Gå til sidens hovedinnhold

Koronastøtten rammer skjevt: – Kan overleve i 2–3 måneder til slik tiltakene er nå

Gründer Jonna Thorsteinsen frykter at nye, lokale nisjebutikker vil forsvinne fra Oslos gater hvis de ikke snart får statlig eller kommunal støtte. Samtidig er kommunen og regjeringen rykende uenige om hvem som har ansvaret.

Green Kids and Moms Secondhand startet opp butikken på Løren bare tre uker før Norge stengte ned i 2020, og i løpet av driftsåret klarte de å selge brukte klær for 4,5 millioner kroner.

Men fordi Oslo igjen ble tvunget til å stenge i mars, fulgte dette med en bismak for bruktbutikken: I motsetning til andre butikker, får de ikke en krone i statlig eller kommunal økonomisk støtte.

Det er fordi de ikke kan vise til omsetning fra 2019, og kun hadde noen få ukers omsetning fra januar og februar 2020. Dermed faller de fullstendig utenfor de gjeldende kravene for hvem som får støtte.

– Disse kravene gir på ingen måte muligheter for gründerbedrifter og nisjemarkeder som har turt å satse i Oslo. Og som alle kan forstå, så har ikke en ny butikk så høy omsetning i løpet av første ukene og månedene, skriver Jonna Thorsteinsen i en e-post til Avisa Oslo.

Gründerne bak Green Kids Secondhand frykter at nystartede nisjebutikker, uten investorer eller kjeder i ryggen, nå står i fare for å bli borte fra bydelene i Oslo.

– Jeg er veldig glad på bedrifter som får holde åpent, men jeg forstår ikke hvordan tiltakene fra bystyret er prioritert i denne sammenhengen. Det er et paradoks at enkelte bedrifter innen ikke-samfunnskritisk varehandel får holde åpent, personlig velvære med fysisk kontakt er i full drift, og butikker med «klikk og hent» har lange køer, og liten sosial avstand fordi det er utendørs. Men om vi skulle invitert én kunde til privat shopping, alene på 200 kvadratmeter, er vi lovbrytere, og risikerer 50.000 kroner i bot.

For små økonomiske muskler

På grunn av kriseåret i fjor har Green Kids and Moms Secondhand nå lite å rutte med.

Konseptet bak butikken går ut på at de leier ut hylleplasser der privatpersoner selger sine brukte varer. De tar en prosent av salget, og kunden får resten.

– Med konseptet vårt er det vanskelig å gjøre «klikk og hent» eller selge varer gjennom en nettbutikk. Det er fordi vi selger på kommisjon for privatpersoner, og får inn cirka 15.000 unike varer hver måned, som også skal ut igjen etter endt avtaletid. Og etter året 2020 har vi ikke økonomiske muskler til å gjøre det som trengs.

– Da er det veldig frustrerende når vi ser hvordan store butikker med allerede god økonomi får et luksusproblem, og må ordne køsystem utenfor butikken.

Til tross for en frustrerende situasjon for bruktbutikken, er Jonna Thorsteinsen tydelig på at de har verdens beste kunder:

– Takk og lov, så har vi fantastiske kunder som har opprettet en Spleis, et veldig godt samarbeid med vår utleier Selvaag, som hjelper oss gjennom noe av den vanskelige perioden.

Til nå har over 150 personer samlet inn til sammen 32 525 kroner for nisjebutikken på Løren.

Byråd: – De statlige ordningene er ikke gode nok

Saken fortsetter under bildet.

Byråd for næring og eierskap, Victoria Marie Evensen (Ap), påpeker at byrådet lenge har pekt på mangler i den statlige kompensasjonsordningen:

– Det finnes flere eksempler på bedrifter som har falt utenfor den statlige ordningen; gründervirksomhet, nyetablerte selskaper og selskaper som ikke gikk med overskudd i 2019, forteller Byråd for næring og eierskap Victoria Marie Evensen.

Hun mener staten bør ta mer ansvar:

– Regjeringen har etablert en kommunal ordning. Men, selv om denne ordningen hjelper noen bedrifter, er den dessverre altfor liten for å være i nærheten av å dekke det behovet som har oppstått fordi de statlige ordningene ikke er gode nok.

Mener kommunene kan ta mer ansvar

Statssekretær Lucie Katrine Sunde-Eidem (V) skriver i en e-post til Avisa Oslo at staten ikke bære alle kostnadene, og at foretak vil bli avviklet og gå konkurs:

– Kompensasjonsordningen er en bred ordning, som er satt opp for å håndtere en stor mengde søknader og sørge for at bedriftene får pengene raskest mulig, har objektive krav. Dette gir noen begrensninger. Det samme gjør statsstøtteregelverket.

Samtidig anerkjenner Sunde-Eidem at noen kommer uheldig ut:

– Derfor kan kommunene, gjennom den kommunale støtteordningen, kompensere virksomheter som av ulike årsaker faller utenfor de andre ordningene. Dermed kan midlene raskt fordeles av dem som sitter tett på situasjonen lokalt. Kommunene har betydelig frihet til å tilpasse hva slags virksomheter de kan støtte avhengig av den lokale situasjonen.

Samtidig påpeker hun at det er bevilget 1,75 milliarder kroner til den kommunale ordningen, og at regjeringen har foreslått å øke denne med ytterligere 500 millioner kroner. Av disse midlene er 1 milliard fordelt til kommunene. 750 million kroner fordeles om kort tid.

– Kompensasjonsordningen og den ekstraordinære støtten til kommunene kommer i tillegg til blant annet justeringer av reglene for permitteringer og dagpenger, endringer i reglene for sykepenger, lønnsstøtte, betalingsutsettelser, endringer i formuesskatten og selskapsskatten, lavere sats for merverdiavgift, midlertidig oppheving av avgifter, lånegarantiordning og støtte til kommunene med høy arbeidsledighet.

Til slutt, legger næringsministerens statssekretær til at det også er flere partier i Oslo bystyre som har tatt til orde for at Oslo kommune kan bidra mer:

– Oslo kommune med et årsbudsjett på 70–80 milliarder kan også bidra med noen millioner selv. Det står de selvfølgelig helt fritt til å gjøre i tillegg.

Kommentarer til denne saken