Gå til sidens hovedinnhold

Høyre langer ut mot Thorkildsens skolejubel: – Pilene peker feil

Oslos tiendeklassinger er best i landet, men i barneskoletrinnene gjør elevene det dårligere i lesing og regning. Foreldrenes utdanningsnivå har mye å si. – Urovekkende, mener Høyre.

Onsdag skrev Avisa Oslo om at osloelevene som går ut av tiende klasse har det høyeste karaktersnittet i landet.

Grunnskolenevenes karaktersnitt har økt jevnt over de siste årene, og ligger nå over godt over landssnittet.

Skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) sa til Avisa Oslo onsdag at hun er «veldig fornøyd med at utviklingen i Oslo har vært stigende siden 2015 da vi i det rødgrønne byrådet overtok».

Samtidig viser tall fra de statlige kartleggingsprøvene at flere elever i andre- og tredjeklasse sliter med lesing og regning enn tidligere.

Skolepolitisk talsperson i Høyre, Mathilde Tybring-Gjedde, reagerer derfor på skolebyrådens uttalelser.

– Jeg syns Thorkildsen bagatelliserer varslene som har kommet fra osloskolen og skoleledere, og fra UDE selv. For de har erkjent at resultatene går feil. Hun bruker standpunktkarakterer som ble gitt av lærerne i en pandemi uten eksamen, til å skjønnmale at mange elever i osloskolen sliter med lesing og regning. Det er lite tillitvekkende, sier Tybring-Gjedde.

Oslo Høyres Mehmet Kaan Inan mener ikke utviklingen siden 2015 er spesielt imponerende.

– Det vi ser er at flere elever er på kritisk nivå i både lesing og regning i 2015. Det er færre elever som er på det høyeste nivået, og da er poenget at ja, ting går bra i osloskolen – men bør man alltid ha et mål om å gjøre det bedre. Målet er Europas beste skole, sier han.

Les også

Jubelmåling for Oslo: Tiendeklassingene best i landet

– Sosiale forskjeller øker

Hun reagerer spesielt på at av osloelevene som har foreldre med lav eller ingen utdanning, er 48,9 prosent på det laveste nivået på regning for nasjonale prøver i 5. klasse. Det er en økning på 10,8 prosent fra 2015.

– Dette viser at sosiale forskjeller øker, mener Tybring-Gjedde.

Hun mener at det nå må settes inn «krafttiltak» i osloskolen for å løfte elevene som henger etter.

– Det betyr at man må støtte skolene med ressurser og kompetanse på lesing og regning. Man må si at dette er det viktigste vi skal jobbe med. Det største problemet i osloskolen er at man ikke lenger følger opp osloskolene. Elevene som nå har går ut av tiende med gode karakterer har gått ti år i en god skole som har utjevnet sosiale forskjeller. Nå peker derimot pilene feil vei, sier Tybring-Gjedde.

Inan er enig:

- Dette er veldig bekymringsverdig. Elever som kommer på skolen første skoledag med en tom ryggsekk, skal kunne bli snekker eller advokat. Osloskolen skal være landets beste på å utjevne sosiale forskjeller. Nå ser vi at den ryggsekken fortsetter å være tom i lenger tid enn før. Vi må skape muligheter for dem for resten av livet, mener han.

Les også

Mener regjeringsskifte kan bli kroken på døra for den lille barnehagen: – Det er et ran! De kan ta fra oss alt

Slik gjør de yngste det

I kartleggingen av barneskoleelever, opererer man med en såkalt «kritisk grense». Denne baserer seg på det gjennomsnittlige nivået i hele landet, og settes slik at de 20 prosentene som scorer dårligst, ligger under den kritiske grensen.

Bekymringsgrensen (kritisk grense) på kartleggingsprøvene, som er nasjonale, er satt til poengsummen som skiller ut de 20 prosent svakeste prestasjonene på landsbasis.

Statistikken viser at 17,1 prosent av Oslos førsteklassinger var under kritisk grense i lesing i skoleåret 2018/2019, og at 18,6 prosent de samme elvene i tredje klasse i år er under kritisk grense.

For regning, altså matte, var 19,8 prosent av Oslos førsteklassinger under kritisk grense i skoleåret 2019/2020, mens de samme andreklassingene i 2020/2021 var 22,4 prosent av elevene under kritisk grense.

Det vil si at en større andel av osloelevene går under den kritiske grensen som på landsbasis er satt til prosent.

Høyres Tybring-Gjedde mener det viktigste Oslo burde gjeninnføre kravet om at basisfagene norsk, matte og engelsk skal prioriteres de første skoleårene, samt innføre en «fraværsgrense» i grunnskolen.

– Hvordan skal en slik fraværsgrense fungere?

– Vollebekk skole har gjort dette allerede, og har satt en grense for når de setter inn tiltak. Når en elev er en del borte, har de konkrete tiltak de setter i gang. Det kan for eksempel være å oppsøke foreldre eller helsesykepleier. Fravær er den første indikatoren på at noe er galt, enten det er sosialt eller faglig.

Høyres forslag til «kraftpakke»:

1. Øke skolebudsjettene, slik at flere skoler kan tilby ekstraundervisning i lesing og regning til elever som henger etter, samt frigjøre tid til kontaktlærer.

2. Følge opp, støtte og stille krav til skoler med større utfordringer. Etterspørre hvilke tiltak de setter i gang, og hvordan de skal jobbe for å løfte elever som er under kritisk grense.

3. Arrangere et byomfattende leseløft

4. Gjeninnføre kravet om at basisfagene norsk, matte og engelsk skal prioriteres de første skoleårene.

5. Innføre en «fraværsgrense» i grunnskolen. Skolen skal ha plikt til å følge opp elever som har bekymringsfullt fravær. Utdanningsetaten må ha et samlet system for å registrere Osloelevenes samlede fravær.

Les også

AOs valgekspert om rødgrønn storeslem: Kan vinne 14 av 20 mandater i Oslo

Kommentarer til denne saken