Gå til sidens hovedinnhold

Kritisk til tegningene av nye Hartvig Nissen VGS: – Direkte stygt

Hartvig Nissen VGS skal rehabiliteres for flere hundre millioner, men tegningene får kraftig kritikk.

Innen våren 2025 skal Hartvig Nissen videregående skole være totalrehabilitert: De eksisterende byggene skal rehabiliteres, skolegården skal utvides og oppgraderes, og to nye bygg skal oppføres. 550 millioner og fire år er satt av til prosjektet, det er Veidekke som skal gjennomføre arbeidet. Arkitektkontoret GASA har tegnet planforslag. Men tegningene får flere til å reise bust:

– Dette forslaget er direkte stygt og ødelegger karakteren i Gyldenløves gate, mener Audun Engh.

Engh er en av initiativtagerne til Arkitekturopprøret og styreleder i Skarpsno, Gimle og Frogner vel. Det er særlig tegningen av det nye dramabygget som får ham og velforeningen til å reagere. Det nye bygget vil ha fasade ut mot Gyldenløves gate, og være nær knyttet til de eksisterende, verneverdige bygningene.

– I sin Bystrategi er Riksantikvaren tydelig på at nybygg nær historisk bebyggelse skal være godt tilpasset. Denne illustrasjonen bryter totalt med Riksantikvarens anbefalinger, sier Engh.

– Mye er feil

I saksfremstillingen for politisk behandling står det at Plan- og bygningsetatens vurdering og konklusjon er at planforslaget legger til rette for en videreutvikling og styrking av Hartvig Nissen. Etaten vektlegger også viktigheten av kulturvern, og konkluderer med at planforslaget følger opp dette på en eksemplarisk måte. I sakspapirene vises det til at tilpasning «sikres gjennom plassering, høyder og utforming på nybygg som er godt tilpasset området». Det er Engh alt annet enn enig i.

– Det som finnes av tilpasning i dette forslaget er i beste fall symbolsk, sier han og legger til:

– Mange modernistisk orienterte arkitekter og saksbehandlere i kommunen reduserer tilpasning til å kun handle om skala. Det er mye mer som er feil ved dette bygget.

Engh peker blant annet på at bygget er minimalistisk og at fasaden fremstår ensformig og med for få vinduer. Vinduene har heller ikke vindusinnramminger, slik alle de eldre byggene har.

– Det er direkte stygt. Det nye bygget ligger tett inntil vakre, verneverdige skolebygninger og i en nydelig gate, men nybygget bryter totalt med resten av Gyldenløves gate på en respektløs og selvsentrert måte. Dette bygget ødelegger stedets karakter og historiske kvaliteter, mener Engh.

Frykter gjentakelse av Ruseløkkas «drabantbykasse»

Engh kaller tegningene for et resultat av «obligatorisk modernisme». Han har tidligere vært uttalt at flertallet av arkitekter kun anser modernisme som arkitektur av vår tid. Han mener stilretningen dominerer en altfor stor del av moderne arkitektur og byplanlegging:

– Flertallet av arkitekter og utbyggere styres av en modernistisk ideologi. De nekter å ta inn over seg at de aller fleste vanlige borgere foretrekker mer tradisjonsbasert arkitektur, og opplever de modernistiske blokkene som direkte stygge, sier Engh.

Engh trekker frem Ruseløkka skole som et eksempel på dette. Han frykter en gjentakelse av det som skjedde der:

– Vakre Ruseløkka skole ble revet, og i stedet ble det satt opp en drabantbykasse som ødelegger stedets kvaliteter. Forskning viser at nybygg i tradisjonell stil er mye mer populært blant befolkningen enn kontrasterende modernisme. Folk blir mer positive til fortetting hvis de verdsetter arkitekturen. Likevel ser vi at de samme feilene som ble gjort på Ruseløkka er i ferd med å skje på Nissen skole, sier Engh.

– Det må stilles krav fra starten av om at nybygg skal videreføre strøkets verneverdige og høyt verdsatte arkitektur, sier han.

Til tross for Plan – og bygningsetatens konklusjon, mener han at dette forlaget ikke gjør det:

– Tilpasningen og videreføring av stedets arkitektur må være lesbar for vanlige folk, ikke bare symbolsk og styrt av arkitektens egne preferanser, sier Engh.

– Må diskuteres på nytt

Oslobygg KF har opplyst til Avisa Oslo at arbeidet med å detaljere nybygget ennå ikke har startet. I en mail til avisa, skriver de atavdelingsleder i Osbygg KF, Trond Borge Ottersen, at illustrasjonen «var en del av underlaget da reguleringen ble vedtatt i våres».

– Arbeidet med å detaljere nybygget er ennå ikke startet, og at når det er ferdig skal vi ha møtt de kravene som ligger i vedtaket, skriver Ottersen.

Nå ber Engh om at forslaget til nybygget forkastes. Engh foreslår en åpen prosess hvor naboer, frivillige organisasjoner og bydelspolitikerne får delta i beslutningen av hvordan de nye byggene på Hartvig Nissen vgs. skal se ut. Han tror nemlig det er stor forskjell på hva arkitekter og befolkningen for øvrig liker:

– Vi kan ikke la det rådende regimet innen byutvikling og arkitektur bestemme hvordan byen skal se ut, da ender vi opp med slike ensformige drabantbykasser og næringsbygg som har blitt bygd den siste tiden. Dette ødelegger stedet og reduserer hele nabolagets verdi.

– Utformingen av nybygget på Nissen skole må diskuteres på nytt. Det mistilpassede forslaget bør vrakes, og vi må få en åpen debatt om hvordan Hartvig Nissen skal se ut. Beboere i strøket, frivillige organisasjoner og bydelspolitikerne bør delta i å ta beslutningene, sier han.

På spørsmålet om en slik prosess ikke ville forsinke prosessen ytterligere, er han uenig.

– Gode medvirkningsprosesser kan faktisk forkorte tiden på utbyggingsprosjekter, fordi man kan unngå mange av klagene og protestene.

Engh mener at ved å forkaste det foreliggende forslaget til nybygg, kan rehabiliteringen av Hartvig Nissen VGS i stedet bli et pilotprosjekt for god tilpasning og involvering av befolkningen i Oslos stedsutvikling.

Avisa Oslo har kontaktet GASA, men har ikke fått svar.

For nysgjerrige sjeler kan saken følges her.

Kommentarer til denne saken