Arkitekturhistorien sluttet med modernismen. Jeg tror jeg vet hvorfor.

Og jeg vet hvorfor jeg er mer glad i København enn i Oslo, selv om Oslo faktisk er min fødeby.

Under en ferie som har gått fra by til by i Europa ser jeg enkelte åpenbare fellestrekk: Jeg trives i byer der bygningene ikke har mer enn fire etasjer. Byer hvor fasadene er detaljerte og varierte. Byer der vinduene har omrammede og inntrukne glassflater.

Takutspring gjør at jeg trives. Og i de byene hvor gatene har gode siktelinjer, trives jeg. For ikke å snakke om byene med gode, lyse og levende byrom.

Hvor er inngangen?

Skalaen på modernistiske bygg er som oftest monstrøs kontra den humane skalaen, og bygningene er ikke relatert til miljøet rundt. Det er sterilt, monotont og livløst. All utsmykning er fjernet, og til og med det praktiske takutspringet blir utelatt. For å forstå på hvilken side av bygg man skal gå inn, må man se etter køen. Bare se på MUNCH, Astrup Fearnley og Nasjonalmuseet, eller kommende Quality hotell planlagt på Hasle.

Hvorfor er noen byer blitt så trivelige?

Det er flott at Oslo igjen har fått en debatt som tar for seg nabolag og bokvalitet. Jeg er helt sikker på at gode byer og gode byrom stimulerer til god mental helse og trivsel for innbyggerne. Trivsel er nøkkelordet for meg som interiørarkitekt. Derfor brenner jeg for gode byrom og trivelige leiligheter.

Den danske arkitekten og byplanleggeren Jan Gehls ideologi om byplanlegging har ligget til grunn for Københavns omdanning, med bilfrie soner og større plass for fotgjengere og syklister. Hans tankegang er blitt fulgt opp i, blant annet, New York, Sydney og den italienske byen Siena.

Hvorfor er disse byene blitt så trivelige? Jo, fordi Jan Gehl ikke bare har tatt utgangpunkt i biltrafikken, men i personer til fots og deres opplevelse av byrom.

De lar utbyggerne råde

Hvorfor er det så vanskelig for våre byplanleggere å akseptere det? Hvorfor kan de ikke ta i bruk eksisterende forskning og litteratur? Hvorfor er de som strutsen? De stikker hodet i sanden og mener åpenbart at dette ikke gjelder dem og oss, selv om det motsatte er bevist i byer som vi gjerne vil sammenligne oss med.

Det er som om de mener at vi fortsatt kan bygge høyhus og rendyrke den dystre modernismen. Og likevel vel opprettholde god urban kvalitet. Som de eneste.

Sannheten er at utbyggerne fortsatt har makten. Det har de i kombinasjon med at samtidens arkitekter har modernistisk skolering. Det er ekstremt farlig. Farlig er det også at utbyggerne ligger 20 år bak de sosiokulturelle svingningene. Dermed prosjekterer, tegner og bygger de nøyaktig likt sist solgte prosjekt, uten å bry seg om utviklingene i samfunnet.

Med utgangspunkt i en utdatert skolering, tegner de prosjekter på sparebluss. De tegner rette vinkler, flate tak og fasader uten utsmykking og detaljering. Bare se rundt deg, så forstår du hva jeg snakker om.

Les også

Innsiden av kaninburene er og blir en katastrofe

Modernistisk ideologi

Kulturhistorie og ikke minst kunsthistorie er så spennende, fordi alt hele tiden er i utvikling. Det er ikke arkitekturen. Den egentlige skylden ligger hos politikere og byplanleggere fordi de lar utbyggerne råde grunnen.

Man kan spørre seg hva som gjorde at arkitekturhistorien sluttet med modernismen? Årsaken er rett og slett at modernistisk ideologi holder arkitektene tilbake.

Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten

Les også

«Jøss, er dette Oslo?»

Les også

Oslos lillebror bygger mer av det folk ønsker seg. Får vi til det samme?

Les også

Disse områdene i Oslo gjør folk lykkeligst

Les også

Oslo trenger flere rimelige boliger. Det gir ikke høyhusene