Gå til sidens hovedinnhold

Mehran (33) var elleve år da han kom til Norge. Slik ble han unik i norsk fotball

Mehran Amundsen-Ansari har minoritetsbakgrunn og lederjobb i toppen av norsk fotball. – Jeg har jobbet steinhardt for å komme dit, sier Vålerengas salgssjef.

Dressjakken med den broderte Vålerenga-logen sitter som støpt. På telefonen tikker det stadig inn nye anrop fra potensielle kunder, samarbeidspartnere og sponsorer.

Det er som vanlig en hektisk dag for Mehran Amundsen-Ansari. Salgssjefen har alltid mange baller i lufta, men det er akkurat det han trives best med.

– Det er mange som pleier å si at jeg har mark i rumpa. Jeg klarer aldri å sitte stille, sier han til Avisa Oslo og ler.

Amundsen-Ansari er et unikt tilfelle i norsk toppfotball: Han er noe så sjeldent som en med minoritetsbakgrunn i en lederstilling. Veien dit han er i dag har vært lang.

Unik reise

I 1998 kom han som 11-åring med resten av familien til Norge. De flyttet fra millionbyen Teheran i Iran til Nesbyen i Hallingdal. Amundsen-Ansari kunne ikke ett ord norsk eller engelsk. Det latinske alfabetet var også helt ukjent for ham.

– Jeg husker det som om det var i går. Det var en utfordring, mimrer han.

Men på to år fikk familien oppholdstillatelse. Deretter ble Løten utenfor Hamar neste stopp. Der kom Amundsen-Ansari til et svært inkluderende miljø, hvor han i løpet av kort tid ble integrert for fullt gjennom idretten.

– Det var gjennom idretten jeg fikk venner og lærte språket. Uten det hadde jeg aldri vært her jeg er i dag, forteller han.

Etter videregående skole jobbet han åtte år i telefonibransjen. Så ble han spurt om han ønsket å være sportssjef for Løten FK på frivillig basis. Det var en utfordring han ikke kunne si nei til, og i løpet av få år hjalp ham klubben opp flere divisjoner i seriesystemet. På Hamar begynte det å svirre rykter i miljøet om en svært ambisiøs og målrettet mann.

Vålerenga-supporter

Da Amundsen-Ansari egentlig skulle gi seg med fotballen og satse alt på telefonijobben, ringte telefonen: HamKam, Hamars flaggskip, ønsket ham i administrasjonen. Etter tre år med iherdig arbeid og gode skussmål ble det inngangsbilletten til enda større oppgaver.

Helt siden Amundsen-Ansari var på en Vålerenga-kamp i barndommen, har Oslo-klubben vært den store drømmen. Han har hele tiden følt at klubben representerer alle de samme verdiene han selv står for. Siden 2009 har han bodd i byen, selv om han måtte pendle til Hamar.

Våren 2020 fikk han jobben som salgssjef i Vålerenga – 20 år etter at han kom til Norge.

– Jeg har ikke noen formell utdannelse innenfor området, men jeg har jobbet steinhardt for å komme dit jeg er. For meg har det alltid handlet om at alle er like mye verdt. Det skal ikke ha noe å si om du er nordmann, har utenlandsk bakgrunn, hvilket kjønn, hva slags legning eller eventuelle funksjonsnedsettelser du har. Er du flink i jobben, skal du bli målt på det, forteller Amundsen-Ansari.

Saken fortsetter under bildet.


Minoritetsbakgrunn og fotball

Amundsen-Ansaris historie er unik. En gjennomgang Avisa Oslo har gjort viser at Amundsen-Ansari vil være den eneste som har minoritetsbakgrunn i administrasjonen i en eliteserieklubb i norsk fotball – altså i en stilling som ikke er direkte knyttet opp mot sport. Ravi Borgen-Chandarana (salgssjef i Sarpsborg 08) har en tilsvarende rolle, men forlater jobben i slutten av mars.

Lillestrøms sportssjef, Simon Mesfin, har også minoritetsbakgrunn, men jobber til forskjell med det sportslige i klubben.

– Her har ikke idretten vært flinke nok. Lederkandidatene er der, men det er lett å fortsette i samme spor som før og velge personer med tradisjonell norsk bakgrunn for dem som ansetter. Jeg tror det er positivt for alle virksomheter å tenke litt utenfor boksen og ha folk med ulike bakgrunner og verdier også i lederstillinger. Det viktigste er at den beste kandidaten får jobben uavhengig av bakgrunn, sier Amundsen-Ansari.

Norsk Toppfotball (NTF) driver nå aktivt med å rekruttere flere med minoritetsbakgrunn inn i norsk fotball. Pål Breen, kommersiell leder i NTF, har gjennom årene vært som en mentor for Amundsen-Ansari.

Breen husker godt en episode da de møttes under en samling i 2018. Da sa Breen: «Fortsett den gode jobben du gjør i HamKam, så er du i Eliteserien og Vålerenga før du aner det». To år senere var det nettopp det som hadde skjedd.

– Mehran var en jeg hadde kjempetro på. Det var derfor jeg prøvde å gi ham litt råd og hjelpe ham videre, sier Breen.

Les mer om NTFs arbeid lenger ned i saken.

Les også

Slik ble Oslo-klubben «Norges viktigste»

Vålerenga står i front

Helt siden «Vålerenga mot rasisme» ble etablert i 1996 har inkluderings- og integreringsarbeid vært høyt prioritert i klubben. I dag er det over 70 nasjonaliteter i klubben.

Også gjennom stiftelsen «Vålerenga Samfunn» jobber Oslo-klubben aktivt for kampen mot rasisme og at alle uansett bakgrunn og kjønn skal få like muligheter.

Et bevis på klubbens innsats er hvordan Vålerengas kvinnelag nå er best i Norge med et lag bestående av en rekke nasjonaliteter. For få år siden tok klubben til orde for å skape en ny storhet også på kvinnesiden. Denne sesongen toppet det seg med både serie- og cupgull, mens herrelaget tok bronseplass og kvalifiserte seg til spill i Europa i 2021 med over 42 prosent egenutviklede spillere i klubben. Det viser at det gror godt.

– Kunne Vålerenga gjort mer for å inkludere flere med minoritetsbakgrunn i støtteapparat og lederstillinger i klubben?

– Nå er kanskje Vålerenga best i klassen på det området, men vi kan som resten av norsk idrett bli flinkere. Vi har flere med minoritetsbakgrunn i ulike roller i klubben med blant annet Mohammad Dajani (Palestina) som er fysisk trener. Vi har verdens beste rekrutteringsarena med tanke på alle nasjonalitetene medlemmene våre representerer. Jeg har god tro på at det er fremtidige ledere blant dem, men da må alle som tar beslutninger være bevisste når de rekrutterer internt og eksternt, sier Amundsen-Ansari.

– Rettmessig blitt utfordret på arbeidet

En undersøkelse NRK gjorde i fjor høst viste samtidig at det er få med flerkulturell bakgrunn blant ansatte og styremedlemmer i Norges Fotballforbund (NFF).

Totalt er det 15 av 412 med flerkulturell bakgrunn, skrev NRK i november.

Nylig publiserte Avisa Oslo en sak om inkluderingsarbeidet Tøyen Sportsklubb har utført de siste årene. Klubben har blant annet fått tilnavnet «Norges viktigste klubb». I den sammenheng påpekte Berit Kjøll, president i Norges idrettsforbund (NIF), at man er nødt til å jobbe mer med inkludering av personer med minoritetsbakgrunn i idretten.

– Vi i norsk idrett er også rettmessig blitt utfordret på arbeidet med å inkludere mennesker med minoritetsbakgrunn, både som utøvere, som frivillige og som ledere. Tøyen Sportsklubb holder til i et område med mange innvandrere og viser i praksis at idretten kan lykkes og lykkes godt overalt. Mine besøk i Tøyen Sportsklubb gjør meg både stolt og glad over alt det flotte arbeidet som gjøres for mangfold og inkludering i norsk idrett, sa hun.

Saken fortsetter under bildet.

– Rasisme går begge veier

Amundsen-Ansari er ikke i tvil om at idretten er på rett vei. Likevel opplever han at eksempelvis rasismeepisodene i Eliteserien i fjor viser at det fortsatt er en lang vei å gå.

– Du finner rasisme overalt, det er vanskelig å komme seg helt unna det. Men det handler om hvordan man jobber med og mot det. Jeg kjente veldig på episodene i Eliteserien i fjor, sier han.

Personlig er det særlig én episode Amundsen-Ansari husker spesielt godt fra eget liv.

– Da jeg giftet meg, tok vi hverandres navn. Det er hvordan jeg fikk Amundsen i navnet mitt. Jeg husker en gang jeg ringte til en taxi og sa «det er Amundsen som ringer». Da jeg satte meg i taxien kom det fra sjåføren: «Men du er jo ingen Amundsen». Han innså fort at kommentaren var litt for drøy og forsøkte å le det bort etterpå, men det er en episode som vil sitte fast i hodet mitt resten av livet, sier 33-åringen.

Han har derimot også opplevd at rasisme går andre veien: Der personer med flerkulturell bakgrunn hetser etniske nordmenn. Det mener Amundsen-Ansari er viktig ikke å glemme.

– Jeg har hørt folk si «jævla nordmann» eller «jævla potet». Det finnes rasisme begge veier. Jeg synes også det er veldig trist når «rasismekortet» blir dratt opp for fort uten grunn, for eksempel når en dommer blir kalt rasist fordi han blåser et frispark. Hvorfor skal ikke det bli slått hardt ned på? Det er også et viktig tema når man er inne i en slik debatt, sier han.

Les også

Lyn fyller 125 år: Dette er klubbens 15 beste spillere noensinne

NTF: – Skal speile samfunnet

Norsk Toppfotball er interesseorganisasjonen for alle de 32 klubbene på de to øverste nivåene i norsk fotball. For organisasjonen har inkludering og integrering vært en viktig del av deres arbeid.

– Blant spillerne er det mange som har minoritetsbakgrunn. Vi mener at klubbene er særdeles flinke til å inkludere spillerne i klubben og lokalsamfunnet. Vi oppfordrer klubbene våre til å speile lokalsamfunnets sammensetning inn i klubben på alle nivåer, sier Breen.

I dag har NTF tre av elleve ansatte med minoritetsbakgrunn. Breen minner også om at flerkulturelle er godt representert blant utviklingstrenerne i de ulike eliteserieklubbene. I lederstillinger og styreverv påpeker han derimot at det fortsatt er en betydelig jobb å gjøre for idretten.

– Uavhengig av kjønn, farge eller legning handler det om å ha troen. Stå på, vær ærlig og engasjert, så kommer du langt, sier han.

Kommentarer til denne saken