Gå til sidens hovedinnhold

Jan Bøhlers politiske forslag vil gjøre Groruddalen til et farlig sted

Det vi vet er at hver eneste ungdom som stemples som gjengkriminell skyves lenger ut på skråplanet

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Samtidig med at Senterpartiets førstekandidat til neste stortingsvalg, Jan Bøhler får bred mediedekning som Groruddalens ombudsmann, ber han om en totalitær og brutal politipraksis som vil gjøre situasjonen farligere for folk som bor i Groruddalen.

Han vil ha hyppige visitasjoner av all ungdom i bydelen (VG 1. desember) og klappjakt på alle som har kontakt med mennesker det er mulig å definere inn i en form for gjeng (Dokument 8:55 S (2020–2021)).

LES OGSÅ: Ømme tær går over. Det gjør ikke gjengene

Gjengdefinisjonen vil ramme mange, for gjenger kan være så mangt. Strafferettslig er det vanskelig å definere skillet mellom kameratgjenger der enkeltmennesker begår lovbrudd, og kriminelle grupper. De eneste som er «dumme nok» til å skilte med hvem de er, er MC-gjengene. Med mindre det er MC-krigen Bøhler ønsker å gjenoppta, vil dette bli en innsats mot mer udefinerbare, usunne flerkulturelle ungdomsmiljøer i Groruddalen.

Noen av disse gjengene kontrollerer de lokale narkotikamarkedene. Hvor mange av dem som skal nedkjempes, og hvor mange nye som er villige til å ta over markedene når de er borte, vet ingen. Det vi vet er at det er snakk om mange, og at hver eneste ungdom som stemples som gjengkriminell skyves lenger ut på skråplanet. Arbeiderpartiets innstilling til rusreformen er en av grunnene for Bøhlers trivsel i SP som nå tar skrittet videre og revitaliserer en tapt narkotikakrig, der tiltakene i liten grad er bygget på analyser og kunnskap om årsakene til problemene. I en krig overlever kun de mest brutale. De som ingen tør å «tyste» på. Ingen politienhet i noe land, har klart å løse problemene slik.

Les mer

Vil ha tilbake politipostene på Romsås, Holmlia og Furuset: – Vi må gjøre noe med «fuck the police»-mentaliteten

I boka «Østkantfolk», forklarer Bøhler noe av ungdomskriminaliteten med at politiet ikke setter seg nok i respekt overfor ungdom. Han sammenligner politiet med miljøarbeidere som bare smiler og gjør lite. Sannheten er at tre ganger så mange østkantungdommer blir straffet for cannabis, enda dobbelt så mange bruker i vest. Minoritetsungdommer forteller om systematisk forskjellsbehandling fra politiet.

Senterpartiets forslag innebærer en politikk som vil føre til mer sosial urettferdighet, og et økt spenningsnivå mellom politiet og Groruddalens ungdommer. Oslopolitiet vet at dette ikke er veien å gå, og jobber derfor med å dempe konfliktene. I Oslo er det et krav om at politiet skal jobbe kunnskapsbasert, og se den totale sammenhengen mellom tiltak og resultater. Det er slutt på den tiden da suksess kun ble målt i antall ilagte bøter og pådømte straffesaker.

For politiet og samfunnet er det viktig å bygge videre på de eksisterende samarbeidsordningene, med solid forebygging i miljøene sammen med aktører fra skole, sosialetaten og andre.

Det er ikke er mulig å løse sosiale problemer med maktbruk alene.

De varige endringene får man best til i samarbeid med dem det gjelder, ikke ved å skremme folk. For politiet kan ikke opptre på en slik måte at man fremstår som farligere enn motstanderne.

(Artikkelen er tidligere publisert i Klassekampen)

Kommentarer til denne saken