«Et borgerlig budsjett som øker forskjellene» og hard kritikk mot «skattekutt til landets rikeste».
Ikke overraskende kommer det negative karakteristikker da Avisa Oslo spør SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski hva hun mener kan forbedres med den avtroppende regjeringens forslag til statsbudsjett.
Kanskje mer overraskende er det neste hun sier:
– Jeg er for å gi ros der det går an å gi ros. Det er et borgerlig budsjett som øker økonomiske forskjeller og er for dårlig på klima, men på miljøavgifter går det i riktig retning og de tar opp deler av SVs forslag om grønn folkebonus, der man tilbakebetaler økninger i miljøavgifter til folk flest. Vi har en bedre og mer sosialt rettferdig ordning, men det er et steg i riktig retning.
Tror ikke de ville gjort det i regjering
Rosen stopper imidlertid der. Kaski mener at steget i riktig retning er for lite og at Høyre-, Venstre og KrF-regjeringen aldri ville lagd et sånt budsjett om de ikke var på vei ut av kontoret.
– Den eneste grunnen til at Høyre-regjeringen har kunnet legge fram et statsbudsjett med denne klimapolitikken, er at de vet det ikke blir vedtatt og at de ikke skal forhandle med Frp, sier SVs finanspolitiske talsperson.
– Du mener det?
– Ja, fordi det de la fram i dag er på en del områder et godt stykke unna det de har lagt fram de siste årene. Særlig på miljøavgifter. Det har vært en for svak klimapolitikk i mange år, og det skyldes blant annet at Venstre og Høyre har vært nødt til å få flertall sammen med Frp, sier Kaski.
– Nå skal de ikke være i regjering og de trenger ikke danne flertall med Frp.
– Hvilke deler av klimapolitikken mener du at de ikke egentlig ville stått inne for hvis de hadde fortsatt i regjering?
– Økninger i CO₂-avgift og drivstoffavgiftene er endringer de gjør nå, men som de ikke er avhengige av å danne flertall med Frp. Det er ikke et borgerlig flertall i Stortinget for det statsbudsjettet de legger fram nå.
Kilder til AO: Disse er spilt inn til maktjobber for Senterpartiet i den nye regjeringen
Ikke noe taktikkeri
– Dette er ikke noe taktikkeri som Kaski prøver å fremstille det som. Det er en sterk fremoverlent klimapolitikk som vi har forplikta oss til både ovenfor FN i Parisavtalen og EU, svarer Ola Elvestuen i Venstre.
Han sier også at dette ligger i regjeringsplattformen fra Granavolden i 2019, og det er den som følges opp.
– Nå er det 2030-forpliktelsene som teller, en juridisk bindende forpliktelse, og enigheten med felles klimaprogram sammen med EU. De to innebærer at tiltakene må forsterkes. Det gjør vi i dette budsjettet og det må fortsette i årene fram mot 2030. Disse kraftfulle tiltakene som nå ligger i budsjettet er noe Venstre har jobba med i flere år.
Han sier også at testen for det nye flertallet blir når EU forsterker sine mål til neste år.
– Hvor sannsynligvis de norske målene vil forsterkes til 50 prosent reduksjon i klimagassutslipp. Det vil legge press på at dette vedtas i Stortinget, så vi ikke blir hengende etter. Og det er her de vil vise om de virkelig har vilje. For når det vedtas i EU må vi implementere og slutte oss til det med en gang, understreker Elvestuen.
Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) svarer følgende på e-post til Avisa Oslo.
– Med Venstre i regjering har vi økt CO2-avgiften hvert år, vi har fjernet unntak og kuttet utslipp. I år la jeg frem klimaplanen for de neste ti årene, og det viktigste virkemiddelet er å øke avgiften til 2000 kroner. Det gjennomfører vi i dette budsjettet. Det er tidenes største byks i CO2-avgiften, og helt avgjørende for å nå Norges klimamål.
Rotevatn svarer ikke konkret på kritikken fra Kaski, men kontrer ved å påpeke at SV har bidratt til å kaste dagens regjering og å sette inn Ap og Sp.
– Begge partiene har drevet intens valgkamp på billigere bensin og uthule CO2-avgiften. Jeg vil ønske Kari Elisabeth Kaski lykke til med å forhandle om statsbudsjettet med de to partiene, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.
Forutsetter klimasatsing fra Ap og Sp
Intervjuet med Kaski kommer samme dag som Høyres Mathilde Tybring-Gjedde gikk ut og advarte mot grå og lite visjonær klimapolitikk fra den kommende Ap-Sp-regjeringen.
Hun fryktet blant annet mindre støtte til kollektivtransport i Oslo, noe Aps Espen Barth Eide avfeide grunn til å uroe seg over.
– Manglende klimagjennomslag var en av grunnene SV oppga da dere gikk ut av regjeringssonderingene. Frykter du, i likhet med Tybring-Gjedde, at det kan bli dårligere klimapolitikk med Ap og Sp i regjering?
– Jeg forutsetter at Ap og Sp ser at klimapolitikken må styrkes. Budsjettet viser at gapene opp mot utslippsmålene fram mot 2030. Vi ligger dårligere an enn vi trodde, og det betyr at de må legge fram en tilleggsproposisjon med mer kraftfull klimapolitikk, svarer Kaski i intervjuet med Avisa Oslo.
Vil kompensere norske familier
Statsminister Erna Solberg mener på sin side at klimafokuset i budsjettforslaget er det sterkeste noensinne.
Konkret har regjeringen foreslått å økeCO₂-avgiften med nær 30 prosent. For bensinbiler økes avgiften med 41 øre, fra 1,37 til 1,78 kroner literen, skriver NTB. Ladbare hybridbiler får redusert særfordel, mens CO₂-komponenten i engangsavgift for personbiler økes.
Solberg har samtidig lovet at norske familier vil bli kompensert med andre lettelser.
– Vi kompenserer med pendlerfradraget, som blir sterkest for de som bor i distriktene. Vi kompenserer gjennom forsikringsavgiften, som blir lavere for alle. Og så senker vi elavgiften med 1,55 øre, som betyr at det blir en kompensasjon til alle i Norge. Hvis du ser på gjennomsnittsøkningen for en familie, så er det nok i overkant kompensasjon for dette, sier Solberg, ifølge NTB.
Hardt ut mot byrådets budsjettforslag: – Matcher dårlig med slagordet om en «by med plass for alle»
