Det er Jødisk Museum i Oslo som omtalte dødsfallet først via sine nettsider.

Monica Aafløy Hansens familie bekrefter opplysningene overfor Avisa Oslo. De er kjent med publiseringen.

– Det er med stor sorg Jødisk Museum i Oslo og museets venneforening har mottatt meldingen om Monica Aafløy Hansens plutselige bortgang. Hun ble bare 54 år, skriver museet på sine Facebook-sider.

Etter det Avisa Oslo erfarer, fikk Hansen sterk hodepine fredag kveld. Da hun våknet neste dag var hodepinen enda sterkere. Hun kontaktet da legevakta i Tønsberg – der hun var på besøk – som rekvirerte en ambulanse som fraktet henne til Rikshospitalet.

Hun ble operert, men livet sto ikke til å redde.

Frivillig

Søndag kveld meldte Legemiddelverket om ytterligere to dødsfall blant pasienter med blodpropp på Oslo universitetssykehus etter å ha mottatt AstraZeneca-vaksinen. Legemiddelverket utelukker ikke at disse tilfellene kan ha en sammenheng med AstraZeneca-vaksinen.

Hansen var en av disse pasientene.

– Monica hadde nylig meldt seg frivillig til å hjelpe ved en av helsestasjonene i Oslo, og i den forbindelse ble hun vaksinert med AstraZeneca-vaksinen. I går ble det meldt om to nye dødsfall hvor denne vaksinen mistenkes å være årsaken. Monica var dessverre en av disse to, skriver museet.

Etterlater seg mor og bror

Hansen har i flere år vært medlem av venneforeningens styre. Hun hadde også ansvaret for museets nyhetsbrev, og hun skal ha vært godt synlig for museets besøkende.

Monica Aafløy Hansen har jobbet som journalist i ukebladet Hjemmet og som frilansjournalist.

Hansen etterlater seg en mor og en bror.

– Våre tanker går spesielt til dem, melder museet.

Fire vaksinedødsfall

Norge satte vaksinering med AstraZeneca-vaksinen på vent etter meldinger om et sjeldent sykdomsforløp hos enkelte som hadde fått vaksinen. Fra tidligere hadde to personer som har fått vaksinen i Norge, dødd.

Det er ennå ikke påvist en sammenheng mellom de alvorlige tilfellene av blodpropp og vaksinen.

– Vi har fått melding om to tragiske dødsfall ved Rikshospitalet, blant de fem pasientene som har vært innlagt med det spesielle sykdomsbildet, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket til NTB.

Legemiddelverket samarbeider med Det europeiske legemiddelkontoret (EMA) for å gjennomgå lignende bivirkningsmeldinger i andre deler av Europa. Folkehelseinstituttet har signalisert at det vil komme en avgjørelse om hvorvidt vaksinen kan tas i bruk igjen i Norge i løpet av kommende uke.

– Oslo universitetssykehus har sammen med andre universitetssykehus i Norge gjort voldsomme undersøkelser for å kartlegge disse hendelsene, og denne kartleggingen fortsetter, sier Madsen.

Til sammen har Norge oppdaget fire tilfeller hvor personer har dødd av blodpropp etter å ha fått AstraZeneca-vaksinen. De siste dødsfallene ble kjent søndag. Pasientene har hatt lavt antall blodplater og blødninger.

Flere andre land har rapportert om lignende tilfeller, og norske helsemyndigheter samarbeider med nordiske kollegaer, som gjør lignende undersøkelser. I tillegg kommer det informasjon gjennom Legemiddelverket og Det europeiske legemiddeltilsynet.

FHI varsler ny vurdering av vaksinen

FHI kommer fredag med en ny vurdering om veien videre for koronavaksinen fra AstraZeneca, som er blitt knyttet til sjeldne blodpropper og dødsfall.

– Noen av disse undersøkelsene er tidkrevende, men vi jobber så raskt vi kan. Det er viktigere med en riktig enn med en rask avgjørelse, skriver overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet (FHI) i en epost til NTB.

I forrige uke konkluderte EUs legemiddeltilsyn med at vaksinen er trygg, men norske myndigheter valgte å vente med å eventuelt ta vaksinen i bruk igjen. FHI-direktør Camilla Stoltenberg sa at det ville ta minst en uke før de konkluderer.

Aavitsland forteller at de nå arbeider langs flere akser.

Blant annet sjekker de Pasientregisteret, som dekker alle sykehusinnleggelser i Norge, for å se om det kan ha vært flere lignende tilfeller som er oversett.

– Vi samarbeider også med eksperter i blant annet blodsykdommer, immunologi og virologi for å forstå hva som er mekanismen bak denne sykdommen, og hvordan AstraZeneca-vaksinen eventuelt kan ha bidratt til hendelsene, sier han.

Flere spørsmål

Aavitsland opplyser at det er særlig tre svar de søker:

– 1. Er det virkelig økt risiko for denne tilstanden etter AstraZeneca-vaksinering? 2. Hva er i så fall årsaksmekanismen? 3. Er det i så fall noen faktorer hos pasientene (alder, kjønn, annen sykdom) som kan ha medvirket til tilstanden?

Foreløpig er det mange som har tatt første dose av vaksinen, og som lurer på hva som skjer med vaksinedose to. Dette er også et spørsmål FHI skal ta stilling til.