Gå til sidens hovedinnhold

Jeg har klimaangst. «Vi visste ikke bedre» er ikke godt nok lenger

Kjære Generasjon X, kjære boomere. Da du var ung, var den kalde krigen en overhengende trussel mot eksistensen. Nå truer klimaendringene min.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi er uenige om noen ting, du og jeg: Hvor mange flyktninger vi skal ta imot. Om Pride har tatt litt vel av eller ikke. Hvilke emojis det er greit å bruke, og når. Hva som er en akseptabel bompengepris for å kjøre inn i Oslo. Og om yoghurt-begeret skal skylles før det kastes.

Men jeg har en bønn, og sannheten er at jeg ikke vet hvordan jeg skal nå deg med den. Jeg har lyst til å si noe om klimakrisen. Men det er som om det jeg vil si sitter fast i halsen, som skriket gjør i mine verste mareritt.

Flommer. Skogbranner. Kulderekorder i Afrika. Hetebølger, tørke og varmerekorder. Sommeren har vært preget av ekstremvær på flere kontinenter. Det er en krise i anmarsj. Klimaangsten sitter som en vond klump i magen. Jeg husker ikke helt når den meldte seg for første gang. Det var ikke da vi lærte om drivhuseffekten i naturfag på skolen. Men nå har den bodd i meg en stund.

«Hadde du følt deg bedre om jeg tok del i dystopien din?» spurte psykologen meg, da jeg fortalte om klimaangsten. Den som holder meg våken om nettene. Den som i lange perioder av gangen har gjort meg apatisk.

Les også

FN klimapanel: Kan ikke utelukke brå endringer

Jeg skjønner hvorfor hun spurte. Det hjelper ingen om jeg sitter her med lammende klimaangst. Men svaret er ja. Ja, jeg hadde følt meg bedre hvis jeg ikke følte meg så alene om å grue meg til de skremmende konsekvensene av klimaendringene.

Naturen er mitt fristed. Jeg har ofte følt meg ensom her i verden, men aldri når jeg vandrer mellom trærne. Der føler meg hjemme. Det er når jeg går barbeint på gresset, eller sitter foran et varmt bål en stjerneklar vinternatt, at jeg føler ekte tilknytning.

Det er vondt å se hvordan tørkeperiodene allerede påvirker nærskogen min. Det river i hjertet mitt når jeg ser for meg at skogbranner skal herje i skogene våre. Det er overveldende. For deg også? Lenge har jeg følt at jeg er så ubetydelig, og konsekvensene av dette er så store.

Jeg sluttet å sortere plast. Hva betyr det, når kloden koker?

Flere og flere unge sliter med klimaangst, men de eldste har blitt mindre bekymret for klima det siste året. Det er klima som er samtaleemnet når vi møtes. Jeg møter ikke «klimaskeptikere» på min alder. Jeg møter jevnaldrende som er redde. og frykter for fremtiden.

For noen år siden streiket hundretusenvis av elever over hele verden fra skolen. Hva er vitsen med en utdanning, når vi nær sagt venter på kollaps? Det er som å sitte fast i et levende mareritt.

Da du var ung, var den kalde krigen en overhengende trussel mot eksistensen. Nå er det klimaendringene som truer min. Forskjellen er at den kalde krigen var et kanskje. I dag er temperaturøkning og irreversible klimaendringer et faktum.

Det er for mye for oss å bære børen av å snu klimaendringene i tide - eller leve med konsekvensene. Vi trenger deg med på laget. Nå.

Delta i Oslodebatten

Har du en mening om denne saken, eller et annet tema? Skriv til fawad@ao.no

Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten.

«Må jeg endre hele livet som jeg har bygget meg nå?»

Vi sto sammen gjennom koronapandemien, kan vi gjøre det for klima? Det føles kanskje fjernt for deg, dette med klimakrise. Jeg skjønner det hvis du ikke er helt overbevist. Er det virkelig et så stort problem?

I følge mer enn 700 eksperter fra mer enn 90 land, er det det. Klimakrisen skjer nå, og snart er vårt vindu for å endre kurs lukket for alltid. Tiden er inne for drastiske endringer, for fremtiden FN i sin nye klimarapport spår er dramatisk. Det ikke spiller noen rolle hvor det legges ny riksvei, eller om alkoholavgiften økes, når vi ser hva konsekvensene av klimaendringene er.

Kanskje føles det overveldende. «Må jeg endre hele livet som jeg har bygget meg nå?» «Det jeg gjør er en dråpe i havet.» Men kanskje husker du at mange bekker små gjør en stor å. Og det er det jeg håper på nå.

Kan du vær så snill å være på lag med meg? Med lillebroren min? Med alle ungdommene som har hele livet foran seg? Vi trenger at dere blir med på dugnaden for fremtiden vår. Krev av partiet ditt at de har en plan for halvering av utslipp av klimagass. Hvis de ikke har det, stem på et annet parti. Valget i år må bli et klimavalg.

Vær så snill, stem for fremtiden min. Stem for jorda vi lever på. For sannheten er at det ikke spiller noen rolle hvor det legges ny riksvei, eller om alkoholavgiften økes, når vi ser hva konsekvensene av klimaendringene er.

Jeg vet ikke om jeg kan kalles ung lenger. Men jeg har mange år igjen å leve på denne jorda. Slik fremtidsutsiktene er nå, så gleder meg ikke. Det føles ut som at jeg skal stroppe på meg min tyngste sekk hittil, og kjempe min tøffeste kamp.

Les også

Det blir enda mer ekstremvær – og det gjør ikke unntak for Oslo

Les også

Rekordmange har meldt seg inn i Oslo MDG etter FNs nye klimarapport

Les også

Klimaforsker: – Oslos infrastruktur er ikke dimensjonert for ekstremværet som kan komme

Kommentarer til denne saken