Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
«I Oslo blir hvert fjerde barn ikke lenger født», skriver overlege ved Kvinneklinikken på Ahus, Anne Eskild. Hun trekker frem at andre generasjon innvandrerkvinner, det vil si at de er født i Norge, har lavere fruktbarhetstall enn kvinner med norskfødte foreldre.
Jeg er glad for at andregenerasjons kvinner bryter kulturelle tradisjoner. Det er mange ulike grunner til hvorfor man ønsker færre barn, eller ikke ønsker å ha barn i det hele tatt.
Å føde barn er ikke høyt verdsatt. I Oslo blir hvert fjerde barn ikke lenger født
Familieplanlegging og utdanning
Kvinner med innvandrerbakgrunn fra tidligere generasjoner, mange husmødre, har vært mindre opptatt av utdanning. Min generasjon er motsatt. Kvinner ønsker å sikre sin framtid før dem tenker på å starte familie.
Dronning Rania fra Jordan sier det godt: «If you educate a woman, you educate a family, if you educate a girl, you educate the future.»
Før var familieplanlegging med partner og kunnskap om prevensjon ikke like god som i dag. For å si det forenklet, har mentaliteten vært: «De barna som kommer, kommer.»
Nåværende generasjonen har lært mye av mødre, bestemødre og tanter, men vet også at å ha mange barn uten familieplanlegging kan påvirke livskvaliteten. I min krets og blant familiemedlemmer er synet at å oppdra barn på riktig måte er viktigere enn å føde for å føde. Man må prioritere seg selv for å kunne tilby barnet en trygg tilværelse og høy livskvalitet.
Jeg skal være ærlig og si at jeg ser foreldre som ikke gir barn oppdragelsen de fortjener. Barn trenger ikke bare mat, tak over hodet, riktig utdanning og trygghet, men også tid, oppmerksomhet, emosjonell og psykisk tilstedeværelse, støtte og kontakt med foreldre, og gode verdifulle samtaler. Å få barn er et stort ansvar, og man må være klar emosjonelt for det før man tenker å starte en familie..
Delta i OsloDebatten
Har du en mening om denne saken, eller et annet tema? Send inn ditt debattinnlegg her
Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten.
Likestilling og valg av partner
Mange kvinner tar fullt ansvar for hjemmet, i tillegg til å jobbe fulltid. De gjør alt: Kjøre til barnehage/skole, kjøpe klær, lage mat, bytte bleie, mate barn, være med på aktiviteter, og passe på sine menn. Dette er et repeterende mønster jeg har sett i mange familier. Veldig få menn hjelper til i hjemmet.
Manglende likestilling kan være en hovedgrunnene til at kvinner ikke ønsker flere barn. Når de ikke får støtte fra mannen sin, blir kvinner redde for å ha ansvaret alene, og det lærer de spesielt etter at de har fått sitt første barn.
Kvinner i dag venter lenger med å gifte seg, noe som igjen forsinker prosessen med å få barn. Økende tall for skilsmisser fører også til lavere fødselstall. I noen kulturer ønsker ikke kvinner med innvandrerbakgrunn flere barn etter en skilsmisse, og det kan også være vanskelig for dem å finne en ny partner. Det er litt typisk at en ikke vil gifte seg med en partner som har barn fra før av.
Kvinner i min generasjon vil klatre oppover i karrierestigen, og får barn senere. Da rekker de ikke så mange før alderen er for høy, og komplikasjoner ved fødsel eller misdannelser hos foster lettere kan forekomme.
Basseng i stua, og to jordmødre på besøk- slik var Susannes (31) hjemmefødsel
Det er dyrt å ha barn
Uten tvil er dette et stort tema i disse dager. Ifølge Forbruksforskningsinstituttet SIFO koster babyen 43 440 kroner innen den fyller ett år. Frem til 18 år koster ett barn i underkant av 1,4 millioner kroner. Utenom kostnaden oppleves det kanskje som skummelt, særlig for innvandrerkvinner med traumehistorikk, å bringe et nytt liv til verden. De ønsker ikke å overføre samme smerte de levde med, til sine barn.
Å bringe et liv til denne verden er en veldig stor beslutning. Vi må respektere at andregenerasjons innvandrerkvinner - etterkomme - får færre barn enn førstegenerasjons innvandrerkvinner. Familie og miljø skaper et sterkt press, og det er ofte mye mas om når en skal få barn. Mas vil ikke gi en følelse av at det er selvbestemt, og det skaper stress rundt planlegging av barn.
Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten
Et tankekors at kvinner i denne byen knapt føder barn
Lite visste jeg at 25 år senere skulle jeg stå i de samme kampene som mine foreldre
En trist mor er ikke en voldelig mor
