Historiske tall på Universitetet i Oslo: For første gang er kvinner i flertall

Oslo 20200325. 
Koronaviruset setter sitt preg på Norge. Onsdag ettermiddag var det svært få mennesker ute i sentrum. Bildet tatt på Karl Johans gate foran Universitetsplassen kl 15.30, Covid-19, folketomme gater, koronavirus, Corona, folketomt.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Oslo 20200325. Koronaviruset setter sitt preg på Norge. Onsdag ettermiddag var det svært få mennesker ute i sentrum. Bildet tatt på Karl Johans gate foran Universitetsplassen kl 15.30, Covid-19, folketomme gater, koronavirus, Corona, folketomt. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Foto:

For første gang i historien er flertallet i dekangruppen på Universitetet i Oslo kvinner.

DEL

For første gang er kvinnene i flertall blant dekanene, lederne av de ulike fakultetene, på Universitetet i Oslo. Før jul besto dekangruppen av tre kvinner og fem menn. Ved årsskiftet ble tre av de mannlige dekanene erstattet av kvinner. Dermed blir 2021 et år for historiebøkene for universitetet.

Teologiprofessor Aud Valborg Tønnessen er inne i sin andre periode som dekan på Det teologiske fakultet.

– Dette er historisk, utbryter hun, og legger til:

– Også må jeg jo si at det er veldig gledelig.

Tønnessen sier at selv om det er snakk om små tall, peker det mot en positiv utvikling:

– Det sier noe om at universitet er i ferd med å forandre seg: Flere kvinner kommer inn i viktige posisjoner.

Likestillingen har gått trått i akademia: Det tok over hundre år fra Universitetet i Oslo ble opprettet i 1811 til den første kvinnelige professoren, Kristine Bonnevie, ble ansatt. Så sent som i 1969 hadde Universitetet i Oslo kun to kvinnelige professorer.

Turid Karlsen Seim ble første kvinnelige dekan i 1991, samme år som hun ble første kvinnelig professor på Det teologisk fakultet.


– Kommer ikke av seg selv

Heldigvis er dette i endring nå, og Tønnessen tror det vil slå positivt ut for arbeidsmiljøet.

– Kvinnelige professorer og ansatte har gjerne andre erfaringer, i kraft av sitt kjønn. Å få større mangfold kan føre til en bedre belysning av situasjoner og institusjonen, sier Tønnessen.

Hun sammenligner utviklingen innen akademia med utviklingen i kirken, og tror institusjonene kan lære mye av hverandre.

– I kirken har man overraskende nok vært tidligere ute med balanse i lederroller, mens man ser større mangfold på lavere nivå i akademia.

Hun tenker seg om, og legger til:

– Det går dessverre ikke raskere i akademia enn i resten av samfunnet.

Og det viktigste å merke seg er at likestilling, det krever arbeid:

– Kjønnsbalanse kommer ikke av seg selv, sier Tønnessen.

– Gledelig utvikling, mener rektor

Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, sier at dette er en gledelig utvikling – og han er ikke særlig bekymret for at det nå er en overvekt kvinnelige dekaner:

– Man vil helst ha balanse, men universitetet har en historie på 209 år som i stor grad har vært mannsdominert. At det er kvinnelig flertall nå, er bare bra.

Rektoren mener at kjønnsbalanse er positivt i et styre.

– Det gjør noe med dialogen, sier han, og presiserer:

– Men det kommer nok fortsatt til å være like utfordrende, krevende og hyggelige møter som tidligere.

Saken fortsetter under bildet.


MANNSDOMINANS: Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo mener det er bra at det er kvinnelig flertall blant dekanene, etter 209 år med mannsdominans.

MANNSDOMINANS: Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo mener det er bra at det er kvinnelig flertall blant dekanene, etter 209 år med mannsdominans. Foto:

På spørsmålet om utviklingen av likestilling og kjønnsbalanse har gått litt trått i akademia, nøler han litt.

– Jeg vil vel kanskje si at det går litt tregt i hele samfunnet.

– Det er jo ikke mange år siden det var få kvinnelige ledere i alle sektorer.

Nå ser han fremover, han tror utviklingen vil gå raskere, og det er viktig:

– Det er essensielt å ha gode rollemodeller i lederverv. Og dette gjelder jo mangfold generelt, ikke bare når det gjelder kjønn, så det er et kontinuerlig arbeid for oss.

Kvinnelig rektor om fire år?

Avslutningsvis er det ikke mulig å unngå et siste spørsmål: I 1993 fikk Universitetet i Oslo sin første, og hittil eneste kvinnelige rektor, Lucy Smith. Tror Stølen de snart vil få en kvinnelig rektor igjen?

Stølen ler litt og svarer:

– Nå stiller jeg jo til gjenvalg som rektor om noen måneder, og som en sittende rektor som forhåpentligvis ikke har gjort altfor mye galt, så håper jeg på en ny periode.

– Men når det skal sies, så finnes det mange gode, kvinnelige kandidater der ute, legger han til.

– Om fire år, tror jeg nok vi kan se en kvinnelig rektor på Universitetet i Oslo igjen.

laster
Se kommentarer

Kommentarer til denne saken