Tall fra Folkehelseinstituttet (FHI) denne uka viser at fire prosent av dem som kom til Norge fra Asia mellom 25. februar og 7. mars, var koronasmittet.

Fra Pakistan var hele tolv prosent smittet.

I et notat fra Helsedirektoratet og FHI 23. mars, påpeker de nødvendigheten av å innføre ytterligere tiltak for å begrense importsmitte.

Byrådsleder Raymond Johansens syn på smitte ved import er krystallklart:

– Jeg har jo hele veien tatt til orde for strenge tiltak mot importsmitte. Det er fordi vi merker konsekvensene av ikke å ha kontroll på grensene her i Oslo. Vi har ikke hatt sosial nedstenging her i fire måneder fordi Oslo-folk ikke har vært flinke, det har de, men fordi det hele tiden har kommet inn ny smitte og nye virusvarianter, skriver han i en e-post til Avisa Oslo.

– Ikke kontroll på grensene

I notatet skriver FHI følgende:

«Foreløpige analyser fra FHI gir grunn til bekymring for at en viss andel av importsmitten kan skyldes fritidsreiser til utlandet. Enkelte land utpeker seg ved at forekomsten av smitte blant innreisende er høyt. Det er særlig mange med bakgrunn fra Pakistan blant de smittede og de som legges inn på sykehus. Det er imidlertid uklart hva «nødvendig reise» betyr, og hvordan det er forstått. Videre er det ikke klart hva som skjer om man tester positivt.»

Fra 29. mars må alle som returnerer til Norge etter «unødvendige» utenlandsreiser tilbringe karantenetiden på hotell. Men man slipper blant annet å oppholde seg på karantenehotell dersom man kan dokumentere at reisen var «nødvendig».

Raymond Johansen presiserer at regjeringens kontroll over grensene har blitt bedre de siste månedene, men mener at «systemet fortsatt er for tillitsbasert»:

– Jeg tror mange har opplevd det som et paradoks at samfunnet har vært stengt ned, samtidig som regjeringen ikke har evnet å få kontroll på grensene. Heldigvis har dette blitt bedre de siste månedene. Men systemet vi har i dag er fortsatt for tillitsbasert, og jeg mener absolutt det er nødvendig å se på innstramminger, både i hva man definerer som en nødvendig reise og i hvor man har karantene.

Han fortsetter:

– Vi har gjennom hele koronapandemien vært sårbare for å importere smitte fra andre land. I mars i fjor kom smitten med skiturister fra Alpene. I sommer kom smitten da mange nordmenn hadde vært på ferie i land med mye smitte. I høst og rundt jul og nyttår kom smitten med arbeidsinnvandrere, sier han til Avisa Oslo.

Nye mutasjoner

Etter at den engelske virusvarianten kom til Norge i desember i fjor, endret smittebildet seg drastisk.

Virusvarianten er antatt å være 40-60 prosent mer smittsom enn den originale SARS-CoV-2-varianten, og det er anslått at den gir 2,6 større risiko for å havne på sykehus. Det muterte viruset står nå for mer enn 90 prosent av smitten i Oslo.

– Akkurat nå er hovedproblemet i Oslo den britiske, muterte varianten av koronaviruset. Dette er importsmitte, og jeg er redd for at stadig nye muterte varianter vil komme til landet. Inntil befolkningen er vaksinert må vi beskytte grensene våre og dermed virusets mulighet til å spre seg. Nøkkelen her ligger i å begrense reisevirksomheten til det som er strengt nødvendig og ha strenge regler for karantene, sier Raymond Johansen videre.

I FHI sin nyeste ukesrapport publisert 24. mars, kommer det fram at det er påvist flere tilfeller av mutasjonen E484K i Oslo og Viken denne måneden, en mutasjon som blant annet finnes i den engelske virusvarianten.

Britiske forskere har slått alarm om at mutasjonen kan utvikle seg til å bli vaksineresistent.

– Kommer først og fremst fra importsmitte

Olav Hungnes er seniorforsker og virolog ved FHI.

Om E484K-mutasjonen forteller han at egenskapsendringene mutasjonen fører med ser ut til å gjøre at viruset kan binde seg til cellene litt bedre, noe som kan resultere i økt smittsomhet.

– Samtidig så virker det som om at antistoff som ville beskyttet mot virus uten mutasjonen, ikke virker like godt mot virus som har denne mutasjonen i taggproteinet, forklarer han til Avisa Oslo.

– Den sørafrikanske og brasilianske virusvarianten har denne mutasjonen. Vi har også noen veldig sjeldne eksempler på at det er noen i den engelske gruppa som også har fått den. Vi ser mer til den mutasjonen nå, og særlig i importtilfeller, enn vi har gjort før. Den har først og fremst kommet med importsmitte, forteller han.

Bølge etter bølge

Hungnes forklarer at importtilfellene gjør at virusmangfoldet i landet øker, og at dette mangfoldet bidrar til virus som kan ha nye egenskaper.

– Vi har allerede store utbrudd med virus som kan ha endringer som kan gjøre at de er mer motstandsdyktige mot vaksinasjon, nemlig med det sørafrikanske varianten. Det er viktig med et godt smittevern som hindrer at det blir for mye import av virus som slipper løs i Norge. Hele smittebildet i Norge har hele veien vært veldig preget av import. Vi har ikke hatt noen varianter som har vedvart, men nye har kontinuerlig dukket opp. Det er bølge etter bølge.

– Hadde grensene vært helt stengt, så hadde vi kanskje vært kvitt de gamle virusene. Men det ville gitt oss en hel andre masse problemer. Det har ikke vært et alternativ, forteller han.

Stenger ikke grensene

Trude Arnesen er overlege og spesialist i samfunnsmedisin i avdeling for smittevern og vaksine ved FHI. Hun påpeker, som sin kollega Hungnes, at det ikke er realistisk å stenge grensene helt.

– Selv når man følger alle tiltak vil det alltid være noe restrisiko. Vi får ikke risiko ned i null, da måtte vi ha stengt grensene. Det vil være uforholdsmessig, da noen reiser er nødvendige. Mange tjenester i Norge er avhengig av pendlere og importert arbeidskraft, og noen reiser må tillates av menneskelige hensyn, forteller hun til Avisa Oslo.

Hvordan jobbes det med å forhindre flere tilfeller av importsmitte, og spesifikt av nye virusmutasjoner?

– At viruset stadig muterer, og at noen av disse mutasjonene kan ha betydning for smittespredning, alvorlighet og vaksineeffekt, er en av grunnene til at det er viktig å redusere importsmitte til et minimum.

– UD har et veldig kraftig og tydelig råd om å unngå utenlandsreiser som ikke er strengt nødvendige. I tillegg kommer smitteverntiltakene. Vi vil forhindre importsmitte med test før, ved og etter ankomst, og med karantenehotell for noen grupper reisende. Dette er effektive tiltak hvis og når de implementeres. Importsmitten er voldsomt redusert i forhold til hva den ville vært uten slike restriksjoner.

Arnesen forteller at positive prøver som blir funnet ved hurtigtester blir bekreftet med PCR og videre undersøkt for å kartlegge virusvarianter.

– Avlys fritidsreiser

Overlegen forteller at FHI er bekymret for fritidsreiser til utlandet.

– Særlig med tanke på at påsken står for døren. Gjennom dialoger med ulike grupper har vi fått meldt bekymring for at mange har bestilt fritidsreiser framover. Hvis reisen ikke er nødvendig, er det vårt råd at de bør avlyse reisene sine.

Justis- og beredskapsminister Monica Mæland er enig:

– Først og fremst håper jeg at folk dropper alle unødvendige reiser. Mange land har høy smitte, og da må vi ha god kontroll. I tillegg er det slik at alle som drar på unødvendige reiser må på karantenehotell og være der i minst en uke, og de må også betale en egenandel for oppholdet sitt. Om en reiser for å gjøre en nødvendig jobb, er det lett å dokumentere. Men det å for eksempel besøke familie i et annet land generelt, er ikke en god nok grunn, og det håper jeg folk dropper, skriver hun i en e-post til Avisa Oslo.

– Så mener jeg at både Oslo kommune og andre kommuner bør sørge for lokaler for innbyggere som skal i isolasjon eller smittekarantene, men som bor trangt i hjemmet sitt. Det er gjennom et godt samarbeid mellom stat og kommune vi reduserer smitten i landet, fortsetter hun.

Dette påpeker også Arnesen ved FHI:

– Vi må sikre at reisende med positiv test ved innreise sikres et egnet sted for å gjennomføre isoleringen. Kommunene har ansvar for å tilby et sted å være i isolasjonstiden hvis man ikke har et egnet sted, men det er mange som ikke ønsker å ta imot det. Man kan gjennomføre isolasjonstiden hjemme, men da må husstandsmedlemmene i karantene, og de er også tilrådet å teste seg når de er ferdige med karantenetiden. At husstanden tester seg er et råd, og dermed tillitsbasert.

– Hvordan kan det ha seg at det fortsatt importeres smitte til Norge, til tross for strenge restriksjoner?

– Noe risiko må man leve med. Det gjelder å redusere den til et lavest mulig nivå i forhold til hvor inngripende tiltakene blir. Allerede er det svært kraftige reiserestriksjoner, mange har for eksempel ikke sett familien eller kjæresten sin i utlandet på veldig lenge. Skulle man strammet enda mer inn, ville det dessuten gått ut over viktige funksjoner. Selv om vi har strenge regler, vil det være en restrisiko for importsmitte fra innreiser. Det er ingen enkel løsning å stenge grensene, det kan dessuten være grunnlovsstridig.

0,8 prosent positive tester

Arnesen presiserer at det er innenlandssmitten som er det viktigste i Norge nå.

– Importsmitte er en liten andel av den totale smitten. Noe av den importsmitten vil være knyttet til nødvendige reiser, man har like stor risiko for smitte uavhengig av årsaken til at man reiser.

3797 innreisende har testet seg på Gardermoen fra 19. mars til 23. mars.

Tretti av disse testene har vært positive, noe som gir et prosenttall på cirka 0,8 positive av de testede, ifølge tall fra Helsedirektoratet.