Gå til sidens hovedinnhold

– Jeg hadde ikke stått fram som varsler hadde det ikke vært for 22. juli

Lenge har Line Oma (Ap) prøvd å skyve følelsene unna. Nå snakker hun ut.

– Det er litt rart at det er gått ti år. Jeg har blitt litt tvunget til å tenke gjennom det som faktisk skjedde. Jeg er redd for å ta det så mye innover meg at jeg ikke orker å stå opp om morgenen.

Hvorfor overlevde Line Oma (34), når hennes nære venn og kollega ble drept?

Bystyrerepresentanten for Oslo Arbeiderparti kjente en stund på skam for å ha overlevd.

Som 24-åring var hun ansatt som sommervikar i Arbeidsdepartementet i S-blokka i regjeringskvartalet.

Det var bare tre personer i avdelingen denne julidagen i 2011.

– Det blir feil å si, men jeg føler at jeg fikk live i gave igjen som overlevende. Men ingen skulle bli utsatt for det som skjedde, man er ikke heldig som overlevde. Det burde vært en selvfølge.

Tidsvitne

Hanne Ekroll Løvlie (30) ble drept momentant da hun sto rett ved siden av bombebilen 22. juli i 2011. Hun skulle motta et adgangskort fra en kollega som hadde sin siste dag i departementet, og ventet utenfor parkeringskjelleren.

Hanne og Line hadde den samme jobben, og det var tilfeldig at det var Hanne som tok på seg oppgaven denne dagen.

– Jeg ble igjen for å rydde i noen papirer. Det som jeg ikke skjønte da, var at det var Hanne jeg ikke kom til å treffe igjen.

Line havner på gulvet. Hun kjenner instinktivt at det dreier seg om et terrorangrep. På veien ut nødutgangen må hun tråkke på bilder av statsråder som hadde falt ned. Hun sparker ut et vindu for å komme seg ut på baksiden av Høyblokka.

– Jeg ble overveldet av synet. Det fløy papirer og støv i lufta, og bakken var ikke til å kjenne igjen.

Hun stopper opp for å ta bilder.

– Jeg følte meg som et tidsvitne. 

Line Oma (Ap)

Kofferten har hun latt være igjen. Hun skulle rett til Haugesund etter jobb, for å være gjest i en dåp.

I forfjamselse og sjokk går hun ned til Oslo S, og inn på flybussen.

– På veien stoppet jeg noen på gata og spurte om jeg så skadd ut. Jeg prøvde å ringe folk underveis. Og jeg prøvde å ringe Hanne.

Da hun går på toalettet på flyplassen, renner det masse glasskår ut av buksene. Hjemme i Haugesund, oppdager hun at også vesken inneholder rester fra bombeangrepet.

Utenom biter av glass i nakke og rygg, var Line uskadd.

– Jeg hadde skikkelig flaks.

Sammenbruddet

Tiden etterpå er tåkete. Hun drar tilbake på jobb på mandag, i lånte lokaler i Sannergata. Hanne var fortsatt ikke identifisert.

– Tårene bare rant og rant, det stoppet ikke. Jeg skjønte ikke hva som skjedde. Jeg var bare til stede. Noen spurte meg om å kopiere ark, men jeg klarte ikke å bruke kopimaskinen.

Jeg trodde at jeg hadde vært med på noe av det verste som hadde skjedd i moderne tid i Norge. Og så begynte Utøya.

Line Oma (Ap)

Etter noen måneder, kom sammenbruddet.

– Jeg sendte melding til sjefen og sa jeg var syk. Jeg satt hjemme og bare gråt. Hun ringte meg opp og spurte hvordan syk jeg var. Jeg klarte ikke å snakke gjennom hikstene.

Line slet lenge med skyldfølelse.

– Det var så mange drepte. Jeg var jo en av de heldige. Hvorfor var det Hanne som gjorde den oppgaven, og ikke jeg? Det var nesten så jeg skammet meg over å ha overlevd.

Hun har tenkt mye på hva hun kunne gjort annerledes.

– Burde jeg gått rundt og lett etter folk? Jeg så ingen på min vei, men nå vet jeg at det lå mange mennesker i området, både skadde og drepte. Jeg visste ikke hvor Hanne var, hun kunne ha kommet seg vekk og overlevd, eller vært inne i et bygg. Jeg visste ikke.

Det er bare en som er skyldig i dette, og det var ingen som kunne vite hva som skulle skje.

Line Oma (Ap)

Motet

– Hvis det skjer en krise igjen, så vil jeg tenke meg om to ganger, avhengig av handlingsrommet mitt. Jeg tror jeg ville vært mer modig, selv om jeg tror jeg gjorde det som var lurt å gjøre i den uoversiktlige situasjonen.

Line forteller at hun har endret seg etter å ha overlevd terrorangrepet.

– Jeg har blitt mye modigere, spesielt når det gjelder å bruke stemmen min til å snakke om det jeg tror på. Jeg hadde nok aldri stått fram som varsler hadde det ikke vært for 22. juli. Det handler om muligheten til å bruke stemmen sin, som mange ikke lenger har.

I 2018 sto hun fram som Giske-varsler, da hun fortalte om et ministerbesøk til India som endte i at Trond Giske, som daværende næringsminister, stakk tunga ned i halsen hennes. Hun var 23 år og praktikant.

Til Dagbladet har Giske gjennom sine advokater «akseptert kvinnens historie», og uttrykt sin unnskyldning.

Les også

Barna ble drept. Slik lever de med sorgen, savnet og sinnet

Skuffelsen

– Vi snakker om regjeringskvartalet som om det var en hendelse. Men det var et planlagt massedrap.

Line forteller at de største følelsene har vært sorg og skuffelse.

– Jeg trodde militæret skulle rykke inn i Oslo for å ta kontroll. Jeg er skuffet over at politiet ikke klarte å komme seg ut på Utøya raskt nok. Jeg forventet mer profesjonalitet, og sterkere maktutøvelse.

Etter terrorangrepene som rystet Norge, hadde hun trodd vi skulle kommet lenger som samfunn, forteller hun.

– Jeg følte en optimisme og et godt fellesskap, og hadde virkelig troen på at vi unisont skulle ta avstand fra Breiviks ideologi. Men vi har Pegida, Odins soldater og SIAN som fremmer hat. Manshaus-angrepet skjedde. Kampen er ikke vunnet, og vi har ikke tatt det nødvendige oppgjøret.

Å tenke på alle livene som gikk tapt, og ta det innover meg kan få tårene til å komme når som helst.

Line Oma (Ap)

Hun er også skuffet over sine politiske motstandere:

– Jeg hadde større forventninger til Erna Solberg, som har tillatt sine statsråder å bruke en retorikk som flørter litt med konspirasjonsteorier.

Oma refererer til Sylvi Listhaug sitt Facebook-innlegg fra 2018, med teksten «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet».

– Også ordet snikislamisering er å kødde med konspirasjonsteorier. Det er skummelt når politikere på stortingsnivå gjør hatretorikk til dagligdags tale. Holdninger og handlinger henger sammen.

Les også

Line ble spiddet i hodet: – Klarer ikke helt å glede meg over at jeg har vært så heldig

Kommentarer til denne saken