Gå til sidens hovedinnhold

Her startet verdens første femmil for 133 år siden – nå har det fått eget skilt

Mandag ble startstreken fra 1888 markert med blått skilt på Majorstua. Dette har Vigdis Vestreng (58) jobbet for i sju år.

For abonnenter

Mandag ble et nytt historisk punkt lansert på Majorstua. Stedet der verdens første 5-mil startet. Det har Vigdis Vestreng (58) jobbet for i hele sju år.

– Jeg finner nesten ikke ord. Jeg er så glad for at vi endelig har fått avduket skiltet for verdens første femmil. Det er en stor glede, og jeg ser frem til fortsatt nydelig skiføre i Marka, sier Vestreng.

Hun jobber til daglig i Miljødirektoratet med klima og miljø. De siste sju årene har fritiden imidlertid gått til et brennende prosjekt:

– Jeg har vært ildsjel for å få opp et minnesmerke over hvor verdens første femmil startet. Den startet nemlig på Majorstua. Det er veldig kult, sier Vestreng til Avisa Oslo uka før lanseringen av det blå skiltet.

Nærmer bestemt startet det rett utenfor stuevinduet hennes.

Ville ha statue

Første gang Vestreng hørte om dette var i 2014 på Kikutstua i Nordmarka, da hun traff forfatter og folkeminnegransker Thor Gotaas.

«Da bor jo du der hvor verdens første femmil starter», hadde han utbrutt.

– Det er jo fantastisk. Vi må jo sette opp en statue, var Vestrengs umiddelbare reaksjon.

Saken fortsetter under bildet.

En statue ble kanskje litt voldsomt, innså Vestreng etter hvert. Veien videre ble å ta kontakt med Oslo Byes Vel som setter opp blå skilt i byen for å synliggjøre historiske begivenheter der de skjedde.

Oslo Byes Vel sa det var et bra initiativ, men de trengte å vite akkurat hvor den startet, forteller Vestreng.

Fra da av ble mye tid tilbrakt på Oslo Bymuseum. Her har 58-åringen studerte gamle kart, snakket med arkivarer og Thor Gotaas, som har skrevet bok om femmila og intervjuet folk som var til stede den gang da.

Etter å ha tråklet det hele sammen, fant duoen ut at Sørkedalsveien 1A det var der det startet. Noe som heller ikke er så unaturlig, da det i 1888 ikke fantes særlig bebyggelse, utenom stuen Major som sto i det området, sier Vestreng.

Nå som de visste stedet, kunne skiltet settes opp. Skiforeningen sa ja til å delta i prosjektet og bidra med økonomiske midler med en gang, da de ble forespurt. De var nemlig også arrangør av det første rennet, forteller Vestreng.

Det første løpet

Thor Gotaas forteller om det første løpet. Han har «snakket med folk som har snakket med folk som har vært der». Med andre ord intervjuet folk som kjente noen som var med i rennet for ganske nøyaktig 133 år siden.

7. februar 1888 ble altså rennet arrangert, organisert av Skiforeningen som ble etablert i 1883.

– Grunnen til løpet var for å stimulere til skiløping. Det var samfunnsklima for å bryte med Sverige. Da trengte du soldater som kunne gå langt på ski, forteller forfatteren til Avisa Oslo.

Med andre ord var det en oppfordring til at spreke unge menn skulle melde seg på.

Men ikke alle hørte om dette. «Løbet» ble annonsert i Norsk Idrætsblad første gang i 1886.

– 31 stykker var påmeldt, men 17 startet og kun 12 fullførte, sier Thor Gotaas.

– Én lang stav og veldig lange ski

Løypa var to ganger 25 kilometer, gikk fra Majorstua, oppover mot Gaustad til Midtstua, ned og inn Sørkedalen, oppom Vettakollen, til Røa, Ullernåsen og videre til Skøyen. Ifølge Gotaas var det matstasjon og bøtter med vann underveis. Grunnen til at det var 50 kilometer var at det var et rundt tall, og halvparten av 100.

– Det var ti kuldegrader, men noen av utøverne gikk bare i skjorte og bukse. Dette var harde karer, forteller han.

Saken fortsetter under bildet.

Videre sier han utøverne stilte med én av tre stilarter:

– Vinneren brukte én liten stav. Nummer to hadde to staver. Også var det én som hadde én lang stav og veldig lange ski. Det siste gikk til helvete, han kjørte utfor i svingene og mistet en halvtime bare på det, fortsetter Gotaas.


Premie tilsvarende én årslønn

Det var en ved navn Torjus Hemmestveit, den gang 27 år gammel, som endte med en tid på fire timer, 25 minutter og 30 sekunder. 23-åringen Peder Eliassen kom i mål om lag tre minutter senere.

Førsteprisen en gullpremie verdt 400 kroner. For vinneren som blant annet var skogsarbeider og snekker, tilsvarte dette nesten en årslønn, ifølge Gotaas. Andrepremien var gull tilsvarende 80 kroner – heller ikke en dårlig sum i 1888.

Tidene endte på

  1. Torjus Hemmestveit, Telemarken (27 år) - 4:26:30
  2. Peder Eliassen, Løjteins Skiløberforening (23 år) - 4:28:48
  3. Nils Ingvildsen Kamphaug, Nordmarken Kr.a Skiløberforening (23 år) - 4:35:22 1/2
  4. Ernst Bjerkenæs, Kr.a Skiløberforening (22 år) - 4:35:48
  5. Anton Tingstad, Løjtens Skiløberforening (24 år) - 4:41:19
  6. Edvard Lillehagen, Bærums Skiklubb (26 år) - 4:41:24
  7. H. T. Helmen, Hadeland (24 år) - 5:06:57
  8. Karl Knudsen, Nydeland Skiklubb (26 år) - 5:11:23
  9. Åsmund Brekke, Telemarken (36 år) - 5:14:41 1/2
  10. Ingebregt Ås, Trondhjem (37 år) - 5:25:45
  11. Kristian olsen, Maridalshammeren (31 år) - 5:27:22
  12. Ole Pedersen, Sandviken (51 år) - 5:31:58
    Fem deltagere opgav løbet efter første omgang.

Kilde: "Femmila" av Thor Gotaas

Saken fortsetter under bildet.

Grunnen til at det er verdens første femmil er at denne distansen ikke hadde blitt arrangert tidligere. I Finland gikk de fra 1894 seks eller ni mil. I Sverige gikk de særlig seks mil, forklarer Gotaas.

– Poenget er at femmila er en norsk oppfinnelse som først ble vanlig i Sverige og Finland i 1920-årene. Norge har femmila, ostehøvel og bindersen. Det er vårt bidrag til verdensarven.

Verdens andre femmil ble arrangert i Dinnland i 1893.

Det gikk 14 år fra 1888 til den neste femmila i Norge. Da var starten flyttet til Frognerseteren.

Kommentarer til denne saken