Gå til sidens hovedinnhold

Ikke forby elsparkesykler – reguler dem strengere

Vi ble vant til sporvogner i 1875, automobildrosjer i 1908, og vi vil venne oss til elsparkesykler som del av bybildet. Men det er behov for et oppdatert regelverk for å gjøre trafikken trygg.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Behovet for bedre regulering av elsparkesyklene er prekært. Det viser blant annet saken om Nikolai Ravn Aarskog som ble påkjørt av en elsparkesyklist. Han må selv betale for operasjonene han trenger etter ulykken, fordi eieren av elsparkesykkelen ikke hadde ansvarsforsikring. Elsparkesykler er nemlig regulert som sykler og dermed unntatt reglene i bilansvarsloven.

Det er derfor gledelig at Statens vegvesen og Samferdselsdepartementet nå foreslår en rekke endringer i forskrifter etter vegtrafikkloven knyttet til små elektriske kjøretøy. Målet med forslagene er å oppnå et bymiljø der mikromobilitet ivaretas, samtidig som det tas særlig hensyn til andre trafikanters rett til fremkommelighet og trygghet.

Vi trenger alle utslippsfrie alternativer

Alle tiltak som bidrar til utslippsreduksjon i transportsektoren bør ønskes velkommen. Små elektriske kjøretøy som elsparkesykler kan være en viktig bidragsyter til å gjøre norske byer utslippsfrie, men bruken må reguleres på en måte som sikrer at byen er trygg for alle.

Oslo er et av de raskest voksende urbane områder i Europa, og det stiller nye krav til grønne transportløsninger. Det er vår oppfatning etter å ha undersøkt brukerundersøkelser at en andel av dem som bruker elsparkesykler gjør det i stedet for å ta i bruk personbil. I Trondheim så politikerne dessuten at bruken av elsparkesykler supplerte bruken av kollektivtrafikken, og de hevet derfor sitt tidligere vedtatte forbud mot elsparkesykler. Bruken av elsparkesykler er derfor en ønsket utvikling som bidrar til utslippsfrie byer som er bedre tilrettelagt for innbyggerne.

Det er behov for et nasjonalt regelverk

Mikromobilitet gjør det enklere å bevege seg rundt, enten det er på korte avstander eller strekninger hvor det ikke finnes gode nok kollektivtilbud. At elsparkesyklene står lett tilgjengelig for folk når de trenger dem mener vi er viktig for at bruken skal fungere optimalt. Da må det sikres gode løsninger for parkering. Her kan det for eksempel være aktuelt å stille krav til at de digitale løsningene for utleie har et element som sikrer at elsparkesyklene parkeres på en trygg og forsvarlig måte.

I dagens situasjon er det opp til politikerne i hver enkelt kommune å selv regulere bruken av elsparkesykler. Her vil det være mer hensiktsmessig for både brukerne og bransjen at det kommer på plass et nasjonalt regelverk. Noen av de lokale tiltakene vi har registrert er nattestengning, anbudskonkurranser, geofencing og øvre fartsgrense. Hvilke av tiltakene som er velfungerende skal ikke vi ta stilling til, men det vil være viktig å inkludere de berørte kommunene og få med deres erfaringer i utarbeidelsen av et nasjonalt regelverk.

Ikke glem den sirkulære økonomien

Det er også viktig at det settes høye krav til gjenvinning av batterier og andre materialer for å sikre en sirkulær økonomi innen mikromobilitet. Tilbyderne av elsparkesykler må sikre at materialene gjenvinnes. Med moderne gjenvinningsløsninger kan store deler av batteriene gjenvinnes og brukes til å lage nye batterier. Her har vi i Fortum markedsledende gjenvinningsløsninger som kan gjenvinne opp til 95 prosent av de aktive batterimaterialene, og vi gjenvinner allerede batterier fra elsparkesykler.

I Fortum mener vi at alle utslippsfrie transportformer er nødvendige. Norge er allerede et foregangsland innen bruk av elbil, og vi er i ferd med å bli det samme innen utslippsfri mikromobilitet, men det er nødvendig med bedre regulering.

På samme måte som de første sporvognene i 1875 eller automobildrosjene i 1908 endret måten Oslo-borgere kom seg frem på, så tror vi elsparkesykler er noe vi skal venne oss til som en del av bybildet.

Kommentarer til denne saken