Gå til sidens hovedinnhold

Mener politikerne bommer i debatten om barns språkferdigheter: – Ensidig og unyansert

Språkforskere mener språkkartleggingen må innebære flere språk enn norsk, og vil ha mer fokus på å lære barn om flerspråklighet som en ressurs.

– Det er et veldig enspråklig fokus i denne debatten. Man må ikke tro at bare norsk er språk, og vi kan ikke bare teste barn i norsk.

Det sier professor emeritus i lingvistikk Hanne Gram Simonsen til Avisa Oslo.

Uttalelsen kommer etter at Høyres gruppeleder Anne Haabeth Rygg i forrige uke reagerte kraftig på at regjeringen ikke ønsker å kartlegge barns språklige ferdigheter før de starter på skolen.

– Når barn begynner på skolen uten å klare å skjønne hva læreren sier, skaper vi tapere fra dag én. Da kommer barn på skolen bare for å sitte å høre på et språk de ikke forstår, sa Rygg.

Førsteamanuensis i norsk Pernille Hansen og professor emeritus i lingvistikk Hanne Gram Simonsen mener imidlertid at hele debatten er unyansert og mangler kunnskap om flerspråklighet.

Les også

Ut mot nei til kartlegging: – En tragedie for skolebarn i Oslo

Umulig å vite

De to forskerne er henholdsvis tilknyttet Høgskolen i Innlandet og Universitetet i Oslo, og har forsket sammen på barns språkutvikling og flerspråklighet.

– I denne debatten ser jeg noe som slett ikke er uvanlig når politikere går ut i mediene og snakker om språkkartlegging i skole og barnehage: Nemlig at de setter likhetstegn mellom språk og norsk. Når de så sier at det er viktig med språkkartlegging, mener de egentlig at det er viktig med norskkartlegging, sier Hansen.

Problemet med dette, ifølge Hansen og Simonsen, er at stadig er flere barn i Norge og Oslo snakker et annet språk enn norsk med familie eller venner, og kan flere språk.

– Når vi da kun undersøker hvor gode disse barna er i norsk, finner vi egentlig ikke ut noe om språkferdighetene deres som sådan eller hva de faktisk kan. Vi finner bare ut hva de kan på norsk, sier Hansen og fortsetter:

– Når det kun kartlegges i norsk er det med andre ord umulig å vite om et barn bare har lite norskkunnskaper, eller faktisk har en generell vanske med språk som gjør at de trenger hjelp av for eksempel en logoped.

De to forskerne understreker at lite norskkunnskaper kan skyldes andre ting enn språkvansker:

– Barna kan for eksempel ikke ha vært lenge nok i Norge til at de har lært veldig mye norsk enda, men kunne mye på sitt eget språk. Da kan det i en kartlegging i norsk språk fremstå som at de har et språkproblem som de slettes ikke har, sier Simonsen.

– Og det er en helt annen type hjelp man trenger når du lærer norsk som andrespråk, enn hvis du har en medfødt vanske med å lære språk, fortsetter Hansen.

Ifølge førsteamanuensen gir heller ikke en slik kartleggingstest nødvendigvis et riktig bilde av hvor mye norsk barnet kan.

– Flerspråklige bruker hvert av språkene med ulike mennesker og til ulike formål. Derfor kan vi ikke de samme ordene på alle språkene vi kan. Språkkartlegging som ikke tar det innover seg, vil ikke nødvendigvis gi et riktig bilde av barnets språkkunnskaper.

Les også

Disse 6500 elevene får tilbud om gratis aktivitetsskole

Trenger å forstå mer om flerspråklighet

– Hva tror dere er grunnen til at politikerne ikke skjønner forskjellen på dette som dere snakker om?

– Det bygger jo på en ideologi om at norsk er språket i Norge, men det har aldri vært sant. Norge har alltid vært et flerspråklig land. Vi har et urfolk med flere egne språk, og har alltid hatt andre språk representert. Vi som er voksne i dag har imidlertid ikke lært om flerspråklighet i stor grad i skolen. Det er noe som blir gradvis bedre, men det gjør at vi rett og slett har et kunnskapshull, sier Simonsen.

– Jeg tror vi trenger å forstå mer om flerspråklighet, og dessverre har det store flertallet både på Stortinget, i bystyret og i andre styrende organer – norsk som morsmål og er majoritetsbefolkning selv. Da skal det rett og slett litt til for å klare å sette seg inn i hvordan det er å lære norsk som andrespråk, sier Hansen.

Hun poengterer samtidig at både henne selv og Simonsen har norsk som førstespråk og tilhører den samme majoritetsbefolkningen, men at de altså har brukt tid på å sette seg inn i situasjonen til dem som vokser opp i Norge med norsk som andrespråk.

Les også

Språk er nøkkelen for at barn skal lykkes

Feil i systemet

Simonsen mener det er noe ved hele systemet som er feil:

– Både i rammeplanen for barnehagen – som er det politisk vedtatte dokumentet som sier hvordan barnehagene skal drive – og i lærerplanen for skolen, står det at man skal hjelpe barn til å lære norsk og støtte utviklingen av morsmålet. Flerspråklighet skal være en ressurs, sier hun og understreker:

– Barn skal egentlig se at flerspråklighet er en ressurs for dem, og hele barnegruppen skal lære å se flerspråklighet som en ressurs. Men dette blir vanskeligere for både barnehagelærerne og lærerne å gjennomføre når det de hele tiden hører ovenfra, fra politisk hold, er at: «Norsk er viktig. Du skal lære norsk».

Les også

– Dette er oppskriften på å gjøre om videregående skole til barnehager

Ikke bare norsktest

Hansen understreker samtidig at de to ikke mener at det ikke er viktig å lære norsk. Poenget, mener forskerne, er at man ikke bare kan teste barna i norsk ved slike kartlegginger.

– Barn som vokser opp i Norge trenger kartleggingstester i norsk. Men det er også en del andre ting som er viktig. Og aldri har jeg hørt politikere gå ut i avisa og spørre om vi gjør nok for å sikre at barn vokser opp med å se flerspråklighet som en ressurs, sier Hansen.

– I Oslo er det mange barn av innvandrere. Kan det ikke da være en fordel å kartlegge deres kunnskap i norsk da?

– Jo! Men ikke bare norsk. språkene Vi må vite noe om helheten, sier Hansen.

De to forskerne etterlyser mer nyanse i debatten fra politikernes side, samt kunnskap om flerspråklighet og viktigheten i å støtte alle språkene.

– At man ikke hele tiden setter norsk som det viktigste språket. Vi er helt enig i at barna trenger å lære norsk i det norske samfunnet. Men hvis man skal drive med kartlegging for å hjelpe barna, må man faktisk drive med kartlegging av alle språkene deres og ikke bare norsken, sier Hansen.

– Med verktøy som er beregnet for dem og som gir gyldige resultater for flerspråklige barn. Det er stort behov for flere slike verktøy, legger Simonsen til.

Vil møte politikere

De to sier at de gjerne kommer på besøk til bystyret for å snakke mer om flerspråklighet.

– Hvordan vil dere beskrive politikernes fokus i denne debatten?

– Ensidig, enspråklig, det bunner faktisk i mangel på kunnskap og vi blir stadig overrasket over at de faktisk ikke tar inn at Norge er et flerspråklig samfunn og hva som kreves i et flerspråklig samfunn for at alle barn skal få det de trenger.

Les også

Oslo kommune får skarp skolekritikk av Statsforvalteren

Kommentarer til denne saken