Nylig gikk journalistene i Avisa Oslo ut samtidig og spurte folk på gata om hva som er så bra med byen vår.

Ofte blir mediene kritisert for å jakte negative nyheter. Det er gjengoppgjør, konflikter, nedleggelser og økonomiske nedturer. Vi skal selvsagt dekke disse sakene, men vi må også ta vare på det som er positivt i nyhetsbildet. Derfor skriver vi gjerne om folk som lykkes, guider til spennende steder og ekte Oslo-kjærlighet. Sistnevnte får du i bøtter og spann i vårt møte med 100 Oslo-folk. Du kan lese hele artikkelen her:

Les også

100 om Oslo: Derfor elsker vi Oslo!

Prøv selv! Få mental opptur

Mangfold. Folka. Marka. De ulike bydelene med forskjellige stemninger og miljøer, svarte folk.

Asfalt. Vålerenga. Småbyfølelsen i storbyen. T-banen, fortsatte de.

«At folk er likestilte. De er ikke fordomsfulle og ser ned på deg», sa Cuiming Pang fra Kampen. Hun fikk følge av Damian Stachelek som mente folk er snille med hverandre.

Prøv selv! Still deg spørsmålet: Hva er det beste med Oslo? Svaret kan gi deg en liten mental opptur. Et glimt av glede, stolthet og tilhørighet. Kanskje retter du ryggen litt på vegne av byen? Jeg mener det er all grunn til det. Selv ville jeg svart folka, marka, sjøen, restaurantene og bydelene med sine særpreg. Oslo er min by. Rufsete elegant, varm og sårbar.

To forventninger til Oslo

Men kanskje synes du spørsmålet er vanskelig. At Oslo-entusiasmen forsvinner i fortvilelse eller sinne, i avmakt eller en opplevelse av urettferdighet. Oslo er ikke perfekt. Det er det på tide å gjøre noe med.

Jeg har to klare forventninger til byen min akkurat nå. For det første forventer jeg at det skal være trygt å bli gammel eller syk i Oslo. Men Avisa Oslo har i en rekke artikler avslørt hvordan pasienter og pårørende ikke føler seg trygge på Ullern helsehus. Det har ført til at det nå varsles en ekstern gjennomgang av helsehusene i Oslo. Høyre ønsker rett og slett en full gjennomgang av hele eldreomsorgen. I tillegg har tilsynsutvalgene - igjen - varslet at de ikke har god nok kompetanse til å utføre tilsyn ved sykehjem og helsehus. Det er 12 år siden de varslet første gang. Min forventning er mer enn en gjennomgang og gransking. Min forventning handler om løsning og handling.

Les også

Da kona hentet demenssyke Frode på Ullern Helsehus, ville hun ikke tro det hun så. Så ble det bare verre

Jeg har også en klar forventning til. Den handler om trygghet og like muligheter. I Oslo har 46 prosent av den voksne befolkning kjent på ensomhet, viser SSBs årlige rapport «Livskvalitetsundersøkelsen». Avisa Oslo har intervjuet flere mennesker som kjenner følelsen av ikke å høre til. Blant annet Roar. Han sier: «Jeg kunne være ute i en park eller på butikken og se mennesker. Jeg håpet på at de jeg møtte tok seg noen sekunder til å se meg, og tok seg tida til å smile tilbake.»

Det minste vi kan gjøre er å møte Roar og andre med et smil.

Les også

«Jeg bare er her. Oversett. Til overs»

Men forventningen til byen min er definitivt høyere enn at vi løser ensomhet, mobbing, fattigdom og utestengelse med smil og varme tanker. 900 mennesker stod i kø hos Fattighuset lille julaften. Matsentralen delte ut mat tilsvarende 100.000 måltider på en uke. Barn og unge kjenner på mobbing, ensomhet og utdanningsmuligheter som lukkes fordi de ikke har gode nok karakterer. Vi trenger en by med et hjerte som handler, og som har en tydelig plan på hvordan utfordringene skal løses. En by som ser hver eneste en.

De viktige svarene

100 mennesker ble spurt om det beste med Oslo. Det ble 100 svar det er verdt å ta vare på.

Mitt ønske for Oslo i 2023 er at vi klarer å ta vare på det beste med byen vår. Det som gjør oss stolte og glade, men at vi ikke stopper der. Vi må kollektivt brette opp ermene så vi alle kan være trygge i livet vårt.

Ett av de hundre svarene festet seg spesielt hos meg. Det var Sophie Lande (24) fra Skillebekk sitt. Hun sa: «Det beste med Oslo er at det føles som hjemme.» Det er definitivt et svar verdt å ta vare på.

Godt nytt år!

Les også

– Jeg skal henge opp et stort skilt hvor det står «Jeg er også alene på julaften, men hvem bryr seg egentlig om det?»