Gå til sidens hovedinnhold

Hvem bryr seg om byutvikling?

Det er spennende tider å jobbe med byutvikling i hovedstaden. 2019 økte Oslos befolkning med hele 12400 personer. Det er mer enn hele Bryne i Time kommune, bare på ett år.

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Selv i korona-året 2020, med kraftige restriksjoner på innvandring, store utfordringer for næringslivet og en nesten nedstengt by, økte folketallet med 3500 mennesker. Over hele byen planlegges nye boligblokker, næringsbygg, skoler, barnehager, sykehus, kulturinstitusjoner. Det har vært få perioder av Oslos over 1000 år lange historie med en like eksplosjonsartet vekst. De valgene som nå tas i Oslo bystyre vil forme byen i hundrevis av år framover.

All denne aktiviteten utløser også et skred av engasjement. Men som byutviklingspolitiker er det påfallende at engasjementet er skjevt fordelt. Vi hører mye fra dem som motsetter seg utvikling, men mindre fra dem som trenger den.

Det finnes få politiske spørsmål som har en like stor og langvarig effekt på unge menneskers liv som boligpolitikken. I dag er boligmarkedet i stor grad dysfunksjonelt. De som har rike foreldre som kan støtte dem, kommer inn i en positiv spiral. Andre er henvist til å betale til utleiere år etter år. I en bydel som Frogner er 40 prosent av leilighetene som selges sekundærboliger. De siste ukene har vi også kunnet lese om hvordan utleiere også har kunnet få korona-kompensasjon, framfor å selge boligen til noen som har mer bruk for den.

Denne ulikhetsmaskinen bidrar også til kraftig omfordeling mellom generasjonene – fra de unge til de gamle. Mange av dagens eldre har fått seg bolig rimelig, i det som i sin tid var Europas mest regulerte boligmarkeder. De kan nå høste fruktene av en eventyrlig prisvekst på et stadig mer liberalisert boligmarked, der de høster milliongevinster for å ikke ha gjort noe annet enn å eie bolig.

På tross av all byggeaktiviteten, og på tross av pandemien, er Oslos boligmarkedet overopphetet. Mellom 2014 og 2020 steg prisene på Oslo-leiligheter under 30 kvadratmeter steget 67 prosent. For gjennomsnittsleiligheten er prisveksten på hele 52 prosent, og både 2020 og 2021 ser ut til å bli nye rekordår. Nyhetene melder om leiligheter ned i 11 kvadrat med prisantydning på 2,4 millioner.

Boligprisene dikteres naturligvis ikke bare av tilbud og etterspørsel. Den viktigste grunnen til prisgaloppen er de rekordlave rentene som gjør det veldig billig å ta opp lån. I tillegg kommer gunstige fradragsordninger for boligeiere og et veldig liberalisert boligmarked. Men prisene påvirkes selvfølgelig også av hvor godt vi lykkes i å regulere nye boliger.

Dermed skulle man tro at vi som driver med byutvikling var beleiret av protester og innspill fra unge mennesker som krever mer boligbygging, økt satsing på ikke-kommersielle boligprosjekter eller andre tiltak for å stoppe den brutale ulikhetsmaskinen. Slik er det dessverre ikke. Gjennomsnittsalderen blant de innbyggerne som kontakter oss i byutviklingsutvalget, er høy, og et samme er gjennomsnittsformuen. De fleste engasjerer seg mot utvikling i sitt nærmiljø, gjerne med en advokat eller to på slep.

Dette må ikke tolkes som kritikk av etablerte osloborgeres engasjement for egen eiendom eller nabolag. Problemet er ikke at for mange godt voksne boligeiere engasjerer seg for (eller mot) utvikling i byen, men at det er så mye vanskeligere å få tak i alle dem vi utvikler byen for.

Det finnes så klart mange unntak. Aksjoner som #mindrittleilighet retter oppmerksomheten mot de tidvis elendige forholdene på leiemarkedet. Det finnes mange ildsjeler som brenner for alternative boformer, idealistiske boligprosjekter og nytenking. Ungdommens bystyremøte fremmet i fjor tolv krav til en mer rettferdig boligpolitikk, blant annet mer bygging av blokker på vestkanten og utbygging av flere studentboliger. Bystyrets medlemmer var raske med å holde flammende innlegg for viktigheten av å tilby rimelige boliger til de unge. Noen uker senere kom en samlet opposisjon, inkludert Rødt, med felles krav om å redusere ambisjonene for boligutvikling på den nåværende NRK-tomta på Marienlyst. Ungdommens ønsker om blokker på vestkanten var raskt glemt.

Det er naturligvis ikke rart at denne skjevheten oppstår. Som 17-åring setter du deg ikke ned for å komme med høringsinnspill til kommuneplanen. Som 22-åring bruker du ikke kveldene dine på å delta på folkemøte om din potensielle framtidige bolig på Haraldrud, Skøyen eller Skullerud. Det er kanskje først når 30-åra nærmer seg, og man begynner å legge inn håpefulle søk på finn.no etter sin første leilighet, at mange osloboere begynner å reflektere over hvordan boligmarkedet fungerer, eller ikke fungerer. Da er det allerede for seint å påvirke boligprosjekter som gjerne tar 10–15 år å realisere.

Hva kan gjøres med dette? Vi som jobber med byutvikling må bli flinkere til å oppsøke, informere og lytte til yngre menneskers behov. Samtidig må vi også ha dem i bakhodet i arbeidet vårt. Når vi forholder oss til et nytt prosjekt som kan innebære hundrevis eller tusenvis av nye boliger, er det vår plikt ikke bare å lytte til de som allerede har en bolig og bekymrer seg for konsekvensene av prosjektet, men også å tenke på behovene til alle som trenger bolig som kommer til å bo her i framtida.

Dette gir ikke alltid kortsiktig velgergevinst. I stedet blir man anklaget for å løpe utbyggernes og storkapitalens ærend. Men boligutvikling handler selvfølgelig ikke bare om profitt for utbyggere. Det handler om å også anerkjenne behovene til alle som står utenfor boligmarkedet og banker på. Det er lett for alle oss som allerede er på boligmarkedet å trekke stigen opp etter oss, men solidarisk er det ikke.

Samtidig håper jeg flere unge anerkjenner at boligpolitikken er en av de aller mest avgjørende faktorene for deres økonomiske framtid, og legger enda større press både på oss politikere og utbyggere for å skape et mer rettferdig boligmarked, med nok boliger av høy kvalitet der folk vil bo. Byutviklingspolitikken er for viktig til å overlate kun boligeiere.

Kommentarer til denne saken