(AVISA OSLO OG NORDRE AKER BUDSTIKKE): – Ved et slikt salg signaliserer leder av Arbeiderpartiet, Jonas Gahr Støre, som også er statsminister, at han er lite interessert i å ta vare på arbeiderbevegelsens kulturminner av nasjonal betydning spesielt, og dermed arbeiderbevegelsens historie, og å ta vare på nasjonalt verneverdige kulturminner generelt.

Det sier Tor Øystein Olsen, leder i Maridalens venner. Foreningen har hatt bruksrett på den såkalte Martinhytta i Maridalen siden 1998.

Men nå ønsker Arbeiderpartiet og LO selge hytta, som Arbeiderparti-legenden Martin Tranmæl fikk i 70-årsgave fra partiet, LO og det som da het Arbeiderbladet (nå Dagsavisen). Søknaden om å oppheve stiftelsen, for så selge hytta, er signert partileder og statsminister Jonas Gahr Støre samt LO-leder Peggy Hanssen.

Partene har allerede sagt opp leieavtalen med Maridalens venner.

– Det er synd at arbeiderbevegelsen ikke ønsker å ta vare på egen historie, men vi styrer verken eierskap eller bruk. Vi kan bare gripe inn dersom bruken går vesentlig på bekostning av kulturminneverdiene, sier byantikvar Janne Wilberg.

Hytta, som ligger idyllisk til ved Øvre Vaggestein en snau halvtime fra Oslo sentrum, ble tegnet av den kjente, norske arkitekten Knut Knutsen. Drøyt 70 år etter går Adis Jakupovic og Øyunn Rishøi Hedeman tur forbi.

– Det høres ut som kunne skjedd før i tida, sier Jakupovic da reporterne forklarer ham hyttas fortid som bursdagsgave.

Arbeiderpartiets partikontor ved Mari West skriver i en e-post til Avisa Oslo og Nordre Aker Budstikke at det kommet krav fra Oslo kommune om større oppgraderinger av hytta, blant annet renseanlegg for avløpsvann, og at Arbeiderpartiet ikke har mulighet til å finansiere dette. De har derfor sendt inn en søknad til Lotteri- og stiftelsestilsynet, samt Oslo kommune, og avventer svar fra dem.

Les hele tilsvaret fra Arbeiderpartiet lenger ned i saken.


Verneverdig og historisk

Hytta Jakupovic snakker om er ikke prangende. Faktisk er den såpass anonym at han og turkameraten Øyunn Rishøi Hedemann har gått tur i Maridalen flere ganger uten å legge merke til den.

– Jeg har gått forbi her mange ganger med faren min. Hvis jeg har lagt merke til hytta, så har jeg tenkt at den hører til nabogården, sier Rishøi Hedemann.

Men det mørkebrune, laftede bygget omgitt av grantrær, bregner og bringebærkratt har store arkitektoniske verdier, ifølge Byantikvaren, som vektlegger de usymmetriske hjørnesvillene som et uvanlig arkitektonisk trekk.


Samtidig framhever Byantikvaren hyttas kjeller i Ålesundsmur og saltaket opprinnelig dekket av skifer, og en «utpreget naturtomt» – med et ruvende lønnetre syd for hytta.

Da de førte opp hytta på gul liste over bevaringsverdige bygg i Oslo, vektla antikvaren imidlertid særlig hyttas historie. Dette i form av å ha vært tilholdssted for en av arbeiderbevegelsens fremste ledere.

– Burde kanskje komme flere til gode

Og da reporterne på stedet nevner at Arbeiderpartiet har planer om å selge bygget, synes Jakupovic at noe skurrer.

– Den burde kanskje ikke gå til en privatperson. Den burde kanskje komme flere til gode, sier han.

– Hvorfor tenker du det?

– Nå har du blitt en kritisk røst, skyter turmakker Rishøi Hedemann inn.

Den oppmerksomme påpekningen får Jakupovic til å le litt, før han svarer:

– Det ville vært i partiets ånd.

Martin Tranmæl regnes blant Arbeiderpartiets mest betydningsfulle politikere gjennom tidene. Les mer om han her:

Fakta om Martin Tranmæl

Martin Olsen Tranmæl ble født i Melhus i 1879. Han var maler og deretter journalist i Ny Tid, samt konstituert redaktør, før han ble Arbeiderpartiets partisekretær i 1918. Der markerte Tranmæl seg som en frontfigur for partiets revolusjonære fløy.

Han skulle imidlertid også fronte bruddet med kommunistene i 1923. I mellomkrigstiden var Tranmæl Arbeiderpartiets reelle leder. Han og hans meningsfeller endret partiets retning fra revolusjonært til å bli sosialdemokratisk.

Tranmæl var en kjent folketaler og agitator. Han var også avholdsmann og tok initiativ til å danne det første Arbeidernes Avholdslag.

Samtidig jobbet også Martin Tranmæl tett på andre historiske arbeiderpartipolitikere som Einar Gerhardsen og Haakon Lie. Innen journalistikken var Martin Tranmæl blant annet redaktør for Arbeiderbladet.

Kilder: Store Norske Leksikon

«En nøysom ungkar»

For å virkelig forstå betydningen av hytta, må man imidlertid reise noen år tilbake i tid.

I årboka Hytteliv, som ble skrevet av Stein Erik Kirkebøen og utgitt av foreningen Maridalens venner i 2020, skriver Kirkebøen om historien bak hytta.

Her kan man lese at Tranmæl var en ivrig friluftsmann som søkte seg til skog og fjell så ofte han kunne. Særlig besøkte han sin egen tømmerhytte på Sollerudskogen i Bærumsmarka.

Det ble imidlertid tyngre og tyngre for en aldrende Tranmæl å ta seg frem til hytta, så LO, Arbeiderpartiet og Arbeiderbladet bestemte seg derfor for å gi en ny, lettere tilgjengelig hytte til partiveteranen i 70-årspresang.

De fikk derfor bygget den såkalte Martinhytta, og overrakte denne til Tranmæl i 1953. Ifølge nettsidene til Maridalens venner var blant andre daværende statsminister Einar Gerhardsen til stede under innvielsen av hytta.

«Tranmæl, som var en nøysom ungkar, mente hytta var altfor stor og altfor flott for ham. Dessuten hadde han allerede ei hytte, hvorfor skulle han eie to?», heter det i boka.

Dermed ble det til at han overførte hytta til en stiftelse ved navn «Martinhytta i Kroken i Maridalen». Likevel hadde Tranmæl bruksrett på hytta helt frem til han døde. Her hadde han ofte besøk av mange av arbeiderbevegelsens fremste representanter, deriblant Einar Gerhardsen., som hadde et nært forhold til Tranmæl.

Hytta ligger kun en halvtimes kjøretur fra Oslo sentrum:

Byantikvaren: – Synd at arbeiderbevegelsen ikke ønsker å ta vare på egen historie

Byantikvar i Oslo, Janne Wilberg, bekrefter til Avisa Oslo at Martinhytta er ført på gul liste.

Gul liste er en oversikt over registrerte verneverdige kulturminner og kulturmiljøer i Oslo, med bygninger og miljøer en ønsker å bevare.

– Hytta tilfredsstiller våre vernekriterier og det var derfor selvsagt for oss å føre hytta på gul liste, sier Wilberg til Avisa Oslo.

Byantikvaren viser til at hytta er tegnet av Knut Knutsen, som hun beskriver som «en av våre fremste arkitekter fra etterkrigstiden». Knutsen tegnet blant annet Folkets Hus, Venstres hus og Norges ambassade i Stockholm.

– Den er spesialtegnet for og brukt av Martin Tranmæl, en av arbeiderbevegelsens fremste ledere på 1900-tallet. Dette i seg selv er med på å gi hytta svært høy kulturminneverdi. Hytta har klare objektkvaliteter og en interessant og moderne tilnærming til den tradisjonelle lafteteknikken. Hytta har ingen åpenbare svakheter og er godt egnet for videre bruk og til formidling av både arbeiderbevegelsens historie, men også friluftslivets økte betydning og hyttelivets fremvekst etter krigen.

Videre mener Wilberg at hytta fremstår som svært opprinnelig, både i eksteriør og interiør. Den ligger plassert i skogbrynet og er synlig over åpne enger og jorder i forkant, og bidrar til områdets miljøkvaliteter.

Slik svarer Arbeiderpartiet

Assisterende partisekretær Mari West svarer på vegne av Arbeiderpartiet.

– Er ikke Ap og Jonas Gahr Støre interessert i å ta vare på arbeiderbevegelsens kulturminner av nasjonal betydning, og dermed arbeiderbevegelsens historie – med bakgrunn i at partiet nå ønsker å selge denne hytta?

– Som et parti med 45 000 medlemmer i hele landet med ansvar for å gi samtlige tilbud om skoleringer og samlinger, anser ikke Arbeiderpartiet det som formålstjenlig å eie en hytte som ikke lengre brukes etter formålet.

– Etter terrorangrepet på Utøya og regjeringskvartalet 22. juli 2011 har Utøya blitt et enda viktigere sted for arbeiderbevegelsen å samles til politiske verksteder, demokratikurs og historievandringer. Dette er et samlingssted som i aller høyeste grad fyller målene Martin Tranmæl hadde for bevegelsen, og et sted vi ønsker å utvikle videre.

– Arbeiderpartiet mener at midlene som et eventuelt salg vil gi kan bedre brukes til andre formål i partiet som også oppfyller målene til Martin Tranmæl om å » ... skape et sted der arbeiderbevegelsens tillitsmenn kan komme sammen i ro og kameratslige former». De siste 30 årene har ikke dette målet blitt oppfylt gjennom hytta. Det er satt ned et eget avviklingsstyre som skal foreslå alternativ bruk av midlene som oppfyller Tranmæl sitt formål.

Oslo kommune har forkjøpsrett

– Er ønsket om å innløse festetomta med mål om å få mest mulig for eiendommen?

– Vi ønsker å eventuelt selge eiendommen med så få heftelser som mulig.

– Maridalens Venner opplyser at de blant annet har ordnet med tørrdo og nytt elanlegg i 2021 – for 180.000 kroner. Vil slike nyere utlegg bli tilbakeført til Maridalens venner ved et evt. salg?

– Dette er nødvendig vedlikehold som Maridalens venner i henhold til avtalen fra 1998 skulle bære mot vederlagsfri bruk av hytta.

Videre skriver West at partiet har hatt kontakt med både Lotteri- og stiftelsestilsynet og Oslo kommune, som besitter den nødvendig informasjon om eiendommen og hytta som står på den.

– Ved et eventuelt salg vil naturligvis Oslo kommune ha forkjøpsrett til eiendommen hvis de skulle ønske dette, skriver West.

Ønsket arbeiderbevegelsen-møtested

Avisa Oslo og Nordre Aker budstikke har fått innsyn i stiftelsesdokumentet til stiftelsen, der det heter at han ønsket å «skape et sted der arbeiderbevegelsens tillitsmenn kan komme sammen i ro og kameratslige former.»

Videre het det at stiftelsen skal ha et styre som består av én mann utsett av Sekretariatet i Arbeidernes faglige Landsorganisasjon (LO), én utsett av sentralstyret i Det norske Arbeiderparti og en fra Arbeiderbladet.

«Jeg ville sette pris på om formannen i LO, og i Partiet og redaktøren i Arbeiderbladet ville sitte i styret. Så lenge jeg lever, vil jeg gjerne være medlem av styret.», skrev han.

– Dette var jo folk som levde politikk. Også når de var på hyttetur. Noen viktige vedtak ble ikke fatta her på hytta, det var andre fora for det, men det ble diskutert, problemstillinger ble behandla og synspunkter ble meisla ut rundt peisen her. Sånn sett er det riktig å si at denne hytta har spilt en rolle i norgeshistorien, sa Rune Gerhardsen om hytta til Maridalens venner.

Interessen falt bort

Tranmæl døde 88 år gammel i 1967, men brukte hytta aktivt til det siste. Etter at han gikk bort, ble hytta mindre og mindre brukt av arbeiderbevegelsen, slik Tranmæl hadde sett for seg.

I 1979 tok Oslo Arbeiderparti over disposisjonsretten, og hytta ble innimellom brukt av fylkeslaget og av AUF. Etter hvert ble den imidlertid brukt såpass lite at Oslo Arbeiderparti inngikk en leieavtale med Maridalens venner i 1998.

Denne gikk ut på at organisasjonen fikk benytte hytta vederlagsfritt, mot at den dekket alle utgifter til løpende vedlikehold.

Tor Øystein Olsen, leder i Maridalens venner, opplyser at det per i dag er 640 medlemmer i Maridalens venner, men at de ikke har fri tilgang på hytta.

I følga Olsen har hytta blitt brukt til å avholde styremøter og andre aktiviteter, og ikke til privat bruk.

– Etter at Maridalens Venner fikk en ny leiekontrakt av Oslo Arbeiderparti 1998, så har det kun vært Maridalens Venner (og i samarbeid med andre) som har hatt ulike arrangementer der, bortsett fra en samling for Sosialdemokratisk forening i 1998, og ett møte for Korsvoll Arbeiderparti i 2010, om jeg husker rett, sier Olsen.

Oslo Aps nåværende leder Frode Jacobsen bekrefter at hytta ikke har vært i bruk i nyere tid.

– Ap har ikke brukt den hytta i de sju årene jeg har ledet Oslo Ap og heller ikke i de 25 årene jeg har vært medlem av partiet.

På spørsmål om hva han personlig synes om salget, sier Jacobsen at han tar eiers beslutning til etterretning.

Vil selge

Nylig besluttet partene at de ønsker å oppløse stiftelsen, «Martinhytta i Kroken i Maridalen».

Fra søknad om opphevelse av stiftelsen, sendt til Lotteri- og stiftelsestilsynet, signert av blant annet statsminister Jonas Gahr Støre selv, står det at det er samarbeidskomiteen, bestående av tillitsvalgte i Arbeiderpartiet og LO, vedtok dette i møte 13. juni i år.

Det går frem at det er ønske om å selge hytta så snart som mulig. Dette begrunnes med at det er kommet krav fra Oslo kommune om å etablere et nytt avløpsanlegg på eiendommen, samt å oppgradere det elektriske anlegget.

Utover hytteeiendommen finnes det i dag ingen resterende midler i stiftelsen, og stiftelsen har derfor ikke råd til å gjennomføre oppgraderingene, skriver partene.

– Inntektene fra salget vil gå til Arbeiderpartiet, og vil deretter brukes etter stiftelsens formål om å «skape et sted der arbeiderbevegelsens tillitsmenn kan komme sammen i ro og kameratslige former», står det blant annet i brevet til Lotteri- og stiftelsestilsynet.

Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) opplyser at de ennå ikke har rukket å svare på henvendelsen fra Ap, og at de etter planen vil gjøre dette senere i august.

Pressekontakt Jørgen Lie Furuholt sier videre at det ikke er avklart om fester har grunnlag for å kunne kreve innløsning av eiendommen:

– Dette, sammen med forhold som prissetting, er blant de spørsmålene vi vil vurdere. EBY har foreløpig ikke vurdert forkjøp av bygningene, hvis fester skulle ønske å selge eller overdra festeretten med bygninger.

Han legger til at det heller ikke er gjort noen prisvurdering av eiendommen, som er i overkant av 4500 kvadratmeter.

LES OGSÅ: