Boligpolitikk er velferdspolitikk, på lik linje med helse, arbeid og utdanning. Å eie eget hjem er en av pilarene i den norske velferdsmodellen. Den norske boligmodellen gir trygghet i folks liv. Nå er den truet og boligpolitikk må på agendaen.

«Politikernes oppgave er å bygge dansegulv sterke nok til at enkeltindividene kan danse sine liv på dem», sa den svenske sosialdemokraten og statsministeren Tage Erlander så fint. For at gulvet ikke skal svikte må fundamentet være på plass.

Jeg var forventningsfull da jeg så oppslaget i Aftenposten om at Jonas Gahr Støre og Raymond Johansen har funnet oppskriften til valgseieren. Så leste jeg listen over prioriterte saker: Ap skal snakke om kampen mot utenforskap, en bedre eldreomsorg og klima og miljø i valgkampen.

Det er udiskutabelt tre viktige saker for folk i Oslo. Men hvor er boligpolitikken Johansen lovte for to valgperioder siden?

Milevis unna regulering av 100 000 boliger

Da Raymond Johansen mobiliserte i 2015 lovet han intet mindre enn regulering av 100.000 nye boliger i hovedstaden. Vi er milevis fra det målet i dag.

Det er synd, for nå er den norske boligmodellen i ferd med å svikte. En boligmodell som ga nordmenn mulighet til å kjøpe leiligheter og hus i etterkrigstiden, fordi vi hadde politikere som så verdien av at alle hadde sitt eget hjem. Boligmodellen har ført til at vi er i verdenstoppen når det gjelder å eie egen bolig.

Les også

Må spare langt opp i 40-åra for å komme inn på markedet

Det er rimelig å anta at selveiermodellen bidrar både til verdiskapning og høyere boligkvalitet, og kanskje også færre sosiale problemer. Ser vi til England, som er et skrekkens eksempel når det gjelder utvikling i boligmarkedet, står så mange som 40 prosent av alle kvinner som får sitt første barn utenfor boligmarkedet.

Det er lett å forestille seg hva det innebærer av usikkerhet og ekstra belastning for nybakte foreldre. La oss håpe at vi aldri kommer dit, men skal vi unngå det, kreves politisk handling.

Johansen må han stille krav til fagfolkene sine

I Oslo har det lenge vært stor mangel på boliger. Boligreserven er i tillegg kritisk lav, og reguleringsplaner tar i gjennomsnitt seks år, noen planer opp til ti år. Med dette tempoet risikerer vi et kritisk lavt tall på nye boliger i Oslo om bare få år. Om Raymond Johansen fortsatt har ambisjoner om å få opp reguleringstakten må han stille krav til fagfolkene sine. Det holder ikke å ha boligkvalitet som krav. Tempo og volum må også telle.

Delta i OsloDebatten

Har du en mening om denne saken, eller et annet tema? Send inn ditt debattinnlegg her

Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten.

Støre og Johansen er opptatt av eldreomsorg, og løsningen er flere hender, men rekruttering til viktige stillinger i byen avhenger av muligheten til å bo her. I dag har enslige sykepleiere med normallønn kun råd til 1,5 prosent av boligene i Oslo, ifølge sykepleierindeksen til Eiendom Norge.

For å få en normal prisutvikling på boliger i hovedstaden trenger vi bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel. Og for å få til det trenger vi lokalpolitikere som ikke bare kommer med valgløfter, men som faktisk gjennomfører egen ønsket politikk - mens de kan. Får vi til det klarer vi kanskje å bevare den gode norske boligmodellen som gir trygghet for alle, og et samfunn med dansegulv som tåler en trøkk. Det trenger vi i dag.

Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten

Les også

«Ikke lyv og skap falske bilder i salgsprospektet»

Les også

Komme inn på boligmarkedet og bo sentralt? Det er mulig

Les også

På mystisk vis stopper prosjektet opp. Egentlig burde jeg tatt hintet

Les også

Stygge steinørkener? Inntrykket må nyanseres