Gå til sidens hovedinnhold

I barnehagen på Tøyen har ressurspedagogen Bente (49) gjort en stor forskjell. Men regjeringen vil ikke prioritere flere ansatte i barnehager.

Bente Bryne (49) elsker å jobbe som ressurspedagog, men hvor lenge hun får beholde jobben vet hun ikke. I regjeringens nye barnehagestrategi er det nemlig ingenting som tyder på at barnehagene får flere ansatte. Det får oppvekstbyråden til å rase.

– Når jeg ser tilbake på tidligere arbeidsplasser, så hadde det vært fantastisk å ha en sånn støtte. Jeg jobbet i bydel Sagene tidligere og de har ingen ressurspedagog. Og når jeg snakker med dem, så er de veldig misunnelige, sier Bente Bryne (49) til Avisa Oslo.

Bryne jobber som ressurspedagog i Lakkegården barnehage på Grønland. Hun sitter på en benk på Rudolf Nilsens plass sammen med styreleder Torgeir Stueng. De er begge enige om at arbeidet Bryne gjør er veldig verdifullt for barna i barnehagen, men om Bryne får bli, er opp til politikerne.

Barnehagen er nemlig en av seks barnehager som i et pågående forsøk i bydelene Grünerløkka og Gamle Oslo har fått en ekstra ansatt.

Torsdag forrige uke la regjeringen fram den nye barnehagestrategien «Barnehager mot 2030». Regjeringen ønsker å heve kompetansen blant ansatte i barnehagene, mens økt bemanning sier strategien ingenting om.

Det kan gjøre det vanskelig å øke bemanningen i flere Oslo-barnehager.

Les også

Tindra (8), Ronja (8) og naboene mister skyssen til Kjelsås skole: – Som lyn fra klar himmel

Mener Melby vender ryggen til barnehageansatte

Oppvekstbyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) reagerer kraftig på den nye barnehagestrategien. Hun mener kunnskapsminister Guri Melby tar en stor risiko når de ensidig prioriterer mer videreutdanning uten å ta innover seg at bedre bemanning er helt avgjørende for kvalitet.

– Og jeg mener hun vender ryggen til barnehageansatte som i lang tid har ropt på bedre bemanning i barnehagene, sier Thorkildsen (SV) til Avisa Oslo.

Regjeringens mål er blant annet at alle ansatte i barnehagene skal få tilbud om etter- og videreutdanning. I tillegg skal halvparten av alle ansatte være barnehagelærere innen 2025, heter det i strategien.

Den nye strategien bygger på over 700 skriftlige innspill. Thorkildsen mener Melby vender det døve øret til når hun ikke velger å lytte til innspillene som har trukket fram økt bemanning som et viktig tiltak.

– Og jeg syns det er veldig alvorlig. Fordi barnehagene er så viktig for barn og de må være gode. Dette er den fasen i barnas liv som er aller viktigst. Så hvis barna opplever barnehager som sliter med kronisk underbemanning, som mange gjør, så gjør det noe med barna, og det er ikke sånn det skal være. Spesielt alvorlig er det for barn som trenger ekstra oppfølging og støtte, men det påvirker alle barn negativt.

Les også

I denne barnehagen får barna servert mat fra profesjonell kokk – hver dag

– Virkelig en ressurs for barnehagen

Bryne er nå ansatt i en prosjektstilling som varer til 31.12. Styreleder Torgeir Stueng sier han merker stor forskjell fra tidligere arbeidsplasser som ikke har hatt en ressurspedagog.

– Når Bente kom opplevde jeg på en helt annen måte at jeg tar mer del i det pedagogiske i barnehagen. Og som styrer opplever jeg det virkelig som en stor ressurs for barnehagen. Ikke fordi jeg er mer sammen med ungene, men fordi jeg får en del tilbakemeldinger på hva som skjer på de ulike basene. Det gir meg en helt annen oversikt.

Som ressurspedagog jobber Bryne på tvers av de tre basene i barnehagen. Bryne forteller at mye av jobben hennes går ut på å ha en helhetstenkning rundt barna og være en støtte for andre ansatte.

– Jeg veileder personalet, er støtte til pedagogisk leder, igangsetter tiltak for enkelte barn, jobber med språkarbeid, har ansvar for barnegrupper og foreldrekontakt. Stillingen rommer veldig mye.

Stueng nikker:

– Og det med veiledning er veldig viktig. I noen barnehager er det mange ufaglærte eller nyutdannede og da ser vi at ressurspedagogen kompenserer for det og er en stor ressurs.

– En forutsetning for at vi er så fornøyd med ressurspedagogen er at den er så ualminnelig fleksibel, legger han til.

At alle barnehager burde hatt en ressurspedagog er de begge enige om.

– Ja, ikke tvil om. Og så hadde vi trengt to, sier Stueng.

Bruker 100 millioner på økt bemanning i Oslo-barnehager

En av grunnene til at barnehagen på Tøyen er valgt ut til å være med i kommunens prosjekt, er at den ligger i et område med levekårsutfordringer.

Thorkildsen peker på at det særlig er i de områdene at det er et prekært behov for ekstra ressurser.

– Det er store levekårsforskjeller og fattigdomsproblemer i Oslo, i tillegg er vi en flerkulturell by med mange minoritetsspråklige barn. Generelt sett har vi behov for ekstra ressurser. Men det er særlig i noen bydeler og delbydeler hvor mangelfull bemanning utgjør en veldig stor utfordring.

– Det gir virkelig ikke mening av bemanningsnormen er utformet slik at den er kliss lik uavhengig av hvor du jobber og hvilke utfordringer barna og familiene har.

I august utvider byrådet prosjektet i Grünerløkka og Gamle Oslo til å omfavne til sammen 38 barnehager i levekårsutsatte områder.

Prislappen er på til sammen 100 millioner kroner. Forsøket starter i august og går over to år.

– Vi har vi sett at barnehagene har så gode erfaringer med ressurspedagogene, så det har vi lyst til å fortsette med. For det å ha en ekstra ansatt utgjør en veldig stor forskjell.

Hun mener kommunene ikke kan gjøre jobben alene:

– Men det er jo ikke nok ressurser likevel fordi det er så stort. Vi har jo over 700 barnehager i Oslo og vi trenger statens hjelp. Å forbedre bemanningsnormen i barnehagene er kanskje den beste investeringen vi som samfunn kan gjøre, argumenterer hun.

– Vi skal få unger til å bli stolt av seg selv

Stueng bekrefter at flere barnehageansatte er spesielt verdifullt for barn som vokser opp i områder med fattigdom.

– Mange av barna i Lakkegården barnehage kommer fra familier med annet morsmål eller ualminnelig anstrengt økonomi. Det gjør noe med de sosiale forholdene og det gjør noe med å jobbe med ungers identitet. Vi skal få unger til å bli rak i ryggen og stolt av seg selv og egen bakgrunn. Det at vi har en egen ressurspedagog støtter også opp om den biten.

Stueng forklarer at barna fra områder med fattigdom ofte kommer i utfordrende barne- og ungdomsmiljøer i oppveksten.

– Og spørsmålet er hvordan vi kan jobbe med ungene i dette miljøet for å kompensere for at de har en mer utfordrende barndom enn andre barn. Når vi starter med å ta imot barna som ettåringer, så må vi også tenke på at det er starten på et 25-årig utdanningsløp. Det er forventet at unge voksne i alle fall har videregående. Oslo har et stort problem med drop outs, spesielt i områder med fattigdom. Det er viktig å tenke på allerede når vi tar dem imot i barnehagen,

sier han og legger til:

– Vi skal sørge for at de blir gode nok i norsk slik at de for eksempel ikke kommer ut som tapere.

Stueng mener derfor økt bemanning i barnehagene vil lønne seg på lang sikt:

– Jeg tror at når vi skal inn og evaluere dette, så vil vi se en enorm profitt på en egentlig liten investering. Lykkes vi med å tenkte utdanningsløpet herfra til videregående og høyere utdanning, så vil det på lang sikt spare seg inn. Da får vi gode skattebetalere og færre som trenger å bruke offentlige ressurser på å rette opp.

Stueng sier han vil være forsiktig med å uttale seg politisk, men at det sier seg selv at færre ansatte går utover tiden med barna:

– Konsekvensen er at det blir færre timer sammen med barna. Den tiden vi har sammen med ungene er den tiden vi skal gi og det er veldig bra at den er økt. Både bedre utdanning og flere folk gir bedre kvalitet.

Høyt sykefravær blant barnehageansatte

Oppvekstbyråden mener Melby ikke forstår at tilstrekkelig bemanning er et premiss for kvalitetsutvikling i barnehagene.

– Det er litt sånn med lærenormen da vi diskuterte den. Da var også Høyre og Venstre bare opptatt av det de kalte for kompetanseutvikling. Hvis du har for dårlig bemanning så klarer du ikke å sikre den kvaliteten som er nødvendig.

Sykefraværet i barnehagene er generelt høyt, og Thorkildsen mener det er en klar indikator på at bemanningen er for lav.

– Vi har et vedvarende sykefravær i Oslo-barnehagene på ca. ti prosent. Og under pandemien så kom det opp i gjennomsnitt i nesten 15 prosent i snitt i våre bydeler, flere lå oppe i 17 prosent.

Thorkildsen sier regjeringens kompetansestrategi derfor kan virke som en hån mot de ansatte i barnehagene.

– De kan være så høykvalifiserte som de bare vil, men uten god nok bemanning, så har de rett og slett ikke tid til å gjøre jobben sin.

– Men kan det ikke være vel så skadelig for barna og bli møtt av voksne uten god nok kompetanse?

– Jo, og flere ansatte er ikke det eneste svaret. Og det har vi aldri ment. I Oslo har vi flere tanker i hodet på en gang. I tillegg til mer penger, har vi inngått en avtale med fagorganisasjonene om 50 prosent barnehagelærere og 25 prosent barne- og ungdomsarbeidere. Vi utdanner mange mens de jobber. og vi har både stilt krav om økt norskspråklig kompetanse og gitt mange ansatte formell kursing, avslutter hun.

Les også

Kvadraturen skulle yre av liv. Kim venter fortsatt på flere naboer

Kommentarer til denne saken