Gå til sidens hovedinnhold

Klimaforsker: – Oslos infrastruktur er ikke dimensjonert for ekstremværet som kan komme

FNs Klimapanels siste delrapport har fått den røde lampen til å lyse. Dette kan klimaforandringene bety for Oslo.

Mandag la FNs klimapanel (IPCC) frem den første av tre delrapporter i klimapanelets sjette hovedrapport om fysiske klimaendringer. 700 eksperter fra 90 land har vært med på å utvikle rapporten, som er den første på sju år som tar for seg status i klimaendringene.

FNs generalsekretær meddelte at varsellampene lyser rødt da rapporten ble lagt frem på en internasjonal pressekonferanse mandag. Noen av hovedkonklusjonene i den nesten 4.000 sider lange rapporten er at den globale overflatetemperaturen fortsetter å stige, og at om utslippene fortsetter å øke i tiårene som kommer, kan vi risikere en oppvarming på opp mot 5,7 grader mot slutten av århundret.

Dystre fremtidsutsikter

Rapporten forteller også at klimaendringene har ført til at konsentrasjonen av CO₂ i atmosfæren er på sitt høyeste på minst to millioner år, det globale havnivået har steget med 20 centimeter fra 1901 til 2018 og at isbreene har trukket seg tilbake på en måte som savner sidestykke på minst 2.000 år, skriver NTB.

IPCC gjør det også klart at noen klimaendringer allerede er irreversible.

Les også

FN klimapanel: Kan ikke utelukke brå endringer

Hyppigere ekstremvær i Norge

19 norske forskere har vært med på å utarbeide rapporten, deriblant Asgeir Sorteberg som er klimaforsker ved Universitetet i Bergen, Bjerknessenteret.

Hen forteller til Avisa Oslo at sommerens ekstremvær i Europa og verden har vært en forsmak på hva som kan komme dersom utslippene og klimaforandringene får fortsette.

– Vi ser nå at det har vært temperaturforandringer i hele verden, og vi vet at tiårshendelsene som vi til nå har hatt en gang hvert 10. år vil komme hyppigere, sa han da klimaforskerne møtte pressen på Klimahuset i Botanisk hage mandag ettermiddag.

Sorteberg la frem forskjellige scenarioer for hvordan verden vil se ut dersom man når målene som er fastsatt i Parisavtalen, og om man ikke gjør det:

– Med en oppvarming på fire grader vil vi oppleve at ekstremhendelsene vil komme ni til ti ganger i løpet av en tiårsperiode og det er beregnet å være 30 prosent større sjanse for ekstreme hendelser.

Les også

Det blir enda mer ekstremvær – og det gjør ikke unntak for Oslo

Infrastrukturen er ikke god nok

Med ekstreme hendelser mener Sorteberg hendelser som ekstrem nedbør, flom, branner og tørke. Ved en temperaturstigning på to grader vil ifølge rapporten tiårshendelsene komme hvert 5. år, mens med en økning på fire grader kan man forvente ekstreme hendelser tre-fire ganger i løpet av en tiårsperiode.

Dette vil også merkes i Oslo, forteller Sorteberg.

– For Norge sin del er det økt fare for ekstrem nedbør og påfølgende flom som er den største faren. Infrastrukturen i blant annet Oslo er dimensjonert for dagens klima og det skal mye til å oppgradere den til kunne håndtere fremtidens klima, sier han.

– En annen ting er ekstrem tørke og fare for brann. Vi ser klare indikasjoner på at det er fare for høye temperaturer og tørke også i Norge, og da øker også faren for branner, forteller han.

– Hva kan vi forvente oss og hva er det vi frykter?

– Dette er allerede i gang, så selv i en verden der vi når kravene i Parisavtalen kan vil forvente en økning i ekstremhendelser. Kommer det opp i en økning på fire grader har man et klima som er veldig mye mer ekstremt. Dette skjer såpass raskt, at man klarer ikke å holde tritt med å oppgradere infrastrukturen.

– Hva tenker du på da?

– Alt som er bygd og alle overvannssystemer. I Oslo er det mange tette flater og ikke så mange steder vannet kan gå. man har ikke et skikkelig system for å ta av store mengder vann i dag, og det er spesielt vanskelig i en by som Oslo å frigjøre areal og legge til rette for dette.

Viktig med varslingssystemer

Han understreker at gode varslingssystemer vil bli viktig i årene fremover.

– Det med varsling blir viktigere og viktigere så man i alle fall unngår det verste som vil være tap av menneskeliv. Flomvarslingen og værvarslingen vi har i Norge vil bli veldig sentral i å sørge for at folk er sikret ved slike hendelser, selv om det kan gå tapt mye verdier, avslutter han.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V), fikk overlevert rapporten fra klimaforsker ved Cicero, Jan S. Fuglestvedt, mandag. Han sa at det var et dystert bilde man nå har blitt presentert for, og at rapporten går inni et viktig kunnskapsgrunnlag for det videre klimaarbeidet i Norge og verden:

– Klimapanelet og forskningen har ikke vært så tydelig som dette før og det bør vi ta innover oss, sa han.

– Koster mye penger allerede

Direktør i klimaetaten Heidi Sørensen peker også på styrtregn og overvann som et av de største problemene Oslo står overfor i forbindelse med klimaendringene.

– Det er en trussel som koster mye penger allerede. Det har vært den trusselen man jobber med, og det må vi jobbe mye med fremover, sier hun til AO.

Samtidig som dette er noe Klimaetaten jobber kontinuerlig med, mener hun ikke det er noen grunn til å føle seg altfor trygg.

– Jeg mener vi har gode planer for det, vi har en egen plan for overvannshåndtering, og vi har økt fokuset på flom, men det er ingen grunn til å si at vi er ferdig. Vi lærer hele tiden hva klimaendringene utsetter oss for.

– Er du trygg på at Oslo vil klare å håndtere flom-relaterte utfordringer i årene fremover?

– Det vet jeg ikke om noen bør tørre å si, for det skjer så raskt, men det jobbes mye med det, og er integrert i alt vi planlegger. Men om det faktisk holder, er en annen sak. Klimaendringene har så lang vært ganske uforutsigbare, sier Sørensen.

Mener andre områder er mer utsatt

Sørensen mener også det er viktig å påpeke at Oslo ikke er blant områdene som er mest utsatt for klimaendringene.

– Hvis du sammenligner med de tørkeutsatte områdene som er mest utsatt for skogbrann og slikt som har skjedd i sommer, så har de det verre enn oss, sier hun, og utdyper:

– Vi er et land med et godt styresett, som klarer å forberede oss på hva som kan skje, i tillegg til å kutte utslipp. Dette er årsaken til at klimastrategien bystyret vedtok i fjor, både handler om å kutte utslipp, og tilpasse oss klimaendringer.

Sørensen forklarer at arbeidet med klimaendringer i Oslo er todelt. Det handler både om å ruste seg for de utfordringene vi står overfor, og å jobbe med å kutte utslipp. Oslo har som målsetting kutte utslippene med 95 prosent frem mot 2030. Dette, mener Sørensen, vil bidra til den internasjonale kampen om å begrense klimaendringene.

– Vi har en målsetting om å vise at man kan bygge og bo i en by, samtidig som man kutter utslipp. Får vi til det, så er vi med på å finne løsninger for hvordan det skal gjøres.

Kommentarer til denne saken