Gå til sidens hovedinnhold

Moskéleder om muslimhatet: – Norge er egentlig verdens beste land å bo i

Høyreekstremisme øker ifølge PST, og kommentarfelt bugner over av rasistiske ytringer. Ofte er det muslimer som blir skyteskiven. Hva gjør dette med unge innvandrere i landet?

– Det er grusomt å lese kommentarfeltene. Muslimhatet fungerer mot sin hensikt, særlig når det kommer fra folk i maktposisjoner. Det negative språket er veldig destruktiv, og bidrar absolutt ikke til integrering.

Det er en sterk norsk-muslimsk identitet og tilhørighet som er med på å motvirke utenforskap, mener Arshad Jamil.

Han er styremedlem og dialogansvarlig i Islamic Cultural Centre (ICC), moskeen som ligger midt på Grønland, med sitt kjennetegnende tårn som rager over hjørnet på Tøyenbekken.

Avisa Oslo møter Arshad Jamil i moskeen. Det er fredag, og om noen timer skal bønneteppet fylles med mennesker for den ukentlige fredagsbønnen «jumu'ah».

Jamil kom til Norge fra Pakistan som 13-åring.

Som en sentral skikkelse i ICC, og som medlem av ledergruppa i Muslimsk Dialognettverk, har han mange tanker om unge innvandrere i Oslo, og i landet for øvrig.

– Jeg tenker hver dag på hvor mye hat og gift som spres i samfunnet. Enkelte personer med maktposisjoner i samfunnet ødelegger veldig mye. Folk får mindre og mindre hemninger til å skrive rasistiske ytringer.

Selv forteller han at han har sluttet å se på nyheter sammen med barna sine.

– Man vet aldri hva som dukker opp. Tenk på barn og unge som ser på dette landet som sitt eget land, som er født her, og som bare får beskjed om å komme seg vekk hele tiden.

Etter å ha levd hele sitt voksne liv i Norge, har han selv kjent på krysspresset, forteller han.

– Når jeg er på et kjøpesenter i Pakistan, spør de meg om hvor jeg kommer fra før jeg rekker å åpne munnen min. Og så får jeg det samme spørsmålet i Norge.

LES OGSÅ: «Martin» (26) utsatt for åpenlys rasisme på vaksinasjonssenter: – Det får en til å føles seg så lite verdt

Rasismen gjenspeiler ikke virkeligheten

Hans største motivasjon i arbeidet mot et mer tolerant samfunn er sine egne barn, forteller han.

– Jeg vil at de skal føle seg både norsk og muslimsk. Utvanning av den etniske identiteten er veldig avhengig av hvor godt man føler seg velkommen i det norske samfunnet. Dersom rasistiske ytringer får mer plass i samfunnet, vil folk holde på sin etniske identitet lenger.

Det er spesielt barn og unge han er bekymret for.

«Jævla muslim»

«Kom deg tilbake til hjemlandet»

«Vi vil ikke ha sånne som deg her»

Kommentarfeltene til aviser og andre nettsteder fylles daglig opp med hatefulle, og ofte rasistiske, ytringer.

Hvilket inntrykk etterlater det mottakerne?

– Barn og ungdom med minoritetsbakgrunn sliter med det samme som andre unge, men i tillegg må mange takle rasisme, identitetskriser og krysspress.

Den digitale rasismen gjenspeiler ikke det samfunnet han lever i, forteller Jamil.

– Det er ganske bra her i Oslo, og Norge er egentlig det beste landet å vokse opp i, også som muslim. Når jeg ute og møter folk, så opplever jeg ikke angrepene.

Den digitale virkeligheten er annerledes.

– Ut ifra kommentarfeltene virker Norge som det verste landet. Dette er spesielt et problem for noen unge, særlig de som kanskje får store deler av sin informasjon fra nettet.

Overskrift

I Norge bor det i dag 997 942 innbyggere som enten er innvandrere eller som er norskfødte med innvandrede foreldre. Personer med bakgrunn fra vestlige land utgjør 408 563 personer av tallet, viser statistikk fra SSB.

Mange ikke-vestlige innvandrere har flyktet fra land preget av stor uro.

Jamil forklarer at Norge sammenfaller mer med islamske prinsipper enn mange av landene muslimer i Norge har sitt opphav fra.

– Så å si hele Midtøsten er basert på ikke-islamske prinsipper. Det er korrupsjon og diktaturer, og ingen integritet blant makteliten. I Norge har vi rettferdighet og likhet for loven, noe som også er grunnleggende islamske prinsipper.


Jamil trekker fram flere fellestråder:

– Kristne verdier er faktisk veldig like muslimske verdier. De bygger på samme stamfar, Abraham. Mange muslimer velger for eksempel å sende sine barn på kristne privatskoler.

Ønsker ikke «svenske tilstander»

For en liten stund siden hadde ICC besøk av Jon Helgheim, andrekandidat for Oslo FrP.

– Vi var helt enige om at ingen av oss ønsker «svenske tilstander» i Norge. Alle jobber for samme formål, ingen ønsker det.

Han legger likevel ikke skjul på at enkelte innvandrermiljøer skaper problemer i samfunnet.

– Det finnes en ukultur blant enkelte miljøer og enkelte familier, det er ikke noe å legge lokk på. Men folk med minoritetsbakgrunn er også veldig mangfoldig. Det er mange forskjeller i utdanningsnivå, bakgrunn, tenkemåte, og politisk ståsted.

At alle innvandrere ikke utgjør én homogen gruppe er det som er nøkkelen, ifølge Jamil.

– Om enkelte russ fester og ikke tar hensyn til koronarestriksjoner, så kan man ikke si at all russ er uansvarlig. På samme måte kan man ikke skjære alle unge muslimer under en kam.

Les også

Måtte ta pause fra sosiale medier etter å ha møtt på Stortinget: – Det har vært tungt

– Hvor mange kjenner du?

Hvor kommer alt hatet fra?

Jamil mener at det i det store og det hele handler om to ting:

At landegrenser viskes ut når det kommer til å spre konspirasjonsteorier og skadelig retorikk, og at enkeltpersoner ikke baserer meningene sine på egenopplevelser.

– Det er blitt enklere å smitte destruktiv retorikk og hatefulle utsagn på tvers av landegrenser. Jeg ser at enkelte innvandringsfiendtlige talspersoner ofte kopierer ting fra Danmark, for eksempel.

Han mener at man må komme seg ut av ekkokamre.

– Hvis du har fordommer mot en spanjol, møt en spanjol. Hvis du hater en pakistaner, møt en pakistaner. Lag din egen mening basert på dine egne møter, i stedet for å høre på alle andre.

Jamil tror det er lettere å ha innvandringsbakgrunn i Oslo, enn i andre deler av landet.

– Her kjenner man ofte noen som ser ut som meg. Likevel har jeg i ulike situasjoner møtt på flere etniske nordmenn som kommenterer at «men du er jo ikke som de andre, du snakker jo norsk» og lignende. Da tenker jeg, hvor mange andre som meg kjenner du egentlig på ordentlig?

Les også

Høyreekstrem trend bekymrer PST-sjefen – ti år etter Utøya

Da Erna dukket opp

Hatefulle ytringer og integrering går ikke hånd i hånd, mener Jamil.

– Alt er tilrettelagt her i verdens beste land, men vi må fortsette å jobbe med det.

Det er storsamfunnet som har det overordnede ansvaret for at enkeltpersoner ikke skal falle utenfor, forteller han.

– Samfunnet skal tilrettelegge, og deretter stille krav. Å være godt integrert er et indre driv som kommer av å føle seg inkludert. Man kan aldri tvinge noen til å integrere seg.

Dette henger tett sammen med identitetsbildet til den enkelte, ifølge Jamil.

– Hvis man skal unngå å falle utenfor samfunnet, unngå radikalisering eller å havne i kriminelle miljøer, så er det veldig viktig at unge engasjerer seg i noe, som idrett, religion eller frivillige organisasjoner. Det er med på å styrke identiteten. Det å klare å leve med ulike identiteter er det som alltid har vært kunsten.

Et godt eksempel på nettopp dette opplevde han i 2017:

I Valhall var han med på å arrangere en storslått id-feiring. Åtte tusen muslimer kom for å be id-bønn, og sammen med dem var en helt spesiell gjest:

– Vi inviterte Erna Solberg, og hun takket ja. Da var jeg så glad. Når min 11 år gamle sønn feirer id, samtidig som statsministeren er i samme rom og sier «eid mubarak», da kan han føle at han både er norsk og muslimsk samtidig.


Han har et ønske til dem som uttrykker hatefulle utsagn mot store innvandrergrupper.

– Kan vi ikke leve opp til de verdiene vi mener Norge er bygget på, som individuell frihet? Tenk deg om to ganger før du trykker enter. Er det virkelig det du står for? Er det virkelig det du mener?

Les også

Oslopolitiker om NRKs avpublisering: – Jeg blir krenket av dem som blir krenket

Kommentarer til denne saken