NYDALEN, OSLO (Nettavisen): Det er sol og sommer. Når vi møter Hans Sverre Sjøvold (63) har han snart tenkt å forlate kontoret og innlede ferien, slik han gjorde det på denne tiden for ti år siden.
– Jeg jobbet i Justisdepartementet da det smalt, men var hjemme på Nøtterøy på ferie. Jeg så TV-bildene og skjønte at noe var alvorlig galt, forteller han.
Sjøvold satte seg i bilen og kjørte tilbake til Oslo. Arbeidsplassen var blåst bort.
Åtte personer var drept i regjeringskvartalet. Anders Behring Breivik hadde plassert sin 960 kilos hjemmelagde bombe i en varebil ved inngangen til Høyblokka før han kjørte til Utøya. Utkledd som politimann skjøt og drepte han AUF-ungdom på politisk sommerleir. 69 mennesker ble drept på øya den dagen. 42 mennesker ble i tillegg alvorlig skadd, i regjeringskvartalet og på Utøya.
- Les også: Ekstrem islamisme, høyreekstremisme og dataangrep fra statlige aktører de største truslene i 2021
Sjøvold var ekspedisjonssjef i Justis- og politidepartementets politiavdeling i 2011. Nå leder han Politiets sikkerhetstjeneste, en stilling han tok over i mars 2019.
PST skal håndtere noen av de mest alvorlige truslene mot landets sikkerhet. En av oppgavene er å forsøke å forebygge terrorangrep som det Norge opplevde 22. juli i 2011 og slik vi igjen opplevde 10. august i 2019 da Philip Manshaus først drepte sin 17 år gamle adoptivsøster før han dro til Al-Noor-moskeen i Bærum for å drepe muslimer. Der ble han overmannet av folk fra menigheten.
Begge angrepene var eksempler på politisk motivert vold og det PST omtaler som høyreekstreme terroraksjoner. I år – 10 år etter bomben i regjeringskvartalet og massakren på Utøya – regner PST dette som den største terrortrusselen mot Norge, sammen med ekstrem islamisme.
«Støtte til høyreekstrem terror»
Og ikke bare det; «PST har det siste året sett en økning i antall nordmenn som uttrykker forståelse for og støtte til høyreekstrem terror», står det å lese i årets trusselvurdering.
– Det vi har sett er at mange – flere enn normalt – har sittet hjemme, foran sin egen PC og vært aktive i transnasjonale høyreekstreme digitale fellesskap. Pandemien har faktisk vært en årsak til at flere har operert på nett, sier Sjøvold til Nettavisen.
Vi møter ham i PST-bygget i Nydalen, sammen med én fra PSTs kommunikasjonsavdeling og én analytiker.
Tankene som inspirerte Breivik og Manshaus
PST er særlig bekymret for grupper som oppfordrer enkeltpersoner til fysisk kamp, og som understreker at det haster med å gjøre motstand. Fagfolkene kaller det akselerasjonisme. Det handler om å framprovosere en kollaps av samfunnet ved hjelp av terror. Disse gruppene, påpeker PST, er av den oppfatning at en rasekrig mellom hvite og alle andre raser er nært forestående. Både Breivik og Manshaus var inspirert av slike tanker.
– Det er ikke sterke organisatoriske nettverk med én leder på toppen. Det er ulike chattekanaler. Man kan ha ulike profiler. Det er ganske løse strukturer. Vi evner ikke å trenge inn i dem. Der er litt av vår utfordring, sier PST-sjefen.
Venter på revidert lovgivning
En av utfordringene, slik han ser det, er at vi har hatt et lovverk som ikke har klart å holde tritt med digitale etterretningsutfordringer.
– Jeg tror det å snakke om bekjempelse av terror uten å snakke om lovhjemler blir feil, sier Sjøvold og fortsetter:
– Lovgivningen har, for å si det enkelt, vært tuftet på papirmapper.
AUF tar til orde for ny 22. juli-kommisjon
Nå har regjeringen et nytt forslag til kontraterrorstrategi på trappene. En revidert lovgivning er ment å gjøre det lettere for tjenester som PST å hente ned, lagre og sammenstille data fra åpne kilder og offentlige registre.
– Problemet vårt er når vi ikke vet hvem som gir uttrykk for ekstreme holdninger. Vi må finne ut hvem de er, og det innebærer at vi må lagre data. Det er dette lagringsmediet som har vært en rettslig problemstilling. Nå håper jeg vi får muligheten til å lagre mer informasjon fra åpne kilder, sier Sjøvold om lovforslaget.
– Går inn i den private sfære
Han legger ikke skjul på dilemmaene dette utløser:
– Enkeltindividet i et demokrati har et veldig sterkt vern for sitt privatliv. Jo mer informasjon vi trenger, desto mer går vi inn i den private sfære. Her har vi de siste årene hatt en lovgivning preget av Lund-kommisjonens rapport og oppgjøret med etterretningstjenestene etter den kalde krigen. Nå tror jeg alle skjønner at verden er blitt digital. Vi kan ikke ha en analog lovgivning.
– Hvordan har PSTs arbeid og metoder endret seg på disse ti årene? Hva slags kompetanse har dere skaffet dere?
– Vi rekrutterer fra flere områder. Vi trenger god analysekompetanse. Vi har et høyt nivå på politikompetanse, men også høyt utdannede akademikere. Den miksen tror jeg er veldig god. Så vil jeg framheve et godt samarbeid med politiet, etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet.
PST advarer: Barn kan utgjøre en terrortrussel
Tipset i 2018
Når det gjelder å oppdage mulige terrorister før de slår til, har Norge smertelig fått erfare hvor vanskelig det er. Sjøvold peker selv på at PST så sent som i fjor fikk en skrape i evalueringen av politiets håndtering av terrorhendelsen i Bærum.
Til tross for at PST seks uker før angrepet hadde skjerpet aktsomhet mot høyreekstreme etter moskéangrepene i Christchurch på New Zealand, var denne endringen i trusselvurderingen ikke formidlet ut til allmennheten.
Philip Manshaus var heller ikke et ukjent navn for PST og norsk politi da han aksjonerte. De hadde mottatt tips om ham sommeren 2018. Utvalget som gransket dette fant det kritikkverdig at PST ikke formidlet sin endrede trusselvurdering til særlig utsatte grupper i samfunnet, slik som muslimske organisasjoner og moskeer.
Utvalget stilte også spørsmål ved at PST ikke hadde utarbeidet og formidlet en egen trusselvurdering knyttet til den muslimske høytiden Eid al-Adha, som startet 11. august. Når det gjaldt tipset om Manshaus i 2018, mente utvalget at PST eller politiet gjennom en samtale med Manshaus den gangen «i beste fall kunne avverget angrepet».
Terrortiltalt 16-åring dømt til fem års fengsel
– Vi er en tjeneste som har stor tilgang til informasjon. Utfordringen er å prosessere og analysere denne informasjonen og vite når man skal iverksette en eller annen form for handling. Det er krevende, slik det er for alle etterretningstjenester, sier Sjøvold.
I et europeisk perspektiv er det ikke unikt at den som begår en terrorhandling er kjent av politiet fra før, påpeker han.
– Manshaus var et eksempel på dette. Utvalget drøftet om vi burde tatt direkte kontakt med ham. Konklusjonen fra utvalget var at vi burde tatt kontakt.
– I disse årene har dere vektet trusselen fra ekstrem islamisme og høyreekstreme miljøer litt fram og tilbake med ulik tyngde. Hvor hensiktsmessig er denne vektingen?
– En av våre viktigste oppgaver er å kommunisere til allmennheten om hvordan vi tror verden er, men det er krevende. Du kan jo angi en lav sannsynlighet for det ene eller det andre, men det kan likevel skje i morgen. Men et eller annet system må vi ha, og det er dette vi har valgt.
– Det at man skal være redd for å bli skutt eller drept fordi man har en annen hudfarge er skremmende
Radikal eller ekstrem
– Når går varselklokkene hos PST?
– Den viktigste varselklokka er der vi ser muligheten for vold. I et demokratisk samfunn er det ikke forbudt eller straffbart å ha en radikal eller ekstrem holdning, men hvis ditt verdensbilde begynner å bli så snevert at du ser på voldsbruk som den eneste muligheten, da går varselklokkene her.
– Når kommer PST og banker på døra?
– Dørbanking er noe vi driver med, sier PST-sjefen og innrømmer at dette fort utløser negative reaksjoner.
Spørsmålet PST ofte blir møtt med er hva de gjør der. De som får besøk har nødvendigvis ikke gjort noe straffbart.
– Det at vi møter eller tar en samtale med personer PST har en bekymring for, viser seg flere ganger å ha en positiv effekt, sier Sjøvold.
Vil gjøre «moderne rasisme og diskriminering» til en del av lærerplanen: – For mye av informasjonen kommer fra sosiale medier
Han roser politifolkene som har denne oppgaven:
– Jeg hadde en prat med noen av dem her om dagen. De er imponerende dyktige. Her trenger politiet seg inn i den private sfæren, og det kan være noen som reagerer på det, sier han og fortsetter:
– Vi opplever også hets og trusler i noen sammenhenger. Vi møter gjerne folk som i utgangspunktet ikke representerer noen stor fare, men som kan være midt i en livskrise, det kan være rus og det kan være psykiatri, i kombinasjon med ekstremt tankegods.
«Martin» (26) utsatt for åpenlys rasisme på vaksinasjonssenter: – Det får en til å føles seg så lite verdt
– Med Manshaus burde vi tatt den praten
Han kaller det forebyggende arbeid:
– Vi ønsker ikke at ting skal skje. Vi skal kunne ta en bekymring ned, og da er vi gjerne avhengig av å snakke med den personen vi er bekymret for skal gjøre et eller annet. Med Manshaus burde vi ha tatt den praten, sier han.
En mulig trøst er at de fleste som begynner på veien mot politisk motivert vold ikke kommer lenger enn radikaliseringsfasen. De færreste krysser den grensen der de går over i mobiliseringsfasen og blir terrorister, påpeker PSTs analytiker under samtalen.
– Men dere kan nødvendigvis ikke sitte å vente til det kommer en eksplisitt trussel?
– Vi lever i et land med frie ytringer. Mye av det vi ser og som vi kanskje synes er ille, er lovlige ytringer. Det er viktig å skille dette fra de få som kunne tenke seg å begå en ulovlig handling, understreker PST-sjefen.
– Det som er mer krevende er at mange i denne gruppen opptrer alene. De sitter for seg selv hjemme på sitt eget rom og har bare kontakt via internett, legger han til.
Men selv de som opptrer alene, pleier å meddele seg til sine omgivelser om at de planlegger et eller annet, og PST-sjefen understreker at tips fra publikum er viktig:
– Vi har ikke evne til å fange opp alt på egen hånd.
PST har en egen tipsportal der de ber om publikums hjelp til å avverge potensielle terrorangrep mot Norge eller trusler mot myndighetspersoner. Folk kan også ringe en døgnbemannet tipstelefon hvis de ønsker å si fra om noe.
Når tipse PST?
– Hva vil dere at vi som vanlige borgere skal se etter?
– Vi vil ikke ha et angiversamfunn. Den balansen er vanskelig. La oss si at du har en nærstående og vurderer om du skal ringe inn eller legge inn en melding på PSTs tipsportal. Det er en ganske dramatisk beslutning.
Skamløse Nancy (25) snakker høyt om æreskultur: – Moren min synes dette var helt krise
Sjøvold viser til en fersk dokumentar på NRK Brennpunkt om radikaliseringsprosessen Philip Manshaus gjennomgikk før han drepte 17 år gamle Johanne Zhangjia Ihle-Hansen og angrep moskeen i Bærum. Dokumentaren viser, slik det også gikk fram under rettssaken, at det var folk som kjente ham som fikk indikasjoner på at noe var i ferd med å skje.
– Hvis du er usikker, vil nok jeg si at det er bedre å si fra en gang for mye enn en gang for lite. All informasjon kan være relevant, og all informasjon håndteres konfidensielt. Men det er vanskelige vurderinger, selv her hos oss.
– Hvem er det som typisk tipser PST om slike mistanker om radikaliseringsprosesser? Er det foreldre, lærere, barnevernet?
– Det er eksempel på yrkesgrupper eller personer som normalt sett vil kunne observere endret atferd og avvikende holdninger. Det er alle relevante grupper, sier PST-sjefen og peker også på venner og kolleger.
De som avverger terror
Han viser til en rapport om hvem som avverger terror. I 10 prosent av tilfellene hvor et terrorangrep er avverget har informasjonen kommet fra pårørende. I 60 prosent av tilfellene har noen nærstående visst om radikaliseringsprosessen.
Ifølge PSTs analytikere kan opplevelsen av å tilhøre en global motstandsbevegelse gjennom digitale nettverk senke terskelen for at enkelte vil forsøke å gjennomføre en terroraksjon.
20 år siden Benjamin-drapet: – Jeg kommer aldri til å glemme synet av folkehavet
Den store utfordringen
– Hva tenker du samfunnet har lært om politisk motivert vold og i dette tilfellet høyreekstrem terror ti år etter 22. juli-terroren og snart to år etter moskéangrepet i Bærum?
– Samfunnet har lært å ruste seg bedre til å håndtere den konkrete trusselen. Regjeringen har fått på plass et beredskapssenter, politiet har fått bedre utstyr, bedre trening. Mye er gjort. Samtidig har verden endret seg. Går vi 20 år tilbake, da Benjamin Hermansen ble drept, så hadde vi høyreekstreme grupper som marsjerte i gatene, sier han og fortsetter:
– Vi visste hvem de var. Den store utfordringen nå er at vi ikke på samme måte ser de vi vil ha kontroll på. De er på internett. Vi vet ofte ikke hvem de er. De har beveget seg bort fra gatene og inn i det lukkede rom. Det er en krevende øvelse å finne ut hvem de er. Etterretning handler om å skaffe informasjon, og det er en balanse mellom samfunnets behov for sikkerhet og samfunnets behov for å hegne om privatlivet til den enkelte.
- Les ytring: Slik hedrer vi Benjamins minne