Gå til sidens hovedinnhold

Hanna (25) føler det ikke er plass til henne i hjembyen: – Boligmarkedet i Oslo er giftig

Hanna Asefaw (25) er født og oppvokst i Oslo. Nå har hun mista troen på å kunne kjøpe bolig i hjembyen sin og er aktiv i det boligpolitiske aktivistkollektivet «Reduser husleia».

Da den første koronanedstengingen ble en realitet i fjor, startet Hanna Asefaw et opprop for å hjelpe permitterte arbeidere med å få redusert husleia.

Nå tar hun kampen for Oslos boligpolitikk gjennom aktivistkollektivet «Reduser Husleia».

Spart i ti år

Hanna Asefaw vokste opp i en kommunal bolig på Grünerløkka før hun og familien flytta til Bjerke i Groruddalen, hvor hun fortsatt bor. Nå er hun 25 år, jobber som kunstner og har utdanningsbakgrunn innenfor samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.

Hun har bodd hjemme, aldri tatt opp studielån og drevet med nitid sparing i nesten ti år. Likevel vet hun ikke om hun noen gang kommer seg inn på boligmarkedet i Oslo:

– Akkurat nå føles det som om det ikke er plass til meg i hjembyen min. Dét er den «heavy» realiteten, og konsekvensen av boligpolitikken i Oslo. Når vi løfter opp denne problematikken, er det mange som svarer at vi burde flytte ut av byen. Men det er ikke en god løsning på problemet, sier hun og legger til:

– Dessuten er Oslo hjemmet mitt, og jeg gir meg ikke uten kamp.

Viser frem «drittleiligheter»

Å hoppe på leiemarkedet er heller ikke noe som frister: Erfaringene som blir delt på instagramkontoen @min_drittleilighet viser leietakere som betaler mange tusen i måneden for kummerlige forhold, som blir lurt av store eiendomsfirmaer, eller møtt med rasisme fra utleiere.

Les også

Derfor er boligene i Oslo grisedyre

Aktivistkollektivet «Reduser husleia» som driver kontoen, er et resultat Hanna og mange andres frustrasjon. Den fikk seg en ekstra dytt med pandemien og den første nedstengningen i mars.

– Da ble det ekstra tydelig hvor urettferdig situasjonen var: Alle skulle jo være med på «den store dugnaden», men utleierne fortsatte som før. Mens folk ble permitterte, måtte ta opp høye lån og slet med å betale leie og betjene lån, fortsatte de som eier eiendom å håve inn penger, forteller Hanna.

Det fikk henne til å starte oppropet «Reduser husleia», som skulle legge press på bolighaiene.

– Jeg fikk sykt mye respons, mange kontaktet og ville hjelpe til. Etter hvert kom også folk med erfaringer fra leiemarkedet: de fortalte om alt fra å bo i bøttekott, til huseiere som trakasserte dem. Vi var flere som skjønte at det var på tide å eksponere leiemarkedet. Og ut av det vokste det frem et aktivistkollektiv som kjemper for en mer rettferdig boligpolitikk, forteller hun.

Råd til 2,5 prosent

Denne uka kom sykepleierindeksen fra Eiendom Norge. Den viste at en sykepleier med en årslønn på 580.000 kroner, kun kan kjøpe 2,5 prosent av boligene som selges i Oslo.

Tidligere denne uka skrev også Avisa Oslo om Marte Emilie Pettersen (25) som selv med en fast jobb som sykepleier, sliter med å få kjøpt bolig:

Les også

Marte Emilie (25) om boligmarkedet i Oslo: – Det er helt «crazy»

– Sykepleierindeksen gir en god indikasjon på hvordan det står til i boligmarkedet. 2,5 prosent er altfor dårlig, sier Hanna, men legger til:

– Samtidig er den harde realiteten at mange sykepleiere faktisk ikke tjener 580.000 i året. Og det er mange yrkesgrupper som får betraktelig mindre: Renholdere, folk i serviceyrker, kunstnere – for eksempel.

– Dette er folk som gjør at Oslo skjer, at byen fungerer og at samfunnet går rundt. Hvis de ikke har råd til å bo i byen de får til å fungere, hvor skal de da bo? Skal de pendle tre timer om dagen fordi de ikke har råd til å bo i byen, eller engang i nærheten av byen? spør Hanna retorisk.

Hun viser til at boligprisene blir stadig dyrere. Også utenfor bykjernen.

– Skal de pendle flere timer hver vei? De som jobber turnus, skal de ikke få sove? Man vil jo ikke ha en trøtt sykepleier på jobb. Det er direkte urettferdig: Det er et boligmarked uten plass for vanlige arbeidsfolk, for dem som er avhengig av stønad, eller for unge som skal kjøpe sin første bolig, sier Hanna.

– Unge i dag har en gjeldsgrad på 400 prosent. Det er helt sykt!

Saken fortsetter under bildet.

Hvem har retten til byen?

Sykepleierindeksen og tallene bak får Hanna til å stille spørsmål om hvem som har retten til byen:

– Hvem er byen for, om ikke for dem som får den til å gå rundt?

Svaret gir hun raskt selv:

– Slik det er i dag, så er byen blitt for dem som har mest. For dem som har eid i generasjoner, og for store utleiefirmaer som tjener seg rike på å utnytte folk.

Les også

Pernille (28) bor på 18 kvadratmeter: – Jeg fikk helt bakoversveis av boligprisene

Og det merker man på hvordan det bygges, mener Hanna. Ekstremt dyre nybygg er bare en del av problemet:

– Stor tilflytning gjør jo at det blir mange om beinet. Samtidig vet vi at mange kommunale boliger står tomme. I Oslo ser vi også at private aktører driver med spekulativ forfalling, sier hun og legger til:

– Men det bunner i ett grunnproblem: Man ser på bolig som en vare på markedet, og ikke som hjem. Og så har markedet fått styre seg selv helt ukontrollert. Vi har hatt flere tiår med dårlig politikk som har ført oss til det punktet vi er i dag. Og det er et punkt med et mer trist Oslo.

Gentrifiseringen av Oslo

Hanna snakker om gentrifiseringen av Oslo, et begrep som viser til en utvikling hun selv har kjent på kroppen: Å kjøpe på Grünerløkka, der hun ble født, virker uoppnåelig i dagens boligmarked.

– Vi ser at de gruppene som tradisjonelt har bygd byene, de som driver den, og de som har gjort den spennende og interessant, dyttes lengre og lengre vekk fra sentrum – og etter hvert hele byen, forteller hun.

– Det er ikke slik vi vil ha det i byen vår, konstaterer Hanna.

– Men er det en menneskerett å bo i Oslo, da?

Hanna ler av spørsmålet: Det er ikke første gang hun, eller de andre i aktivistkollektivet hører det.

– Det er ikke en menneskerett å bo i Oslo, men Oslo skal ha plass til at de som jobber her kan bo her. Vi snakker ikke om at det er kjipt å ikke kunne kjøpe toppleilighetene i Barcode, vi snakker om at hele byen er blitt for dyr for de aller fleste. Det er ikke «bare» å flytte til Stovner lenger – det er blitt dritdyrt der også.

Les også

Dette kartet bør få folk i Oslo øst til å reagere

– Høyresida forteller en løgn

Dessuten har Hanna sett seg lei av det hun kaller «høyresidas løgn».

– Høyresida har kuppa eierlinja, og forteller en løgn om at det er det frie markedet som har gitt folk muligheten til å eie. Men det var arbeiderklassen som gjorde det mulig å eie i byene. De bygde rimelige gode leiligheter i byene, og drabantbyer i utkanten. Slik er det ikke lenger, selv Obos bygger dritdyre leiligheter.

Det er dette Hanna vil ha en slutt på: Et Oslo uten plass for mangfold og vanlige folk:

– Nå må vi organisere oss og kreve den plassen tilbake, sier hun.

– Og så må det offentlige og selvbyggerlagene bli seg sitt ansvar bevisst og ikke la det private markedet drive rovdrift på byen vår.

Saken fortsetter under bildet.

Peker på manglende boligbygging

Heimstaden, tidligere kjent som Fredensborg, eier rundt 4500 boliger for utleie i Norge – primært i Oslo. De er et av utleiefirmaene som har fått gjennomgå på kontoene til «Reduser Husleia».

Firmaet ønsker ikke å stille til intervju, men Christian Vammervold Dreyer, kommunikasjonsdirektør i Heimstaden, skriver i en mail til Avisa Oslo at «det er viktig og prisdempende at private aktører bidrar til å opprettholde tilbudssiden i leiemarkedet».

– Aktivistene i «Reduser Husleia» peker på at det er urimelig høye leiepriser i Oslo. Kjenner Heimstaden seg igjen i dette?

– Hadde regelverket stimulert til bygging av flere utleieboliger, så hadde leieprisene vært lavere, mener Dreyer og legger til:

– I motsetning til andre land vi leier ut boliger i, er det norske utleiemarkedet veldig liberalt. Alle utleieaktørene – inkludert Heimstaden – leier ut til markedsleie.

– Mange år gamle

Dreyer understreker at Heimstaden etterstreber å ha Oslos mest fornøyde leietakere:

– Kundene våre gir oss løpende tilbakemeldinger gjennom målinger, som vi bruker for å stadig forbedre tjenestene ut til kundene, forteller han.

Heimstaden er tidligere kritisert for å ikke bruke den pålagte meldeplikten ved kjøp av boliger i Oslo, noe «Reduser husleia» peker på at er et problem med dagens leiemarked. De mener at dette er en praksis som bidrar til å øke leieprisene, og gjør det lønnsomt for firmaer å drive ulovlig.

På spørsmål om dette og kritikken fra aktivistkollektivet skriver Dreyer:

– Alle transaksjoner blir meldt til kommunen. Sakene vi glemte å melde til kommunen er mange år gamle og var i en periode kommunen uansett hadde en skriftlig instruks om ikke å benytte forkjøpsretten.

Les også

Selger 130 år gammel enebolig midt på St. Hanshaugen: – Ikke hvem som helst som vil kjøpe

Kommentarer til denne saken