Curry holder et vanvittig tempo langs den våte turstien. Kristina Marcelius Hjulstad henger på og må la beina jobbe på høygir for å følge etter.

– Det går utrolig fort. Det er tøft. Du blir sliten, hunden blir sliten. Det er en påkjenning for kroppen, men det er utrolig gøy, smiler Hjulstad.

28-åringen er blant landets beste canicrossutøvere, også ofte kalt snøreløping. Den relativt ferske sporten er stor i Storbritannia og Belgia – og nå merker man at interessen også stadig øker her til lands.

– Du må bare prøve å henge etter og la beina gå, sier matmoren og ler.

«Hvorfor ikke?»

Hjulstad ble introdusert for Curry i vår. Hun hadde i lang tid ønsket seg en hund, og hadde omsider fått samboeren på glid. Ved en tilfeldighet, gjennom et tips fra en venninne, fikk hun muligheten til å ta over ansvaret for den firbeinte.

– Curry er seks år – en litt eldre dame. Hun er min beste venn, forteller hun.

Curry er av rasen Scandinavian Hound. Rasen kjennetegnes for gode trekkegenskaper og et godt lynne.

Ved en tilfeldighet ble Hjulstad spurt om hun ville være på en konkurranse. Hun var ikke kjent med canicross, men fikk en kjapp innføring. Deretter ble hun bitt av basillen.

– Jeg elsker å løpe, så tenkte jeg: «Hvorfor ikke?» Det var egentlig sånn det begynte, så har det ballet på seg.

Allerede har hun flere første- og andreplasser på merittlisten i ulike nasjonale konkurranser. Det neste målet er NM 16.–17. oktober. Presterer hun godt der, kan det bli en Belgia-tur i desember for å teste seg blant verdenseliten i VM.

Dette er canicross

I canicross løper hund og menneske sammen som et lag. Hunden trekker i front, mens den blir styrt ved bruk av kommandoer. Det er en stor fordel å være en god løper, men samspillet med hunden er langt viktigere for å fungere sammen som et optimalt lag, forklarer Hjulstad.

– Man må lære hunden forskjell på høyre og venstre. Så er det lurt å ha et ord for at den skal gå fortere, for eksempel «ja, ja,» eller «okay, okay», sier hun.

Distansene i konkurranser varierer fra 2,5 kilometer til 6 kilometer. Terrenget er ofte klassisk «Marka-terreng» – med en varierende høydeprofil.

Man konkurrerer på tid, der den som krysser mållinjen fortest, vinner. Det finnes også lignende konkurranser for sykkel, kickbike (sparkesykkel) og slede.

– Jeg kan ligger i en fart opp mot 20 kilometer i timen. Det er en fart jeg aldri kunne holdt uten hund, så du løper mye fortere enn det kroppen egentlig klarer. Det er en ganske stor påkjenning for menneskekroppen at det går så fort, men det er bare å fly etter. Jeg merker jo mer jeg løper, desto mer vant blir kroppen til å holde den farten og løpesteget blir enklere, sier hun.

Den ypperste verdenseliten kan komme opp i hastigheter tett opp mot 40 km/t. Til sammenligning hadde Usain Bolt en toppfart på 44.72 km/t da han satte verdensrekord på 100 meter i 2009.

– Får et veldig sterkt bånd til hunden

Hjulstad bor på Holmen i Oslo – og elsker å trene i Marka. Hun kombinerer den aktive hobbyen med jobben som konsulent.

Løpetreningen får hun med lagkameratene i Oslo-klubben BUL IL. 28-åringen er samtidig en del av et lag som trener hundene sammen, der de møtes et par ganger i uken.

– Det som er viktig for å trene hunden opp mot et løp, er å trene hunden opp mot distansen man skal løpe, og sørge for at hunden kan stå hele distansen. Skal den løpe fire kilometer, bør man være sikker på at hunden kan løpe minst fem-seks kilometer.

– Det er mange som tenker at hunder kan løpe uendelig langt. De kan løpe lenge, men det er viktig at man bygger dem opp litt for litt. Akkurat som vi mennesker gjør når vi selv skal løpe, utdyper hun.

Nå gleder hun seg til en travel konkurransehøst. Men først og fremst har hun fått en ny bestevenn i livet.

– Jeg føler man får et veldig sterkt bånd til hunden. Man får en tillit til hverandre, tar hensyn til hverandre og man blir veldig stolt av hunden sin. Spesielt for min del, som er såpass glad i både å løpe og i hunder, så er det fantastisk å kunne dra steder for å konkurrere. Det er en utrolig fin idrett for å styrke båndet med hunden, sier hun.

Les også

Jan (82) og co. sørger for at du får perfekte skiløyper til vinteren