Gå til sidens hovedinnhold

Her har virusjegerne analysert en million koronatester

På pandemilaben på Ullevål har det vært et spesielt år. Da de påviste den første positive koronaprøven 19. februar 2020, trodde de det skulle vare noen uker. Nå har passert en million analyserte koronatester.

Først ble pandemilabben ved Klinikk for laboratoriemedisin etablert på Rikshospitalet. I februar i fjor ble den flytta til Ullevål.

– Vi flytta i grevens tid.

Det forteller bioingeniør Lise Andresen, som jobber på den såkalte «pandemilabben». Her analyseres tusenvis av tester hver dag. Flere dager har de analysert like mange koronaprøver som de vanligvis analyser i løpet av et helt år.

For å møte behovet har de måttet ansette mange flere folk.

– Vi har lånt noen fra vår egen avdeling, og fra de andre avdelingene i klinikken vår, men det er mange nyansatte. Så det har vært ekstremt mye opplæring, forteller Andresen.


Mye arbeid

Da de begynte å analysere prøver for koronaviruset på Rikshospitalet i januar, var det ingen som visste hva de egentlig gikk til. Mye på grunn av logistikk og plassmangel, ble det bestemt at labben skulle flyttes til Ullevål.

Å flytte labben til fra Rikshospitalet til Ullevål, tok tid.

– Vi holdt på over en periode på fem uker, nesten døgnet rundt, for å få det til å gå rundt. All annen diagnostikk har alltid vært her, så det var greiere for oss å være her, forklarer Andresen.

Da de begynte å jobbe med analyser av koronaviruset på labben på Rikshospitalet fikk de ansatte beskjed om at der skulle de være i seks uker.

– Og da var tanken at det verste skulle ha gitt seg?

– Ja, jeg tror kanskje man egentlig trodde det. Men etter hvert så man jo at det tok nesten seks uker bare å få det her i gang. Da jeg ble spurt var det fram til sommeren, så var det fram til jul, og nå er det klart at labben her skal være ut året. Så det har jo vart veldig mye lengre enn noen har trodd. Selv om det har blitt sagt at det kommer en bølge to, det kommer en bølge tre, så er ikke så lett å forstå tror jeg. Det er jo veldig spesielt, sier Andresen.

For bioingeniør Lise Andresen, som har jobbet med virus i mange år, har det vært spesielt å jobbe gjennom det siste året.

– Det er jo ingen som har vært med på noe sånt før. Det er jo ofte influensapandemi, det er man jo på en måte litt kjent med. Men koronaviruset, ja det var jo litt rart i starten, forteller Andresen.

Hun forteller om et voldsomt arbeidstrykk, men også om det hun beskriver som veldig dyktige kolleger.

– Vi har jo fått det til da. Det er masse flinke folk her som jobber og står på. Mange har jobbet veldig, veldig mye det siste året, sier hun.

Tusenvis i døgnet

Etter et langt år med pandemi i Oslo, er det fåtallet av oss som ikke har gjennomført minst én koronatest. Kanskje er din prøve bitt analysert for virus akkurat her på pandemilabben. For hver dag får de inn prøver fra ulike feberpoliklinikker, sju ganger i døgnet.

Først blir prøvene kjørt til en annen etasje, hvor de kontrolleres, for eksempel ved å sjekke at korken er skrudd på godt nok.

Så kan analyseprosedyren begynne.

– Prøven kommer med en pensel i, og den må vi plukke ut. Da sitter vi inne i en sikkerhetsbenk for å beskytte oss, forklarer Andresen.

Bioingeniørene på labben understreker at prøvene er ferdig registrert når de får dem, og det er ingen prioritering på hvilke av de ulike prøvene som blir testa først.

Når prøvene er klare, settes de inn i en testmaskin.

– Vi bruker instrumentene, altså maskinene, for å trekke ut viruset – RNA. Vi har tre identiske maskiner her, og på disse kan vi analysere opptil 10.000 prøver i døgnet, sier Andresen.

Hun forklarer at når det er svært mange prøver, kan de blande to og to prøver sammen. Dersom prøven slår positivt ut, må begge to plukkes ut og testes hver for seg.

– Når vi gjør det får vi økt kapasiteten kraftig. Det funker veldig bra så lenge positivraten er såpass lav. Dette er samme metode vi bruker på alt annet vi gjør her, sier Andresen.

Nå er det meste optimalisert på labben. Slik var det ikke i starten. Da var det «mangel på det meste», ifølge bioingeniørene. Blant annet reagens, kjemiske stoffer som blir brukt for å påvise andre stoffer. I dette tilfelle koronaviruset.


– Det begynte på St. Olavs hospital i Trondheim. De hadde, som oss, mangel på reagens. Da tok de kontakt med NTNU. Da begynte de å lage dette. Så den reagensen her er utvikla på universitetet, og sendes ned hit i bøtter og spann, sier Andresen.

For at viruset skal kunne påvises, må det kopieres opp i større mengder. Det gjøres i en annen maskin. Da kan man se på kurven om det er påvist virus eller ikke.

– Jo tidligere kurven kommer, jo mer virus er det i prøven. Når vi har fått vite om det er påvist koronavirus eller ikke, importeres det det i datasystemet. Da går det automatisk ut til Helse-Norge, sier bioingeniør Andresen.

Fra labben får prøven til den er ferdig analysert tar det mellom fire og fem timer.

Ser tydelig framgang

Linda Ellevog Skuggen er sivilingeniør, og jobber også på labben. Nå gjør hun prøvene klar til analyse.

I et avlukke innerst i labben står alle de positive prøvene. Da smitten var som høyest i Oslo, sto det opptil 400 positive prøver her hver dag.

– Nå er det ikke så mye, det er veldig bra. Det har jo vært under 200 positive i Oslo i over ti dager nå. Nå begynner det å nærme seg hundre, forteller Skuggen.

– Dere ser framgangen ganske tydelig fra dag til dag?

– Ja, det gjør vi.

De positive prøvene skal videre til såkalt sekvensering, som skjer i etasjen under. Der skal det man finne hvorvidt det er den britiske, den sørafrikanske, eller den brasilianske mutanten som er i påvist.

– De aller fleste prøvene som påvises nå, er den britiske mutanten. Godt over nitti prosent. Men vi undersøker og overvåker likevel alt, for å sjekke om det kan være en ny mutant, forteller Lise Andresen.

Taes vare på «for alltid»

Godt over 30.000 personer i Oslo har fått påvist koronaviruset det siste året. Mange av testene er blitt påvist her. Men hva skjer egentlig med prøvene etter at viruset er påvist?

Andreas Matussek er leder på Klinikk for laboratoriemedisin. Han forklarer at alle positive prøver blir lagret.

– Prøvene er viktig i forskningssammenheng. Alle positive prøver får et nummer, og lagres i biobanker. Prøvene vi har her står i små rørbeholdere i en fryser på -80 grader. Nå har vi over 14.000 prøver i fryseren, sier Matussek.

Kommentarer til denne saken