Tre ganger har Ruter testet ut selvkjørende kjøretøy i Oslo og Akershus. I 2019 testet man ut to selvkjørende busser mellom Kontraskjæret og Vippetangen. I 2020 sto strekningen mellom Mosseveien og Malmøya for tur. I et drøyt år fram til i vinter testet man også ut kjøretøy i Ski.

Totalt har selskapet brukt 46 millioner kroner på prosjektet. I dag er det ingen prosjekter ute på veiene.

– Nå jobber vi med å forberede neste fase av selvkjøringsprosjektet, hvor vi bygger videre på kunnskap og erfaringer vi har tilegnet oss så langt, sier kommunikasjonsrådgiver Benjamin Øveraas i Ruter til Avisa Oslo.

Han forsvarer prislappen.

– Vi mener det er viktig å gjennomføre forsknings- og utviklingsaktiviteter med selvkjørende kjøretøy, på grunn av det store potensialet som ligger i denne teknologien. Ved å ta i bruk selvkjørende kjøretøy i kollektivtrafikken vil vi kunne tilby befolkningen et mer attraktivt og fleksibelt mobilitetstilbud. Vi er ikke alene om å hente læring fra dette prosjektet. Vi gjennomfører det i tett samspill med en rekke andre aktører som har interesse av å bidra til utviklingen, sier Øveraas.

Bjørn Revil, gruppeleder for Folkets parti i bystyret, er ikke fornøyd med pengebruken.

– Jeg skulle gjerne sett at de pengene ble brukt til noe annet. Jeg ser ikke at millionene til selvkjørende kjøretøy gir publikum noe bedre tilbud. Det hadde vært bedre om pengene gikk til lavere priser og et bedre rutetilbud, sier han til Avisa Oslo.

Han trekker frem at både studenter og pensjonister hadde trengt lavere priser.

– Ruter må prioritere hva som er viktig for dem, og må alltid ha passasjerenes beste i kikkerten. Passasjerene får det ikke noe bedre ved at Ruter tester ut selvkjørende kjøretøy.

Høyres Eirik Lae Solberg er mer optimistisk til Ruters prosjekt.

– Det er bra at Ruter satser på selvkjørende kjøretøy. Lykkes vi med det, kan kollektivtrafikken bli bedre og mer tilpasset individuelle behov. Det kan styrke konkurransekraften mot privatbilen. Det er viktig å prøve ut nye løsninger, men det er også viktig at investeringen gir resultater, sier han til AO.

Utfordringer underveis

24 av de 46 millionene er hentet fra Ruters egne budsjetter. I tillegg har de fått støtte fra Miljødirektoratet, Samferdselsdepartementet, Forskningsrådet, Nordic Innovation og EU.

Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Statens vegvesen og bymiljøetaten.

– Vi opplever at prosjektet gir oss konkret og verdifull kunnskap, og vår intensjon er å fortsette å utforske selvkjørende kollektivtransport i tiden fremover. Når man arbeider med forskning og utvikling støter man naturligvis på utfordringer underveis, og vi skulle selvfølgelig gjerne ønske at den teknologiske utviklingen gikk enda fortere.

Øveraas mener neste fase av prosjektet vil bli et steg opp. Da er målet å benytte kjøretøyene i en bestillingstjeneste som plukker opp kundene der de befinner seg, og kjører dem dit de skal.

– Det vil da dreie seg om et større antall kjøretøy som sammen betjener et avgrenset geografisk område. Planen er at kjøretøyene skal kunne operere i normale kjørehastigheter og at de etter hvert skal kunne kjøre helt på egen hånd – altså uten en kjøretøyvert om bord. Dette forutsetter naturligvis formelle godkjenninger i henhold til regelverk og sikkerhetskrav.

– Når tror Ruter at det kan være et selvkjørende tilbud for passasjerene i Oslo?

– Det er vanskelig å si. Det avhenger av mange ulike faktorer, blant annet teknologiutvikling og lovgivning. Men vi jobber for at det skal kunne skje så snart som mulig.