Gå til sidens hovedinnhold

Har motstanden mot bompenger allerede implodert i Oslo? Mye kan tyde på det.

«Folkeaksjonen Nei til mer bompenger» (FNB) kom som en virvelvind våren 2019, men var det bare en politisk døgnflue?

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Har folk i denne byen rett og slett blitt så vant til å betale bompenger at de ikke gidder å bråke mer med det? Er hele bompengeopprøret over?

Det vet jeg ikke.

Men jeg vet nå, takket være Avisa Oslo, at ikke én levende sjel – ja, du leste riktig; helt nøyaktig null personer – oppga at de har tenkt å stemme på FNB ved stortingsvalget 13. september.

LES SAKEN HER: Suksess-partiet forduftet på halvannet år – «ingen» i Oslo vil stemme FNB

Dette viser to helt ferske meningsmålinger fra hovedstaden, gjennomført av Respons Analyse og Norstat, med til sammen 1600 respondenter.

– Det var ingen som nevnte FNB. Det var vel én eller to som nevnte Kystpartiet, men ingen nevnte bompengelisten, sier Thore Gaard Olaussen i Respons analyse til Avisa Oslo.

Det er nesten sensasjonelt.

Tidlig på våren 2019 – altså noen måneder før kommune- og fylkestingsvalget – hadde de aller færreste hørt noe om Folkeaksjonen Nei til mer bompenger.

I løpet av sommeren dreide hele norsk politikk seg om dem.

Meningsmålingene var enormt høye, særlig i Bergen, i Oslo gikk det litt tregere, men også her ble FNB en maktfaktor.

Opprøret skremte vettet av politikere ikke bare i Oslo rådhus, men i storting og regjering.

Frp-leder Siv Jensen reagerte med størst panikk. Hun truet med å trekke partiet ut av regjering hvis ikke de tre andre partiene ga henne innrømmelser i form av redusert bompengeinnbetaling. Dette til tross for at alle de fire partiene bare måneder i forveien hadde signert en regjeringsavtale som ikke inkluderte slike innrømmelser.

Det endte i det såkalte bompengeforliket i august i 2019, bare et par-tre uker før valget, som for Oslos del førte til at man fikk tildelt 5,6 milliarder kroner, hvor halvparten måtte brukes til å redusere bompengene og den andre halvparten kan brukes til økt satsing på kollektivtransport.

Nå skriver vi april 2021, og fortsatt er ikke Staten og Oslo kommune blitt enige om hvordan dette skal gjøres, fordi Byrådet i Oslo sa nei til alle pengene fordi man ikke ville kutte i bompengesatsene. (Et kompromiss er ventet i løpet av våren).

FNB fikk 5,8 prosent av stemmene ved kommunevalget, og raste inn med fire medlemmer i bystyret. FNB fikk flere stemmer enn både Venstre, Frp, KrF og Sp i valget.

Den geografiske fordelingen av stemmene er dog betydelig.

FNB er størst i bydelene som ligger lengst fra sentrum, og gjorde det særlig skarpt der Oslo-folk med innvandrerbakgrunn er størst.

** Alna bydel: 15,2 prosent og nest største parti.

** Stovner bydel: 13,7 prosent.

** Søndre Nordstrand: 11 prosent.

** Grorud bydel: 10,8 prosent.

** Bjerke bydel: 9,2 prosent.

** Østensjø bydel: 8,3 prosent.

På vestkanten slo ikke FNB an i det hele tatt:

** Ullern bydel: 2,1 prosent.

** Vestre Aker bydel: 2.2 prosent.

** Frogner bydel: 2,4 prosent.

Heller ikke i sentrumsbydelene var det mye støtte å få:

** St. Hanshaugen: 2,0 prosent.

** Grünerløkka bydel: 3,6 prosent.

** Gamle Oslo bydel: 4,0 prosent.

Den (riktig nok korte) historien viser at FNB har gått fra absolutt obskuritet til nasjonalt gjennombrudd på rekordtid. Det er kan jo i teorien fortsatt skje.

– Jeg er ikke noe bekymret i det hele tatt. Dette skjedde før kommunevalget også, det var de to siste månedene før kommunevalget at det tok av. Sånne målinger går opp og ned, og det er kanskje litt uvant å trekke frem partiet vårt, sa førstekandidat for FNB i Oslo, Cecilie Lyngby, som også er bystyrerepresentant, når AO konfronterer henne med meningsmålingene.

Jeg tillater meg likevel å tvile på om Lyngby har en velbegrunnet selvtillit. Det virker som om svært mye av lufta har gått ut bompenge-ballongen.

Les også

Her er løsningene som gir mindre bompenger: – Jeg ville ikke nølt et sekund

Kommentarer til denne saken