På oppdrag fra justisdepartementet har Statsbygg presentert en ny nedskalert løsning med 214 fengselsplasser på Bredtvet og 76 på Ullersmo istedenfor det tidligere forslaget med 350 nye plasser på Bredtvet. Kriminalomsorgen som skal drifte fengselet, støtter forslaget om et nytt storfengsel på Bredtvet.
Men det nedskalerte forslaget holder ikke for naboene.
– Vi mener at selv den nedskalerte versjonen blir for stort, fordi det vil ta av grøntareal som vi trenger, sier Ringstad Schultz som bor på Kalbakken.
– Vi har ikke noe imot å ha et fengsel i nabolaget. Dette handler om å ta vare på grøntområdene, sier Cristina Olsgaard som bor på Veitvet.
– At det er grøntområde mellom barnehager, skole og boligområder er grunnen til at vi liker å bo her, sier Olsgaard.
Hun forteller også at nærskogen har et rikt dyreliv som de gjerne vil beholde.
– Denne skogen er bjørkeskog, og den bruker lang tid på å vokse seg stor og tett. Det er ikke bare å plante om. Du kan ikke så lett angre deg når det gjelder natur, sier Olsgaard.
Sammen med Caroline Ringstad Schultz er hun en av initiativtakerne bak støttegruppen Bevar Bredtvetskogen og oppropet mot fengselsplanene.
Oppropet har på kort tid fått over 1700 signeringer.
– Barnehager, skoler, turgåere og hundeeiere – alle bruker skogen mye. I pandemien blir vi i tillegg oppfordret til å ta vare på psykisk og fysisk helse og komme oss ut. Da er det veldig rart å skulle nedbygge et sårt tiltrengt skogsområde i byen, sier Ringstad Schultz.
Redd for å bli overkjørt
Statsbygg vurderer også rehabilitering av Oslo kretsfengsel på Grønland som en mulighet for hvor Oslos nye storfengsel kan være.
Bredtvet-planene møter motstand også fra bydelsutvalgene i både Bjerke og Grorud, og Plan- og bygningsetaten (PBE) i kommunen. Også Bymiljøetaten og Eiendom- og byfornyelsesetaten (EBY) skal ha frarådet utbyggingen.
– Vi mener en massiv motstand må tas med i betraktningen her, sier Ringstad Schultz.
Hun sier de er redd for å bli overkjørt.
– Det vanskeligste for oss er å henge med i prosessen, for vi vet ikke hva som skjer. Vi har bedt om å få være med i prosessen, sier Ringstad Schultz.
Kari Elisabeth Kaski gir ikke opp kampen mot storfengsel i naboskogen: – Nå må vi skape mest mulig støy
Selv om bevaring av skogen er det de anser som viktigst, trekker kvinnene frem flere argumenter for hvorfor de er imot utbyggingen. De frykter fengselet vil komme for tett på boligfelt, flombelysning døgnet rundt, at trafikken skal øke betraktelig og at barna skal miste sitt lekeområde.
– Det er ikke snakk om å gjøre noe på tvers av Oslo kommune sitt ønske, understreker Thor Kleppen Sættem, statssekretær for justis- og beredskapsminister Monica Mæland.
Han forteller at det siste som har skjedd i saken er at justisministeren og byrådslederen har hatt et møte.
– Ingen avgjørelser er tatt, og de er enige om å holde kontakten videre, sier Sættem.
– Hvorfor anser dere Bredtvet som en god plassering for nytt fengsel, tross motstand?
– Det er på grunn av tomtens form, grunnforhold og nærheten til både politi og domstolene. Mange varetektsfengslede gir behov for gode transportforhold. I tillegg er det viktig med gode muligheter for kollektivtrafikk til fengselet for besøkende og ansatte. Det er også en fordel at staten eier tomten, sier Sættem, og legger til:
– Bredtvet kommer også godt ut fordi det er mulig å samle Oslo fengsel for menn og kvinner og frigjøre plassen på Grønland til andre ting.
– På bakgrunn av tidligere uttalelser virker det som at Mæland mener at for å skape gode soningsforhold for kvinnene på Bredtvet så må fengselet utvides. Hvorfor er det slik?
– Dagens Bredtveit er et ganske slitent fengsel. Et av plussene med å få samle Oslo kretsfengsel og kvinnefengselet på Bredtvedt, er at det vil bli en ny bygning for kvinnene som soner der, og vi vil eventuelt at dagens fengsel skal gjøres om til administrasjon og felleslokale. Med et nytt bygg for kvinnene kan soningsforholdene bli bedre, svarer Sættem.
Olsgaard og Ringstad Schultz sier til Avisa Oslo at de er oppgitt over at området som eventuelt fjernes skal kompenseres med grøntareal, da de mener at det ikke er noe grøntareal å kompensere med.
Sættem sier at hvis det bygges ut på Bredtvet, så vil det gå mer tomteareal enn i dag.
– Da vil det tilbys å oppgradere grøntområdene som allerede er der, for å gjøre det mer attraktivt å bruke disse. Dette er en del av diskusjonen som går mellom byrådslederen og justisministeren. Det er uansett viktig at avgjørelsen blir til etter en enighet mellom Oslo kommune og justisdepartementet. Det er ikke snakk om å overkjøre kommunen, og derfor fortsetter vi diskusjonen for å ta gode valg for kriminalomsorgen, sier Sættem.
Kreative protester
Det neste steget for aksjonsgruppen er å legge frem innbyggerforslaget fra i fjor, for bystyret. Videre er de i gang med en ny underskriftskampanje som skal overleveres til justisministeren.
Bevar Bredtvetskogen oppmuntrer andre til å skape blest rundt saken. Koronasituasjonen tvinger dem til å tenke annerledes, og mye foregår på sosiale medier.
– Vi oppfordrer folk til å protestere på sin egen måte. Man kan gjøre mye når man protesterer som man ikke vanligvis forbinder med protest: Smile i protest, grille i protest, sjonglere i protest og så videre. Så kan man dele et bilde av sin variant under hashtagen bevarbredtvetskogen og #protesterpådinmåte, sier Olsgaard.
Idet intervjuet rundes av, kommer en dame bort til Olsgaard.
– Det er en kreativ aksjon dere har satt i gang, sier Mari Sanden.
Sanden pleier å plukke bær i skogområdet årlig og forteller at hun har engasjert seg i saken.
– Jeg har vært og tatt bilder. Jeg tenkte jeg skulle lage et innlegg til protestene, sier hun.