Gå til sidens hovedinnhold

Klagestorm mot omstridt kunstverk – ønskes fjernet fra sentrum

Et verk i Rosenkrantz' gate har skapt mellom 80 og 90 klager og over 300 underskrifter om å få det fjernet. – Kunsten skal være fri, sier kulturbyråd Omar Samy Gamal (SV) som ikke oppfordrer byrådet til å fjerne det.

Verket det er snakk om er en veggtegningen «Rojava: The Women’s Revolution» laget av kunstneren Gelawesh Waledkhani.

Det var Journalen fra Oslo Met som omtalte saken først. Saken har også blitt omtalt av kulturtidskriftet Subjekt.

86 klager skal ha kommet inn over en lengre periode til Oslo kommune, hovedsakelig av en norsk-tyrkisk gruppe.

I tillegg mottok kommunen i november et innbyggerforslag som krevet å ta ned verket. Et innbyggerforslag er et initiativ som minst 300 har skrevet under på, og som byrådet da er pliktige i å ta stilling til.

«Talerør for terrororganisasjonens propaganda»

I brevet, som ifølge Journalen fra Oslo Met skal være sendt inn av Tyrkiske Foreningers Hovedorganisasjon i Norge, begrunnes det at personen som siteres i bildet, Abdullah Öcalan, er leder og grunnlegger av terrororganisasjonen PKK.

Saken fortsetter under bildet.

Ifølge Wikipedia skal PKK være regnet som en terroristorganisasjon av blant annet USA og EU. Abdullah Öcalan skal siden 1999 ha vært dømt for høyforræderi, separatisme og mord og i dag sone som eneste fange på en fengselsøy i Istanbul.

«Det er godt dokumentert at PKK står bak en rekke forbrytelser mot menneskeheten, slik som tvangsrekruttering av kurdiske barn og ungdommer, ulovlig våpenhandel, menneskesmugling, narkotikahandel i tillegg til terrorangrep på sivile mål», står det i innbyggerforslaget.

Videre mener avsenderne at Kulturetaten i Oslo og Oslo kommune nå «må slutte å være talerør for en terrororganisasjonens propaganda ved å umiddelbart trekke tilbake støtten til dette såkalte kunstprosjektet og ved å få tatt ned det såkalte kunstverket fra Oslos gater».

Brevet er fremsatt på denne måten:

Brenner for å være stemmen til «usynlige mennesker»

Kunstner Gelawesh Waledkhani sier til Avisa Oslo hun har brukt sin rett til ytringsfrihet i verket som i sine tidligere arbeider, og at hun brenner for å være stemmen til «usynlige mennesker» som risikerer sine liv for å gjøre verden et hakk bedre.

Kvinnene i verket skal hun ha møtt under en reise i Rojava der hun var vitne til at de satt sine private liv til side for å kjempe terrorisme i Rojava og Midtøsten.

– Under denne pandemien har de dessverre, i likhet med andre grupper, blitt glemt av det internasjonale samfunnet. Og kvinnekampen er en aktuell sak over hele verden og det er viktig å påminne i det offentlige rommet at også Norge – som selve symbolet for demokrati – er likestillingen fortsatt ikke oppnådd, sier kunstneren.

Det konkrete verket er i utgangspunktet planlagt å henge ut sommeren 2021.

Kan forstå at enkelte miljøer kan bli provosert

Vibeke Christensen er daglig leder i Mesén som har utført oppdraget for Kulturetaten, er kurator og har bistått i produksjonen av verket. Hun sier det er leit at dette verket har skapt negative reaksjoner og klager.

– Sitatet er et universelt sitat om kvinnekamp som er relevant mange steder i verden. Det er viktig at vi kan diskutere verkets innhold og kontekst, men dette kunstverket handler ikke om Öcalan eller konflikten mellom tyrkere og kurdere, sier Christensen.

Hun sier hun likevel kan forstå at enkelte miljøet kan bli provosert over at kunstner referere til et sitat av forfatter og filosof Abdullah Öcalan. Samtidig understreker hun at sitatet er universelt og «fremmer jineologi – en filosofi og bevegelse som ønsker å bygge demokrati, sosialisme, økologi og feminisme»

Christensen legger til at hovedmålsettingen deres i Rosenkrantz' gate er å vise samtidskunst av høy kvalitet, både som autonome kunstverk og som fremmer ytringsfrihet:

– Arenaen fokuserer spesielt på å løfte fram temaer som kjønn, klasse og etnisitet. Vi ønsket å gi plass til kunstverk som kanskje ellers ikke ville fått plass i det offentlige rom. Prosjektet kaster lys på den kurdiske demokratibevegelsen som har omdefinert eller gjenopprettet kvinnens rolle som aktiv, deltakende samfunnsborger, og modig kriger i frontlinjen. Verket er laget spesielt til denne arenaen hvor Waledkhani har fått full kunstnerisk frihet.

Vil ha fritt ordskifte

– Det er mange kunstverk som skaper debatt og klager. Og det er bra, sier byråd for kultur, idrett og frivillighet Omar Samy Gamal (SV) som tar det hele med knusende ro.

– Vi driver og vurderer hva vi skal gjøre med det, sier han til Avisa Oslo og forklarer at bystyret nå skal ta stilling til det.

Gamal er tydelig på at han ikke kommer til å oppfordre bystyret om å fjerne bildet.

Saken fortsetter under bildet.

– Min vurdering er at ytringsfriheten står sterkt og dette her bryter ikke med ytringsfrihetens prinsipper. Det er ikke noe hatretorikk eller noe sånt. Så lenge vi ikke bryter loven, er kunsten fri.

Gamal legger til at det ikke er kommunen som har bestilt bildet. Gangen i å få kunst i det offentlige rom består av at kommunen gir oppdrag til Kulturetaten om at de ønsker kunst i det offentlige rom, som så finner ut hvordan de skal sørge for det. I dette tilfellet har de inngått et samarbeid med kulturbyrået Mesén som har utført oppdraget, forklarer han.

Det konkrete verket er i utgangspunktet planlagt å henge ut sommeren 2021.

Kommentarer til denne saken