Kari Elisabeth Kaski fortjener ros for at hun er kreativ og uten ideologiske skylapper når hun foreslår at bruk av privatpraktiserende psykologer bør refunderes av Staten mens pandemien herjer.

AO møter stortingsrepresentanten på Veitvet senter i Groruddalen. Det er nydelig vær, men kaldt. Vektere sørger for at vi ikke oppholder oss inne i senteret. Kun matbutikkene er åpne. Og hvis du ikke er inne i en av dem, har du ikke noe på senteret å gjøre. Smittevern opp og smittevern i mente. Som alle andre steder.

Kafeen i toppetasjen, selve navet i den sosiale strukturen på Veitvet, er naturligvis stengt. Møteplassene er utendørs. Men det er lovlig mange kjølende minusgrader der nå, så etter en viss tid lengter man inn i varmen.

For mange er nedstengingen så ensom, mørk og tung å bære at man trenger noen å snakke med. For noen går det på den mentale helsa løs.

En engasjert Kaski forteller om at hun som politiker har fått mange henvendelser fra folk som sliter, eller som kjenner noen som sliter, men som sier at det er alt mellom åtte og 12 måneders ventetid på time hos offentlig finansierte psykologer.

Dette kan være folk som trenger noen å snakke med, som ikke har noen «kohort» å lene seg på. Og det kan være folk som har konkrete psykiske plager. Det kan også være folk som er så langt nede at de trenger hjelp nå.

Onsdag formiddag la Aps bystyrerepresentant i Oslo, Jon Reidar Øyan, ut følgende melding på Facebook:

«Nå røyner det på altså! Det er nok flere av oss som føler at det er ganske mørkt nå. Altså, det lysner ute, men det blir mørkere inni hodet. At det er lite som er givende, moro eller særlig inspirerende lenger. Jeg har alltid tenkt at jeg har psykisk jernhelse. Men nå er jeg usikker».

Tvilen på om vi er så sterke som vi trodde melder seg hos mange av oss nå.

Jeg tror Kari Elisabeth Kaski har oppfattet noen viktige signaler fra det samfunnet hun skal tjene som folkevalgt.

Og jeg tror helseminister Bent Høie gjør klokt i tenke grundig gjennom Kaskis forslag.

Kaski, som også er SVs toppkandidat i Oslo ved høstens valg, tilhører et parti som vanligvis ikke snakker entusiastisk om «private løsninger». SV vil helst ha offentlig drevne og finansierte velferdstjenester.

Hun synes situasjonen nå er så kritisk at vi må finne ut om vi kan bruke den kapasiteten som finnes hos de privatpraktiserende psykologene.

Det synes jeg hun fortjener ros for!