Når man kommer inn på utstillingen hører man den legendariske sangeren fra Somalia, Khadra Daahir, på høyttaler. Det første bildet som møter deg ved inngangen er et elegant og fargerikt fotografi av en vakker kvinne. Hun er innbydende, forførende og mystisk.

– Det er et fotografi av Mariam Ali fra Mogadishu tatt i 1987. Jeg fant bildet i albumet til faren min. Han traff Mariam rett etter at han flyttet til Mogadishu, etter at han og mamma skilte seg. Denne historien fortalte han først da jeg så i albumet hans i forbindelse med denne utstillingen, sier Hussein til Avisa Oslo.

Personlige bilder fra Somalia

Hussein har samlet bilder fra somaliske familier i Oslo, besøkt familier flere land i Europa og i Afrika, og lånt bilder fra familier som har bosatt seg i USA. Studiofotografiene er fra da Somalia fikk sin frihetstid i 1960.

– Fotostudioer var kulturelle arenaer hvor man gikk og ble fotografert. Bildene viser samhold, broderskap og selvrepresentasjon. Når Somalia ble selvstendig, var det viktig å etablere felles identitet.

Var i hjemlandet

I forbindelse med utstillingsprosjektet «MEMORY ON THE HORIZON», som stilles ut på Historisk museum, var han i Somalia for å samle inn bilder.

– Det var positivt, men samtidig også utfordrende. Mye av innsamlingsarbeidet har egentlig handlet mer om å informere folk viktigheten av å ivareta foto.

– Det har vært en krevende og lang prosess. Jeg har gått inn i folk sine i private albumer, og fått tilliten til å dele disse videre.

Bilder som gjorde inntrykk

Først da Hussein begynte med innsamlingsarbeidet fikk han se bilder av sin bestefar for aller første gang. I albumene til faren sin, som bor i Nederland, fant han sin bestefar. Det gjorde sterkt inntrykk.

– Faren min var en hobbyfotograf. Vi hadde lite kontakt etter at mor og far skilte seg. Men i forbindelse med arbeidet, opprettet vi kontakten igjen. Det er grunnen vår felles lidenskap til fotografi. Relasjonen ble styrket og jeg begynte å se han fra en annen side. Fotografiene har ført oss sammen.

Gjorde bestemor stolt

Midt i salen er det en installasjonen med passbilder av folk. De fleste som har fått plass her har gått bort.

– I Somalia har vi veldig mange klaner og stammer. Ettervirkningene av kolonimaktene og deres favorisering av ulike grupperinger, medførte splittelser og uroligheter blant somaliere. En del av krigen og urolighetene har nettopp utspring i dette. Jeg ville strippe ned klaner og stammer, og vise at vi alle er somaliere først og fremst, sier han til Avisa Oslo.

Bestemoren til Hussein bor i Norge. Hun var under åpningen av utstillingen.

– Hun fortalte ikke så mye. Men jeg på henne at hun var kjempestolt.

Bestemor har fortalt Hussein i lang tid at han en dag skal hjem til Somalia og bidra med noe positivt.

– Jeg har alltid hatt det ekkoet i bakhodet. Det er nettopp det jeg har prøvd med denne utstillingen. Dette er rett og slett en hyllest til generasjonen hennes, sier han.

Nordmenns blikk på somaliere

Hussein sier at inntrykket av somaliere blant nordmenn ofte er negativt.

– Det er en ensidig fortelling om at somaliere er trygdesnyltere, og er vanskelig å integrere. Jeg er ikke opptatt av å endre nordmenn. Jeg har brukt denne negative energien for å skape noe positivt. Spesielt for den yngre generasjonen av somaliere, er det viktig at de får tilgang til sin egen historie.

Hussein har fått mange tilbakemeldinger fra besøkende, spesielt reaksjonene til unge norsksomaliere gjorde inntrykk.

– Jeg tror det betyr veldig mye for dem. Mange blir rørt av utstillingen. Det er en tung hvit institusjon som viser frem deres familiebilder. At deres fotografier kan sees på som noe viktig, gjør noe med selvfølelsen og deres identitet.

Kunstneren sier at flere unge somaliere har sagt at de blir inspirert til å være kreative.

– Vi somaliere har en historie. Hvis denne utstillingen kan gjøre at de ønsker å forsker mer på sin historie, er det kjempefint. Eller at man blir begeistret av klesstilen på bildene, og får lyst til å tørre å ta på seg mer farger, er det også veldig positivt.