Gå til sidens hovedinnhold

Krever kjempekrisepakke til barn og unge: – Vi er et helt annet sted nå

Kortvarig nødhjelp holder ikke. Det mener Oslo SV. De krever at regjeringen drastisk styrker skoler, barnehager og en rekke andre tilbud for barn og unge – særlig i de hardest korona-rammede områdene.

Jeg tror ikke vi skal lure oss selv til å tro at dette går over med det første, sier Inga Marte Thorkildsen.

Avisa Oslo møter byråden for oppvekst og kunnskap sammen med stortingspolitiker Kari Elisabeth Kaski foran Stortinget.

Anledningen er som følger: På helgas årsmøte vedtok Oslo SV å kreve en omfattende og langvarig krisepakke til barn og unge, hvor de områdene som har hatt strengest koronatiltak også får mest midler.

– Helt nødvendig

Lokallaget vil at regjeringen skal sette av penger til blant annet:

  • Bedre skolebudsjetter for å ta igjen tapt læring som følge av koronapandemien – særlig i levekårsutsatte områder.
  • Flere ansatte i barnehagene i områder med dårlige levekår, og en opptrappingsplan for å sikre at bemanningsnormen gjelder i en større del av barnehagenes åpningstid enn i dag.
  • En styrking av skolehelsetjenestene, barne- og ungdomspsykiatrien og helsestasjoner for ungdom, samt at private avtalespesialister må kjøpes fri og legges til fastlegekontorene.
  • En reell styrking av barnevernet, samt at alle som jobber med barn og unge får opplæring i å oppdage vold og overgrep.
  • Et bedre fritidstilbud til barn og unge.

Les også

Enorme psykolog-køer får SV-Kaski til å kreve akutt grep: – Jeg er drittbekymra

Frykter alvorlige ringvirkninger på lang sikt

Oslo SV har ikke tallfestet hvor stor krisepakken bør være. Kaski og Thorkildsen er imidlertid tydelige på at det trengs langt større midler rettet mot barn og unge enn det regjeringen satte av sin forrige krisepakke tilbake i januar.

Denne inneholdt 2,2 milliarder kroner til barn og unge, inkludert studenter.

– Vi går inn i noen reparasjonsår. Det vil bli behov for mye midler for å kompensere for det barn og unge har opplevd i koronakrisa. Da er det helt nødvendig at regjeringen kommer med en krisepakke, som setter kommunene i stand til å gjøre det, sier byråd Thorkildsen.

– Hvilke konsekvenser frykter dere hvis det ikke det kommer noe?

– Barn og unge kan få en vedvarende dårlig psykisk helse gjennom livet. Det kan bli flere barnevernssaker og omsorgsovertakelser. Det kan også føre til at færre fullfører videregående opplæring og at mange får et varig utenforskap, som kommer til å koste veldig mye på lang sikt.

Les også

Kunnskapsministeren i koronakarantene etter smitteutbrudd i barnehage

Alvorlig situasjon

Koronakrisen har fått allerede fått store konsekvenser for den yngre delen av Norges befolkning.

En KS-undersøkelse omtalt av Aftenposten at tilbudet til sårbare barn og unge ble sterkt redusert i en rekke kommuner, som følge av koronapandemien. Samtidig har innføring av rødt nivå og heldigital undervisning ved skolene rammet «uforholdsmessig hardt», ifølge FHI.

«Konsekvenser for skolestenging er store, særlig tatt i betraktning at det generelle tiltaksnivået allerede har vart i elleve måneder, og det strider mot barn og unges lovfestede rettigheter», skrev instituttet i februar.

To måneder før gikk Elevombudet og Mobbeombudet ut med et bekymringsbrev om situasjonen lokalt i Oslo.

Les også

Bekymringsbrev og «innmari krevende» situasjon i skolen. Vurderer å sette inn studenter

– Vi er et helt annet sted nå

Opposisjonen har på sin side kritisert byrådet for legge opp til kutt i Utdanningsetaten og å ikke gjøre nok for å bøte på problemene som har oppstått i koronakrisa.

Høyre og Venstre mener også at byrådet ikke bruker nok på skolen i budsjett for inneværende år.

Da Avisa Oslo spør om hvorfor Oslo SV mener at staten skal legge ut, framhever Inga Marte Thorkildsen først at hun «ikke tør tenke på» hvor ille ting hadde vært uten grepene byrådet har tatt i tidligere år.

Dette blant annet i form av gratis AKS og 180 millioner kroner til å øke antallet lærere, som nå jobber i områdene som nå er hardest rammet av korona.

Deretter svarer Kari Elisabeth Kaski følgende:

– Det handler i veldig stor grad om at staten må spille på lag økonomisk. Vi må gå inn i en fase som handler om å forstå at situasjonen ikke er den samme som i februar 2020. Vi er et helt annet sted nå, og vi kan ikke bare ha krisepakker for næringslivet.

– Kommunene – og aller størst grad Oslo – har stått i frontlinja i kampen mot korona. De trenger penger til å håndtere pandemien, men også økt handlingsrom til å følge den opp i ettertid, fortsetter Kaski.

Les også

Platt forsøk på å feie skoleproblemene under teppet

– Ta det på skatt

Regjeringen har hatt store økonomiske utgifter siden korona-unntakstilstandene ble innført den 12. mars i fjor.

De har lovet å legge ut for kommunenes ekstrautgifter i forbindelse med pandemien, og har gitt en rekke krisepakker, blant annet en på 16 milliarder i januar.

Samtidig er SV-politikerne Kaski og Thorkildsen klare på at krisepakka de etterspør kommer til å koste store penger. På spørsmål om hvor pengene kan hentes fra, kommer svaret kontant.

– Ta det på skatt da. Den største prioriteringen denne regjeringen har gjort, er å kaste etter de best stilte og som kanskje til og med har kommet bedre ut enn før. Og det med et ekstremt tynt grunnlag for at det gir avkastning for samfunnet, sier Inga Marte Thorkildsen.

– Hvis regjeringen virkelig ønsker avkastning for pengene sine, bør de droppe skattelettelse for de rikeste og heller bruke pengene på at barn skal få en trygg og god oppvekst, fortsetter SV-politikeren.

Avisa Oslo har lørdag sendt en e-post med spørsmål om SVs krav til kunnskapsdepartementet og barne- og familiedepartementet.

Kravet kommer nå til å fremmes på Stortinget og ble vedtatt på samme årsmøte der Sunniva Holmås Eidsvoll ble gjenvalgt som lokallagets leder.

Les også

Byrådet skjerper den sosiale nedstengingen: – Ser ikke noen annen utvei

Les også

«Urovekkende» rapport om unge i Oslo. Eivind mener skolen har et desperat behov

Kommentarer til denne saken