Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Mitt navn er Lennart, og jeg er ny i Oslo. For to år siden flyttet jeg hit med en drøm om å åpne en restaurant med venner fra København. I dag driver vi Babbo Collective på tre steder. Filialen vår på Foss på toppen av Grünerløkka, ble stengt i en periode i protest.
Forskjellene i restaurantbransjen mellom Oslo og København er betydelige. I Danmark er prosessene og byråkratiet enkelt. Oslo derimot har sine egne, unike lover, regler og byråkrati. Veien er full av uventede vendinger, som gjør det utfordrende å drive en restaurant.
Jeg drømmer om å gjøre en forskjell i Oslo. Men reguleringene hindrer oss i å ta de samme risikoene som i København, og vi har heller ikke råd til å gjøre de samme feilene.
Populær Løkka-restaurant stenger i protest etter konflikt med naboene og bydelen: – Må gå på tærne for å ikke gjøre feil
Ingen av oss ønsker å plage noen
Et eksempel er Babbo Collective Øvrefoss, hvor kontrakten sier at uteserveringen er 11 kvadratmeter stor. Noen ganger i løpet av sommeren har vi hatt gjester utenfor dette området. En nabo som så dette ble veldig frustrert, tok mange bilder og sendte dem til kommunen.
Kommunen straffet oss ved å ta bort vår rett til å servere utendørs, uten at vi opplever å ha fått riktig veiledning eller advarsler.
Hadde det skjedd i København at en nabo hadde klaget til kommunen, ville de engasjert seg i en dialog og stilt spørsmål - ikke antatt at klagen var gyldig. Fra mitt danske ståsted mener jeg nattelivet og restauranter fornyer byen og skaper innovative nabolag.
Overregulering lever i beste velgående
Ingen av oss ønsker å plage noen. Med mindre restauranten forårsaker forstyrrelser i nabolaget eller hindrer en brannutgang, er ikke kommunen noen som bare straffer. Nei, de viser forståelse og gir veiledning. Du kan snakke med dem om ideer og tanker du vil prøve ut, og du trenger ikke å frykte at de vil ødelegge virksomheten din, eller ydmyke deg i media.
En annen ting er anonyme skjenkekontrollører - alkoholpolitiet. En gang kom de på 17. mai, som «gjester.» Fordi vi serverte øl til noen før slaget klokken 12.00 fikk vi trøbbel. 17. mai er en høytidsdag og rød dag, som riktignok betyr at ølservering ikke er tillatt før klokken 12.00, men denne gangen falt nasjonaldagen på en hverdag, og da sier reglene at det er tillatt med ølservering fra klokken 08.00. Det endte med at vi fikk en advarsel og tre prikker.
Jeg tar naturligvis selvkritikk når det gjelder å sette meg inn i røde og hellige dager. Så jeg løper ikke fra ansvaret, men spørsmålet er fortsatt verdt å stille: Er en øl kort tid før klokken slår 12.00 straffbart med 3 prikker? Når kontrollører opptrer som hemmelig politi, er det en behagelig måte å drive samfunnet vårt på?
Jeg liker ikke denne kulturen med hemmelig politi, straff, overregulering, naboer som tar bilder og sender dem til myndighetene, og skamkulturen. Det føles som om Europas siste DDR-stat fortsatt holder fast i samfunnet.
Nå skjer det store endringer på Løkka-favoritten Liebling: – Sinnssykt spennende!
Umulige tester
I dag kreves nesten en doktorgrad i bedriftsledelse for å åpne en restaurant i Oslo. Bare alkoholtesten alene er nesten umulig å bestå. Den dekker emner som frakt, merverdiavgiftsregnskap og trikkespørsmål, og er kompleks. Derfor må de fleste ta testen ikke bare én gang, men to eller tre ganger.
I tillegg er mesteparten av innholdet på norsk, i en bransje som blir stadig mer internasjonal og tiltrekker folk fra hele verden. Det overrasker meg og er skadelig.
Etablererprøven er en annen, umulig test. Det er en flervalgsprøve på 90 minutter og du må svare riktig på 40 av 50 spørsmål. Jeg skulle ønske jeg kunne forklare nøyaktig hva formålet med den er, og hva fordelen er. Testen dekker forretningsrelaterte spørsmål som er så fjerne fra restaurantdrift at de virker designet for å hindre vanlige mennesker i å forstå dem.
Fordi prøven er så kompleks betaler folk 1200 kroner for en lignende prøve og pugger spørsmålene, til de kan alle svar utenat. Poenget mitt er at alt blir meningsløst hvis du bare må huske alt for å bestå en slik test.
En ung gründer vil noe med Oslo, men gir opp
For å skape en mer inkluderende og fleksibel tilnærming til restaurantbransjen, burde byrådet og etatene vurdere å forenkle regelverket og redusere byråkratiet. Dette vil gi små aktører en større mulighet til å etablere seg, og vanlige folk åpne en pølsebod eller en liten tacobar uten masse byråkrati.
Jeg kan se for meg at en ung gründer, som har jobbet på fine restauranter i Oslo og vil prøve å åpne sin egen restaurant, kommer over disse testene og gir opp. Den skjulte agendaen virker å være at man nesten må ha en akademisk grad for å få lov til å åpne restaurant. Tenk så på at de fleste som driver er vanlige mennesker, uten formell utdannelse.
Det er viktig at byrådet og etatene forstår betydningen av å støtte og oppmuntre. Fokuset bør være å skape et miljø der å ta sjanser blir belønnet, i stedet for å straffe feil. Dette vil stimulere til mer kreativitet og mangfold i restaurantbransjen, og bidra til å skape et spennende og unikt restauranttilbud i Oslo.
Oslo trenger en mer liberal måte å tenke på. Jeg tror aldri jeg har sett en større mismatch mellom folk og etatene. Byrådet og etater i Oslo håndhever straff og overregulering, og henger ikke med på hva folk i Oslo vil ha.
Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten
Kan få trøbbel for disse bildene. Nok en gang stormer det rundt trendrestauranten på Grünerløkka
Kjære St. Hanshaugen. Jeg håper vårt forhold ikke ender i tragedie
Oslo har en magnetisk tiltrekningskraft. Hvor lenge vil den vare?