Gå til sidens hovedinnhold

Koronaen kan være godt nytt for noen: – Det vil være vinn-vinn

Arbeidsledigheten blant unge i Oslo er stadig økende. Landbrukspolitisk talsmann for Arbeiderpartiet er redd for at unge i dag går glipp av viktig arbeidserfaring når Norge tar imot arbeidsinnvandrere i landbruket.

I 2017 meldte SSB at stadig færre unge har arbeidserfaring fra deltidsjobb eller sommerjobb i Norge. Fra at tre av fire 17-åringer hadde jobb på 90-tallet, har denne andelen sunket til at bare halvparten hadde jobb i 2015. Statistikken viser også at 17-åringer i Oslo har minst sjanse til å få seg jobb, sammenliknet med resten av landet.

I tillegg har situasjonen forverret seg med koronapandemien:

– Ledigheten i Oslo henger tett sammen med myndighetenes smitteverntiltak, sier direktør i NAV Oslo, Sonja Skinnarland.

Ifølge tall fra NAV per 16. februar står bransjene reiseliv og transport, butikk- og salgsarbeid og andre serviceyrker for halvparten av alle helt og delvis ledige i Oslo, det vil si 20 638 personer av de totalt 37 868 ledige. Disse bransjene er de som har vært mest utsatt for smittevernrestriksjoner.

Saken fortsetter under bildet.

– Når det gjelder ledige blant unge under 19 år, er dette en liten del av arbeidsstyrken. De siste ledighetstallene viser at dette ikke gjelder mange personer (348 personer per 16. februar), forteller Skinnarland.

Nils Kristen Sandtrøen, landbrukspolitisk talsmann for Arbeiderpartiet, er likevel bekymret for at unge i dag går glipp av viktig arbeidserfaring. Han er redd for at faren er at mange kommer til å falle varig utenfor arbeidslivet.

– Hvis vi kan tilrettelegge for god opplæring og rekruttering til landbruket, vil det være en investering i samfunnet vårt i lang tid fremover, sier Sandtrøen.

Prioriterer arbeidsinnvandrere

I mai 2020 besluttet regjeringen derimot at Norge skulle åpne opp for innreise for arbeidsinnvandrere i landbruket.

– Hvert år kommer det mange tusen gjestearbeidere fra andre siden av kloden. Det kom en del i fjor, men på grunn av korona, vil det nok komme langt færre gjestearbeidere i år. Da må landbruket være offensive, og rekruttere ungdommer til å jobbe. Det vil være vinn-vinn: Ungdom får inntekt og kunnskap som matproduksjonen i Norge har glede av, sier Sandtrøen.

Ifølge Aps landbrukspolitiske talsperson, kommer det 30.000 arbeidsinnvandrere til Norge for å jobbe i landbruket hvert år.

I stedet for å leve med risikoen for importsmitte, ønsker derfor Sandtrøen heller at disse jobbene går til ungdom.

– Det vil være et fremtidsrettet valg for samfunnet vårt – og for oppslutningen om norsk matproduksjon i mange år framover, sier han.

Går for sakte

Stortinget har allerede bevilget 1 milliard kroner til opplæring og rekruttering til landbruksnæringen. Nå mener Sandtrøen at det er regjeringa sammen med NAV sin tur til å ta grep. Dette innebærer å reise rundt på skoler og informere unge folk om arbeidskapasiteten ved jordbruket.

Sonja Skinnarland forteller at å bidra til at de unge får plass i arbeidsmarkedet er både NAV og skolenes viktigste oppgave fremover.

– Vi i NAV samarbeider også tett og godt med ulike arbeidsgivere for å få til dette. Skal vi forebygge at ungdomsledigheten biter seg fast må vi sammen bidra til at unge har den kompetansen som arbeidslivet trenger, og gi dem mulighet til å få fotfeste i arbeidslivet, sier hun.

Men Sandtrøen opplever likevel at det går for sakte:

– Ungdom begynner å søke på sommerjobber allerede nå. Det er livsviktig arbeid med matproduksjon, så det er ingen tid å miste. Stortinget har satt av pengene som trengs, så det er ingen unnskyldning at de ikke skal få ting til å skje, sier han.

Kommentarer til denne saken