Gå til sidens hovedinnhold

– Han har gitt oss og byen så mye trøst. Nå er det vårt ansvar å trøste ham

Frida Ånnevik | «Natta Oslo» | Fra albumet «Ville ord» (Grappa, 2013)

Tidenes Oslo-låt – plass 29:

Frida Ånnevik begynte å skrive på teksten til «Natta Oslo» om kvelden 22. juli 2011. Tidligere på dagen hadde hun øvd i en kirke, til et bryllup som skulle finne sted dagen etter.

– Seremonien ble gjennomført – nærmest som en reaksjon på angrepet, sier hun til Avisa Oslo.

– I ettertid føles det riktig at noen sa «ja» på en dag som den.

Ånnevik opplevde hendelsene som et «skipbrudd», et skille, og synger om byen som «et hus med åpen dør, ut mot hagen» som ikke er som før:

Hvilken låt er den beste som finnes om byen vår?

Hvilken sang, hvilket stykke musikk, er det som fanger og formidler følelsen av Oslo best?

Dette spørsmålet skal vi i Avisa Oslo avgjøre én gang for alle.

Vi har kranglet oss frem til en liste på totalt 50 Oslo-sanger av det mest umistelige slaget. Ved hjelp av leserne våre skar vi ned utvalget til 30 sanger, og i tida framover vil vi daglig presentere låtene – fra plass 30 og fram til vi har kåret «Tidenes Oslo-låt».

«Den passer ikke lenger, hengslene og haspene kommer til kort / Det er som de vrir og vrenger alt som er vårt».

Det er en sang om en by som er forandret, og en oppfordring til å finne tilbake til et felleskap etter «mistroen og skepsisen som viste seg i timene da vi enda ikke visste hvem som sto bak». Om sår vi må lære oss å leve med.

Det er også en en sang som kommuniserer direkte med artisten Ånnevik omtaler som «by-skalden» fremfor alle: Lillebjørn Nilsen.

– Jeg tenkte at nå må noen dra opp til Sagene, banke på ruta og hjelpe ham gjennom dette. Han har gitt oss og byen så mye trøst. Nå er det vårt ansvar å trøste ham. Det har vært plass til alt i Lillebjørns sanger om Oslo, også de sosiale problemene. Diktningen hans rommer alt. Men det som skjedde 22. juli sprengte alle skalaer.

Den elegante, elegiske melodien er på sin side inspirert av Joni Mitchell.

– Akkordmessig åpen, den slanger seg og flyter, lander noen ganger for å bli fortøyd.

Les også

– Jeg får fortsatt frysninger når jeg tenker på det

Ånnevik vokste opp på Hamar, men var ofte i Oslo i oppveksten. Da hun gikk på videregående dro hun jevnlig til hovedstaden for å ta spilletimer.

– 13-trikken og 37-bussen var slik jeg så Oslo til å begynne med, sier hun.

– Jeg tok 13 hver morgen da jeg spilte inn det første albumet mitt. Jeg bodde et stykke utenfor byen, fordi jeg ikke hadde råd til å bo i den. Fra Lilleaker og Ullern, via ambassadestrøket til Storgata. Der gikk alle fra vestkanten av. Så kom det nye passasjerer på som skulle reise østover. I dag er det kanskje T-banen som gir det beste innblikket i byens indre liv. Den går lengre.

Spiller hun «Natta Oslo» på konserter i andre byer?

– Ikke alltid. Sangen tilhører liksom Oslo. Men jeg pleier å ta den frem i juli.

Kommentarer til denne saken