veibanen.

En sykkelby for alle

Oslo er en av Europas raskest voksende byer, og sykkelen utgjør en viktig del av fremtidens urbane transportløsninger. Derfor vedtok Oslo bystyre i 2018 at Oslo skal ha et sammenhengende sykkelveinett på totalt 530 kilometer. Vi planlegger for fremtiden, og må bygge løsninger som føles trygge også for de som ikke sykler i dag.

Les også

Slik markerer de seg mot sykkelvei-planene: – Sentral overkjøring

Tellefsen er hverken den eneste eller den første som stiller spørsmålstegn ved sykkelutbyggingen med argumenter som «det er ingen som sykler her», «gaten ved siden av er så mye bedre» eller «gata er god nok å sykle i». For dere som synes sykkelinfrastrukturen virker tilfeldig plassert - vær trygg - vi har en plan. Plan for sykkelveinettet i Oslo er et resultat av et grundig kartleggingsarbeid som tar hensyn til hvor folk sykler, hvor folk ønsker å sykle, og hvilke traseer som kobler sammen boligområder med steder folk ofte skal, for eksempel skolen, jobben, butikken eller togstasjonen. Selv om de nye sykkelfeltene ikke alltid henger sammen i begge ender, så inngår samtlige i Oslos plan for et sammenhengende sykkelveinett.

Trygghet har vært viktig i arbeidet med å planlegge sykkelveinettet. I en holdningsundersøkelse om sykling fra 2020 svarer kun ni prosent av byens innbyggere at Oslo er en bra by å sykle i for barn og eldre. Dette understreker hvor viktig det er å bygge trygge, sammenhengende og adskilte sykkelveier. Det at få sykler på en gitt strekning skyldes ikke nødvendigvis lite behov, men at strekningen føles utrygg slik den fremstår i dag. Av samme grunn er ikke det at enkelte syklister opplever dagens løsning som god nok et holdbart argument hvis vi skal bygge en sykkelby for alle.

Bedre sykkelkultur

Vi skal gi Tellefsen helt rett i at samspill i trafikken og god sykkelkultur er viktig. Vi mener imidlertid at selve grunnmuren for å kunne bygge god sykkelkultur er god infrastruktur. Det er ikke uten grunn at sykkelkulturen i København ofte blir trukket frem som et eksempel til etterfølgelse. I denne byen er nemlig også sykkelveinettet i verdensklasse. Ved å utforme gater og veier bedre bidrar vi til godt samspill i Oslo-trafikken.

Kultur handler selvsagt om mer enn bare infrastruktur. Sykkelveinettet er ingen racersykkelbane, og hver enkelt av oss må ta sitt ansvar og vise hensyn i trafikken. Skal Oslo bli en sykkelby for alle, så må alle være med og bidra.

Les også

Vil gi bydelsutvalgene makta over sykkelveier

Kommentarer til denne saken