Det er Bymiljøetaten i Oslo kommune som tester såkalte smarte fartsdempere (IFD) i Sognsveien. De skal både ivareta trafikksikkerheten for de som går og sykler ved å dempe farten til biler, samt sikre fremkommelighet for kollektivtransport og Brann- og redningsetaten.

Fartshumpene befinner seg i Sognsveien, like ved Ullevål sykehus, og er et pilotprosjekt.

På mandag fikk byråden for miljø og samferdsel sitte på med en brannbil for å oppleve forskjellen sammenlignet med vanlige fartshumper.

Fartsdemperne er utformet slik at vanlige biler kjører over en forhøyning av gummielementer/humpen, mens gummielementene svikter under for vekten av tyngre kjøretøy, slik at disse kan kjøre rett over.



– Det virker som dette kan funke veldig bra. De nye fartshumpene vi tester her er for å øke trafikksikkerheten for spesielt myke trafikanter og alle som ferdes i byen. Det er en viktig satsing for byrådet. Det er spesielt viktig å få gjort noe med høy fart. Det vi tester ut her er smarte dempere som svikter under vekten av tunge kjøretøy som brann og redning, ambulanse og busser som trenger å komme fram fort. Mens for lette kjøretøy fungerer fartshumpene som vanlig så de demper farten, sier byråd Sirin Stav (MDG) noen øyeblikk etter å ha steget ut av brannbilen.

Kan komme raskere fram

Tradisjonelle fartshumper har nemlig noen ulemper. Store kjøretøy, som busser og utrykningskjøretøy, må bremse ned langt under fartsgrensen for å unngå skade på kjøretøy og ivareta komfort om bord når de kommer over fartsdempere.

Oslo brann- og redningsetat er positive til nyvinningen.

– Med de store tunge bilene er vi nødt til å bremse ned til gangfart, og så må vi opp igjen. Med så mange fartshumper som det er blitt i Oslo det er blitt de siste årene, forlenger det utrykningstiden vår fram til dem som trenger vår hjelp. Med den nye typen her, som vi kan holde mye høyere hastighet over på utrykning, er det bare positivt for oss, sier branninspektør Tom Løvskogen i Oslo brann- og redningsetat.

Vanlige fartsdempere er spesielt utfordrende i vintersesongen på grunn av kjøreforhold som is og snø i oppoverbakker.

Også busser kan miste verdifull tid, og reisende får mindre komfort over vanlige fartshumper.

Testes til mai

Det er Bymiljøetaten som er hovedansvarlig for pilotprosjektet «Smart fartsdemping». Piloten er en del av prosjektet «Smart Transport i Oslo Regionen» (STOR), som kommunen har sammen med Ruter og Statens vegvesen - som blant annet innebærer de mye omtalte selvkjørende bussene i Oslo.

Kommunen har allerede testet fartshumpene et annet sted, i Toftes gate. Der var hovedintensjonen å se om de kunne redusere vibrasjoner i nærliggende områder, men akkurat det opplevde man ikke og fartsshumpene ble fjernet.

Nå skal de testes i Sognsveien etter å ha sett flere positive effekter for blant annet utrykningskjøretøy fra Toftes gate.

Avdelingsleder Maja Cimmerbeck i Bymiljøetaten eksemplifiserer noen av tingene de ønsker å finne mer ut av:

– Hvordan dette påvirker fart på veinettet, men også hva slags kjøretøy det er egnet for. Vil for eksempel ambulansen ha like stor nytte av den som brann- og redning har nå? Det vil være en stor fordel for de har også et stort tidspress, forteller avdelingsleder Cimmerbeck.

Fartshumpene skal etter planen testes fram til mai måned.


Vil koste mer

– Samtidig er det kjempeviktig for oss at farten i Sognsveien er slik at de som går og sykler føler seg trygge og at vi legger opp til at mest mulig av transporten skal være gang, sykkel og kollektivt, fortsetter hun.

Bymiljøetaten bet seg merke i at enkelte trafikanter i Sognsveien valgte å kjøre på siden av humpene for å unngå dem. På den måten kjørte de over i sykkelfeltet på høyre side. Det er en av tingene de vil følge med på fremover.

Fartshumpene i Sognsveien koster rett i underkant av 400.000 kroner mens en vanlig fartshump som regel har en kostnad på 50.000 til 100.000 kroner.

Bymiljøetaten påpeker at de smarte fartshumpene vil bli billigere dersom de ikke er en del av et slikt pilotprosjekt, men at de ikke vil kunne konkurrere kostnadsmessig med de vanlige humpene vi alle er kjent med.

– Dette er nok noe vi må tenke at vi bruker på steder med spesielle behov for å tilrettelegge for brann og redning og kollektiv, sier Cimmerbeck.

Men først skal de altså høste erfaringer fra Sognsveien for å se om fartshumpene i det hele tatt er noe å gå videre med.

De andre pilotprosjektene i Smartere transport i Oslo-regionen som Bymiljøetaten har ansvar for er HC-parkering (pilotprosjekt), Turistmobilitet (pilotprosjekt), Trafikkavvikling (pilotprosjekt) og VeiHint (pilotprosjekt).