Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Se for deg at du har legetime. Navnet ropes opp, døra åpner, og: «Penicillin!» utbryter legen, før du i det hele tatt har forklart hvilke symptomer du har. Du får en resept og blir sendt hjem.
Hvor sannsynlig er det at resepten vil hjelpe? Det er umulig å si. Legen har nemlig gjort noe en lege aldri skal gjøre - droppe å stille diagnose.
Problemet er ikke unikt for dette - vel å merke høyest usannsynlige - scenariet. Innen organisasjonspsykologisk forskning beskriver man denne typen adferd med søpppelbøttemodellen, som hevder at mennesker i en organisasjon ofte har bestemt seg for hvilke løsninger som er universielt gode, for så å se etter problemer å anvende mirakelverktøy.
SVs Ola Wolff Elvevold ser ut til å følge denne modellen lojalt når han foreslår i Avisa Oslo å innføre boplikt i Oslo, angivelig for å hindre rike mennesker i å kjøpe «hytter» i Oslo som står tomme. Hvor han har det fra kommer ikke klart frem i artikkelen - og når han blir spurt av Minerva, svarer han følgende: «Det finnes ingen offisielle tall på hvor mange boliger i Oslo som står tomme.»
Selv om Elvevold stiller diagnose for raskt tar han opp problemstillinger det er vanskelig å være uenig i: Vedvarende tomme bygg i Oslo bidrar sannsynligvis betydelig til å presse boligprisene oppover. Men hvem eier tomme bygg, hvorfor står de tomme og hva kan vi gjøre for å få de i bruk?
En gjennomgang av disse spørsmålene tyder på at en løsning må være langt mer omfattende enn forslaget til Elvevold.
LES OGSÅ: Varaordfører ut mot SV-forslag: – Det blir for mange avsporinger
Hva vet vi om tomme bygg i Oslo?
Vi kan anta at det finnes tre typer eiere av tomme bygg: Private foretak, offentlige eiere (Oslo kommune sitter på 106 ubrukte eiendommer) og privatpersoner.
I markedet for private foretak kan man se for seg at utleieboliger står tomme fra tid til annen fordi eieren ønsker å legge boligen på markedet når etterspørselen er høyest. Utbyggere er kanskje også villige til å utsette renovasjoner så lenge som nødvendig for å kunne få godkjent stygge, masseproduserte og billige modulbygg.
Så er det Oslo kommune, som har latt Hagegata 30 på Tøyen stå tom i åtte år, i påvente av at det skal bli en del av den sagnomsuste tredje boligsektor. Kvalifiserte kjøpere vil nå få gleden av å kjøpe halve boligen til samme prisen som hele boligen ville kostet dersom kommunen la den på markedet i 2013.
Hvilke incentiver privatpersoner kan ha er vanskelig å si.
LES OGSÅ: Nå skal skjebnen til 13 kommunale bygg avgjøres - dette har stått tomt i 22 år
Løsningen er ikke åpenbar
Ville boplikt løst disse problemene? Kanskje. Men vi risikerer også å ende opp med et komplisert lovverk som drevne byråkrater og godt betalte advokater klarer å snike seg rundt, mens privatpersoner som tilfeldigvis ikke har avgjort hva de skal gjøre med et nyarvet barndomshjem blir rammet.
Løsningen er ikke åpenbar. Fremfor å dra frem penicillinen burde Elvevold spørre seg selv hvorfor det er som det er. Kanskje burde han foreslå å starte med å rydde opp i Oslos største eier av vedvarende tomme bygg; kommunen, som sitter på ca 77 500 kvadratmeter med ubrukt eiendom.
Er privateide, tomme «hytter» i Oslo et større problem enn dette? Det fremstår ekstremt lite sannsynlig.
Les flere debattinnlegg og følg Avisa Oslos nye debattside OsloDebatten

Gamle Oslo SV svarer: Frustrerende at Hagegata på Tøyen fortsatt står tom

Høydeskrekk på høring -

Nei til høyhus i Oslo. Områdene rundt må ta mer ansvar
