Totalt har eiendomsselskapet levert 1,4 milliarder kroner til Oslo havn de siste snaue tjue årene.

Selskapet har utviklet store deler av tomtene langs Oslofjorden i Bjørvika. Og de er ikke ferdige ennå: Grønlikaia og Filipstad står for tur.

– Det er veldig gøy at pengene vi tjener på dette får en ny runde, og blir brukt på en måte som også har effekt for både klimaet og byens befolkning, sier administrerende direktør Kjell Kalland i Hav Eiendom til Avisa Oslo.

Pengene går til å modernisere og effektiviserer Oslo havn.

– Å frakte varer med skip er mer klimaeffektivt enn transport med trailere. Utbygging og modernisering av Sydhavna gjør oss i stand til å håndtere flere containere og annet gods som kommer sjøveien, noe som igjen sørger for store utslippskutt i transportsektoren, sier Ingvar M. Mathisen, havnedirektør i Oslo.

– Endret seg kraftig over tid

For å nå dette målet trengs det investeringer i kraner, toglinjer og annen infrastruktur. En betydelig del av havna skal også elektrifiseres.

– Målsettingen med dette er å gi havna mulighet til å modernisere. Den muligheten hadde vært mye mindre uten disse pengene. Foreløpig har det vært 1,4 milliarder til denne moderniseringen og komprimeringen av Oslo havn i sydøst, sier Kalland.

Kalland peker på at interessen for Bjørvika, hvor Hav Eiendom leier ut mange næringslokaler, har eksplodert siden han inntok sjefsstillingen for fem år siden.

– Vi ser at aktiviteten på sjøfronten øker. Da man begynte med Bjørvika, lå det litt utenfor sentrum. Aker Brygge og Tjuvholmen var de hotteste stedene i Oslo, både med tanke på boliger og næringsliv. Det har endret seg ganske kraftig over tid, sier Kalland.

– Evighetsperspektiv

Selv om de fleste tomtene nå er bygd ut, forventer Hav eiendom store inntekter fra utleie i årene som kommer. Utbyttet skal ikke stoppe opp.

– Noe av hensikten for oss med næringseiendommer og utleie av dem, er at det skal være en løpende inntjening i et tilnærmet evighetsperspektiv. Vi har et veldig langt perspektiv på mye av det vi bygger. Gjør vi noe dårlig når vi bygger, får vi smellen om 5–10 år. Det vil vi ikke ha, sier Kalland.