Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Selve bemanningsbyråbyrået opplevde hun som redelig, og hennes erfaring med om lag 30 barnehager, både kommunale og privateide over en periode på 13 måneder, gav henne mange erfaringer å vokse på.
Det siste oppdraget derimot, hos en stor, kommersiell aktørs såkalte konseptbarnehage, satte virkelig en stopper for planene om å gå videre med en utdannelse innenfor barnehagepedagogikk.
Delta i OsloDebatten
Har du en mening om denne saken, eller et annet tema? Send inn ditt debattinnlegg her
Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten.
Gleden var kortvarig
Hjemmesiden til konsernet er en drøm: Glade barn avbildet i flotte, naturskjønne omgivelser og alt en forelder kan ønske seg av opplevelser og omsorg, og selvfølgelig også pedagogikk. Blant salgspunktene er gode måltider bestående av smakfulle, økologiske og lokale matvarer. Så langt, så himmelsk godt!
Min bekjente begynte som vikar i småbarnsavdelingen 1-3 år, og så frem til å bli ordentlig kjent denne gangen med barna, og med de andre ansatte. Gleden var kortvarig.
De aller fleste som jobbet i barnehagen hver dag var i tidlig 20-årene, de fleste ufaglærte, og flere midlertidig ansatt som bemanningsvikarer. Blant gruppen 1-3 år er bemanningsnormen én ansatt per tre barn, mens min bekjente opplevde at den altfor ofte lå under normen. Bemanningspress på flere avdelinger ble håndtert med å sende personalet rundt omkring i avdelinger for å tette hull.
Ved hentetid etter klokken 16.15 kunne en ufaglært 20-åring stå igjen med seks-syv barn, fordi halvparten ikke ble hentet før nærmere 17.00.
Fikk endelig tilbud om plass i barnehagen på Carl Berner - det var bare et problem
Svaret er ikke enda flere private barnehager
Barn i 1-3-årsgruppen trenger mye fysisk og psykisk støtte fra mange nok voksne med fagkompetanse, og en god faglig ledelse. Fire voksne per 12 barn kan høres mange ut, men en flokk er krevende å passe på. Virkeligheten i konseptbarnehagen var preget av overbelastning og pedagogisk leder måtte bruke mye av tiden sin til bemannings-problematikk på denne og flere andre avdelinger.
Private, ideelle, ikke-kommersielle barnehager, hvor overskudd føres tilbake til drift er velkommen. Det som må ut av bildet er de kommersielle, som må drive med markedsføring og bemanningskutt.
Miljøet var preget av spenning og misnøye blant den alltid-for-liten personalgruppen. En tilsvarende misfornøyd barnegruppe, for det meste fulltallig, kjedet seg, ble destruktive og utagerende, eller usikre og krevende. På det verste var hverdagen preget mer av brannslukking og oppbevaring enn av pedagogisk aktivitet.
Svaret på bedring av barnehagetilbudet er sammensatt. Der hvor svaret ikke ligger er i enda flere private barnehager som lover mer enn de kan levere, og som har profitt som hovedanliggende i virksomheten. Når det er penger å tjene, står markedsføringen i høysete, og digitale glansbilder er lett å få til. Det går ikke an å innovere seg ut av bemanningsbehovet, og siden de største utgiftene barnehager har er til bemanning, er det der det kuttes når profitten skal hentes ut.
Profittfri barnehage betyr at hovedtyngden skal være under offentlig eierskap og drift. Det bør også ønskes velkommen et mindre antall private ideelle, ikke-kommersielle barnehager, hvor overskudd føres tilbake til drift. Det som må ut av bildet er de kommersielle, som må drive med markedsføring og bemanningskutt istedenfor gode steder for barna våre å være.
Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten
Barnehagen blir nedringt av desperate foreldre: – Skjønner at det er kjipt
Dette har ingenting i matpakka å gjøre: – Mange blir nok lurt av markedsføringen
Skal folk orke å jobbe i eldreomsorgen? Det er det Oslo-valget handler om
