Gå til sidens hovedinnhold

Kaller Inga Marte inn på teppet: – Helt vanvittig

Bystyrerepresentantene Mehmet Kaan Inan (H) og Bjørn Revil (FNB) varsler at de vil be om høring om varslingsrutinene i Oslo kommune etter oppslag i Avisa Oslo om kritikkverdige forhold i osloskolen.

– Man har jo snakket i veldig mange år om denne fryktkulturen som eksisterer i Utdanningsetaten og i osloskolen. Jeg tror det har blitt verre i løpet av de siste årene. Det er rett og slett fordi man har en agenda for hva man ønsker å skjule av det som skjer i etaten.

Uttalelsen kommer fra skolepolitisk talsperson for Høyre i Oslo, Mehmeet Kaan Inan, på et møte mellom han, Bjørn Revil (FNB) og Siv Presthus.

Presthus har de siste månedene stått fram med sin historie i Avisa Oslo, og fortalt om det hun mener er «forferdelige forhold» i osloskolen. Hun har gjentatte ganger varslet, men har opplevd aldri å bli hørt. I dag er hun hundre prosent ufør. Sammen med Utdanningsforbundet har hun saksøkt Oslo kommune og søkt om erstatning for flere forhold – blant annet mobbing og trakassering.

Bjørn Revil har lenge engasjert seg for varslerne i osloskolen. Han ber nå om full gjennomgang av rutinene.

– Det å ha en høring rundt varsling slik at alt blir lagt på bordet i en åpen høring, fysisk, det håper jeg at vi kan klare å få til og det mistenker jeg at vi får til, sier Revil.

Inan er enig.

Skolebyråd i Oslo, Inga Marte Thorkildsen (SV), skriver i en e-post til Avisa Oslo at hun gjerne vil være med å diskutere varslingsrutinene i Utdanningsetaten.

– Jeg vil gjerne invitere meg selv til kultur- og utdanningsutvalget i Oslo bystyre for å diskutere varslingsrutinene i Utdanningsetaten. Da kan også Utdanningsetaten forklare nærmere hvilke endringer som er gjort og begrunnelsen for dette. Å sikre gode varslingsrutiner er en viktig del av det å være arbeidsgiver, og noe jeg tar på største alvor.

Flere kommentarer fra Thorkildsen, samt direktør i Utdanningsetaten Marte Gerhardsen, kan du lese lenger ned i saken.

– Tar ikke tak i ting

Dette er ikke første gang Siv Presthus drar til rådhuset for å prøve å få noen til å gjøre noe med problemene hun har varslet om.

Våren 2018 marsjerte hun sammen med flere andre varslere fra Ammerud skole til rådhuset og leverte en bunke med kopier av varslinger til sekretæren til skolebyråd Inga Marte Thorkildsen.

Presthus gjorde dette da hun ikke opplevde noen endring, i håp om at byråden ville hjelpe dem.

Ifølge henne takket sekretæren for tilliten og tok imot papirene.

Etter det hørte verken Presthus eller de andre noe mer fra rådhuset.

– Jeg har bedt om å få møte henne gang på gang, men hun er ikke interessert, sier Presthus.

Inga Marte Thorkildsen skriver i en e-post til Avisa Oslo at byrådsavdelingen fulgte rutinene da de mottok varselet fra Presthus.

– Utdanningsetaten har revidert rutinene for behandling av varslinger i etaten. Dette viser at etaten har sett at prosedyrene hadde behov for en oppdatering. Da byrådsavdelingen mottok informasjon om forholdene ved Ammerud skole ble dette levert videre til varslingsmottaket, slik rutinene er.

– Fullstendig anonym

Bjørn Revil (FNB) har de siste månedene stilt flere spørsmål til byråden om varslingsrutinene i kommunen og Utdanningsetaten.

Han er ikke imponert over Thorkildsens håndtering.

– Hun er jo fullstendig anonym i disse sakene, hun burde jo tatt tak i dette. Vi opplever at Inga Marte Thorkildsen, med en gang noen peker på henne, peker hun videre oppover eller nedover eller bortover – i alle andre retninger. Hun tar ikke tak i ting, sier han.

Inan har flere ganger tidligere gått hardt ut mot Thorkildsen. Han sier han ikke har tillit at byråden klarer å ordne opp i egne rekker.

– Vi har flere ganger i løpet av det siste året, for det er da det har vært mest kaos, sagt at Inga Marte Thorkildsen, nesten har sendt sin egen avskjedssøknad. Hun har ikke tatt ansvar for noe som helst. Vi har sagt hele veien at hun er handlingslammet, at hun gjør ikke det hun skal gjøre. Ting må ordnes opp fort. Lærerne har ikke tid til å vente, sier Inan.

Inga Marte Thorkildsen mener på sin side at hennes rolle ikke er å blande seg inn i slike saker.

– Det er positivt at opposisjonen er opptatt av ansattes arbeidsforhold. Det er jeg også. Og jeg skjønner godt at denne saken skaper stort engasjement. Men her snakker vi om et varsel. Og rutinene for varsling er klare på at jeg som politiker ikke skal blande meg. Sånn var det da Høyre styrte og sånn er det nå. Det er viktig at denne typen alvorlige varsler tas på alvor og behandles på en ryddig måte, uten politisk innblanding. Det håper jeg Kaan Inan og Revil kan være enig i, skriver Thorkildsen.

Får ikke svar

Etter at Presthus sto fram med sin historie har hun blitt kontaktet av flere ansatte i osloskolen som forteller om en redsel for å si fra om kritikkverdige forhold.

Også Inan har fått flere liknende telefoner.

– Det er det ganske mange lærere som ringer og forteller meg at de har varslet, men som hører ingenting. De får rett og slett aldri tilbakemelding fra etaten, sier han.

Dette er godt kjent for Presthus.

– Her kjenner jeg meg så godt igjen, for det er akkurat det samme som vi (hun og andre varslere på Ammerud skole, journ.anm.) har opplevd hele veien. Den eneste gangen etaten har tatt kontakt med oss var da vi ble varslet på. Da skulle de ta oss. Vi har sendt inn en massiv mengde varsler. Ikke én gang har vi fått svar.

Hun legger til:

– Utdanningsetaten sier så fint at de har forbedret varslingsrutiner og alt, det er bare tull. Vi har ikke erfart det i det hele tatt. Det ble sendt inn et varsel mot Ammerud skole før sommeren, og jeg vet at det heller ikke er blitt besvart, sier Siv.

Bjørn Revil har selv lang fartstid som lærer, også i osloskolen. Han mener situasjonen er uholdbar.

– Det beste tegnet på at varsling fungerer er at de som varsler føler seg ivaretatt. Ikke om etaten føler eller mener det, sier Revil.

– Lærerne står alene

– At det snakkes om en fryktkultur i osloskolen er ikke noe nytt. Høyre styrte Oslo i mange av disse årene. Hadde det vært bedre om dere hadde styrt?

– Ingen systemer eller etater er perfekte og kan håndtere alt. Det sånn at vi har visst at det har vært en fryktkultur i UDE, også under vår tid. Det har vi lyttet til og prøvd å gjøre noe med. Men så er spørsmålet, har man prøvd å gjøre noe med det og har det blitt noe bedre i løpet av de de siste to årene? Det mener ikke jeg, sier Inan.

Han mener omorganiseringen av etaten har gjort vondt verre.

– Jeg mener at det er totalt kaos i Utdanningsetaten og i administrasjonen i dag. Du har nesten tretti direktører for et eller annet med kreative navn som de har funnet på, bare for å skyve ansvar vekk, oppover og nedover i systemet slik at ingen legger merker til det. Det er det som er problemet i dag. I det forrige systemet var det tydelig hvem som er direktør for hva. Tydelig hvilken ansatt som hadde ansvar for hvilke oppgaver

– Det var under det forrige systemet Siv varslet første gang. Hennes opplevelse var at ingen tok ansvar. Er det på direktørnivå man løser dette?

– Jeg tror det må gjøres et arbeid på hver enkelt skole, men også på ledelsesnivå. Jeg har snakket med en del rektorer de siste årene. Det de sier er at tidligere varslet vi, også ble det gjort noe med. Så er det ikke alltid man er fornøyd med håndteringen, men nå er det sånn at man sender inn en varsel og så skjer det ingenting. De får ikke svar engang, det går rett i søppelkurven. Og det er det som er problemet, at lærere står igjen alene i saker som dette. Du har Siv sin sak, men også ganske mange andre saker som heller ikke er belyst i mediene. I dag gjøres det ingenting. Tidligere ble det gjort noe, mener Inan.

Øverste direktør i Utdanningsetaten, Marte Gerhardsen, skriver i en e-post til Avisa Oslo at hun ikke kjenner seg igjen i beskrivelsene Inan gir.

– Jeg kjenner meg ikke igjen i denne beskrivelsen av Osloskolen. Vi har 17.000 ansatte og ledere som går på jobb hver dag for å sørge for at elevene våre lærer og trives på skolen. Det gjøres mye godt arbeid på alle nivåer i organisasjonen hver eneste dag, sier Gerhardsen.

Gerhardsen understreker at Utdanningsetaten de siste årene har endret sine varslingsrutiner.

– Vi jobber stadig med å utvikle oss. Osloskolen skal være et godt sted å jobbe for alle. For å sørge for det, har vi blant annet de siste årene jobbet med å sikre at våre ledere har gode forutsetninger for å drive tillitsbasert ledelse. Samtidig er det viktig å ha et godt institutt for varsling når noe ikke fungerer. Vi har endret våre varslingsrutiner for å bli bedre på å behandle varsler og de varslene omfatter.

Vil endre rutinene

Bjørn Revil peker på at osloskolen er landets største arbeidsplass med enorme kunnskapsressurser. Han mener denne kompetansen må komme bedre til rette.

– Det som skal til for å løse situasjonen i osloskolen er at man får inn flinke, handlekraftige folk til å styre skolen. Som sier at vi skal slutte å feie problemene under teppet og late som det ikke fins – nå skal vi faktisk ta den belastningen det er å ta tak i ting. Vi skal ta de ansatte på alvor, vi skal stole på de ansatte. Man må la de få lov til å være dyktige fagfolk, ikke bare toppstyre de, sier han.

Han mener man i en høring må få fram hvordan systemet fungerer, og hva som ikke fungerer.

– Alle rutiner må bare fikses. Det er ikke noe problem å se på disse rutinene. Det trenger ikke ta år og dag. Man bare sier at sånn sier loven at det skal være, så gjør vi det sånn, sier han.

Både Revil og Inan skal være til stede under rettssaken Siv Presthus og Utdanningsetaten fører mot Oslo kommune i september.

Inan er tydelig:

– Du skal ikke trenge å gå til sak mot din egen arbeidsgiver for å bli hørt.

Presthus skyter inn:

– Eller til mediene. Den satt langt inne for meg, å blottlegge meg sånn, men det var den eneste sjansen jeg hadde for å få sannheten fram.

Går ut over elevene

Bystyrerepresentantene mener dette til syvende og sist går utover elevene.

– Problemet med dette er at det går ut over en gruppe – elevene. De får ikke den undervisningen de skal ha. Det er der problemet ligger. Hvis lærerne ikke har det bra, går det utover elevene. Hvis IMT ikke tar ansvar, går det utover elevene. Det kommer mange til å merke, sier Inan.

Dette er Presthus, som har jobbet som spesialpedagog i over 30 år, enig i.

– Elevene får et dårligere faglig tilbud. Og når gjennomtrekken av ansatte er stor, hvor er tryggheten til elevene? Alt blir borte, sier hun.

LES MER OM AMMERUD-SAKEN OG OSLOSKOLEN HER:

Les også

Eks-lærere ut mot osloskolen: – Fasaden skal være fin, men innad er det et rottereir

Les også

Varslerne om Ammerud skole: – Et fryktregime jeg aldri har sett maken til i mine mange år som lærer

Les også

Varslet sju ulike instanser om «forferdelige forhold» på Ammerud: – Utdanningsetaten fraskriver seg alt ansvar

Les også

Kirsten ble varslet på for å ha mobbet rektoren på Ammerud. Men hun hadde aldri hilst på ham

Les også

Opposisjonen lover handling for Ammerud-varslerne: – Det er helt forferdelig

Les også

Det vandrer et spøkelse gjennom Oslo-skolen

Kommentarer til denne saken