I skrivende stund er Oslo kommune i startfasen av gigantprosjektet de skal bruke de neste sju årene på å ferdigstille: Ny vannforsyning til Oslo innen 1. januar 2028.

Store mengder anleggsarbeid og inngrep vil føre til støy, støv og vibrasjoner de neste årene, før Oslo etter planen skal få en ny vannforsyning fra Holsfjorden i Lier kommune.

Planene ble av opposisjonen beskyldt for å være hastebehandlet, dårlig for lokalbefolkningen og med dårlige miljøvalg da bystyret vedtok planene i november 2019.

Naboer har spesielt reagert på inngrepene som ventes i blant annet Husebyskogen, Makrellbekken og på Sollerudstranda.

Prosjektet førte til klagestorm, med 223 klager fra blant annet interesseforeninger, sameie, velforeninger, FAU og en rekke privatpersoner.

Fylkesmannen – nå Statsforvalteren – i Oslo og Viken har avvist alle klagene og arbeidet skrider fram.

Bakgrunnen for prosjektet – og hvorfor det er viktig – kan du se i faktaboksen nederst.


– Billigere og raskere

Nå har et Oslo-basert selskap kommet inn på overtid og foreslått en alternativ løsning basert på sine nye metoder for avsalting av sjøvann, altså omgjøring av saltvann til drikkevann.

Waterise mener at de kan presentere en vannforsyning som kutter radikalt ned på tidsbruk og kostnadsrammen til prosjektet, som er på svimlende 12,5 milliarder kroner.

– Vi kunne satt en av våre installasjoner i Oslofjorden, avsaltet vannet der ute og tatt det inn til Oslo. Det er en løsning som sammenlignet med de tallene Oslo kommune har budsjettert med, mener vi at kan gjøres på to år og til ti prosent av den kostnaden, sier styreleder Niels Petter Wright i Waterise.

Selskapet er i oppstartsfasen, men har testet teknologien sin og sett at den har fungert. De har ikke driftet noe i fullskala-anlegg, men svarer at de har så god kjennskap til eget ingeniørarbeid og teknologi at beregningen er til å stole på.

– Når vi sier 10 prosent, mener vi at vi definitivt er på den trygge siden, fortsetter Wright.

Avsalting av sjøvann er en kjent metode, hovedsakelig i land langt fra Norge som er fattige på ferskvann.

Dagens teknologi krever enormt med energi og landareal, men Waterise tar i bruk norsk olje- og gassteknologi som gjør at prosessen kan foregå på havbunnen – det med mye mindre arealbehov, energibehov og kjemikalieforbruk enn ved metodene som brukes i dag, forteller de.

Dersom deres løsning skulle bli brukt i Oslofjorden, vil det innebære at vannet kommer inn til byen fra en helt annen retning enn dagens planlagte trasé fra Holsfjorden vest for Oslo. Da ville vannet heller kommet gjennom kabler langs havbunnen og inn til strandkanten.

– Veldig fornuftig

Waterise er klare på at Oslo kommune ikke kunne hatt rimelig kjennskap til dem da prosessen med ny vannforsyning startet. Like fullt mener de at det er gode grunner til at kommunen burde vurdere deres alternativ nå.

– Innenfor offentlig forvaltning må det være en forpliktelse for politikere for å sørge for at de bruker skattebetalernes penger best mulig. Særlig i denne saken hvor selve utbyggingen tar så lang tid og har store miljømessige konsekvenser. Hvis det finnes alternativer som reduserer kostnadene og de miljømessige konsekvensene under utbygging, er det veldig fornuftig, fortsetter styreleder Wright.

Selskapet har store ambisjoner om å bli en ledende aktør i verdensmarkedet, hvor mangel på drikkevann blir stadig mer omfattende. De viser til at de har dialog med myndigheter i middelhavsområdet og Midtøsten. Steder langt fra Norge hvor avsalting av sjøvann er mer vanlig.

Men koronakrisen har også gjort selskapets satsing og reisevirksomhet vanskeligere. Derfor ser de på Norge – og Oslo – som en meget god mulighet for dem til å vise hva de kan utføre i sitt første prosjekt. Og det på hjemmebane.

Ønsket kartlegging

Derfor tok de kontakt med byrådet i fjor høst. I oktober fikk de et møte, hvor byrådsleder Raymond Johansen og byråden for næring og eierskap var med.

Waterise opplevde at de ble møtt positivt og med interesse. Etter møtet sendte de en mail til kommunen.

I skrivet foreslår de at kommunen utfører et kartleggingsprosjekt for å se på mulighetene for å gjennomføre deres alternativ. Waterise skisserte også opp to muligheter på hvordan selskapet kan tilby kommunen vann innenfor rammene av offentlig innkjøp – gitt hvor sent de har meldt seg på i prosjektet.

Etter mailen har det vært helt tyst fra kommunen i over tre måneder. Styreleder Wright bemerker at det sikkert er gode grunner til det, og har forståelse dersom koronasituasjonen gjør ting krevende.

– Vi respekterer kommunens beslutning. Vi kommer til å gå videre uansett. Dette er ikke leve eller dø for Waterise. Vi har masse selvtillit og mange langt fremskredne kundedialoger og er helt rolig på dette. Vi synes bare, gitt situasjonen, at dette er en løsning som burde vurderes på en seriøs måte.

Nedslående avslag

– Det er mange som ber om og får møter med byrådslederen om ulike temaer. Waterise er et spennende selskap som byrådsleder var interessert i å høre mer om. Når det gjelder vannforsyningsprosjektet i Oslo er det grundig utredet og behandlet i politiske organer i Oslo kommune, svarer Hanne Gjørtz ved byrådslederens kontor i en e-post.

AO har bedt om intervju, men har også sendt flere spørsmål til byråden for miljø og samferdsel, som har det overordnede ansvaret for ny vannforsyning til Oslo.

Etter flere dager, får vi dette svaret per e-post gjennom deres kommunikasjonsavdeling:

– Løsningen for alternativ vannforsyning til Oslo har blitt faglig vurdert, kvalitetssjekket og er av fagmiljøene anbefalt som den best egnede. Dette har bystyret sluttet seg til. Det er derfor ikke aktuelt med andre løsninger, sier byrådssekretær Morten Nordskag.

Med andre ord: et nedslående avslag for Waterise og deres forslag.


Vurderte avsalting tidlig

Selskapet har argumentert med at det bør være et vindu for en kartlegging av deres alternativ, gitt at hovedentreprisene for prosjektet ennå ikke er tildelt.

Vann- og avløpsetaten (VAV) svarer Avisa Oslo at de per dags dato har tildelt den første av tre hovedentrepriser i prosjektet. Den første kontrakten har en verdi på 2,88 milliarder kroner. Den andre store endreprisen skal tildeles i løpet av året, men den vil de ikke gå ut med verdien på før den er skreve under.

– Vi har utredet avsalting av sjøvann som metode i en tidlig planfase, og da var konklusjonen at dette ikke var aktuelt. Avsalting med tilhørende infrastruktur ble vurdert som del av konsekvensutredningen for ny vannforsyning og forkastet ut fra tekniske, økonomiske og energimessige forhold. All eksisterende infrastruktur for vanndistribusjon baserer seg på transport fra Oset og andre vannbehandlingsanlegg ned mot byen, slik at det ikke finnes rør som et slikt avsaltingsanlegg enkelt kan koble seg på ved sjøsiden, sier sjefingeniør Lars Hem i Vann- og avløpsetaten – i en e-post sendt gjennom VAVs kommunikasjonsavdeling.

Kommunen vurderte avsalting som metode, og valgte det bort, i forbindelse med konseptvalgutredning for ny vannforsyning i 2016. Rapporten er unntatt offentlighet.

Det var altså før Waterise i det hele tatt var etablert som selskap med teknologien de selv beskriver som «game-changing» for bransjen.

Men overfor AO er selskapet også klare på at deres alternativ kan føre til inngrep. Det er noe som skulle vurderes i en kartlegging med kommunen, dersom de hadde ønsket det.

– Det siste steget er hvilken distribusjonsløsning man velger fra strandkanten og inn på anlegget i Oslo. Det vet ikke vi noe om og det er derfor vi sier at det bør kommunen se på, svarte Niels Petter Wright under intervjuet hans med AO.

– Men i den delen kan det være muligheter for inngrep?

– Ja, vannet flytter seg ikke uten videre fra strandkanten til en kran oppe i Holmenkollåsen. Det vil være en utbyggingsdel der, men vi kjenner ikke til rørsystemene i Oslo og det må i så fall kommunen se på sammen med oss i forprosjektet vi foreslår, svarte Wright.

Bakgrunnen for ny vannforsyning til Oslo

Oslo kommune har ingen fullgod reservevannforsyning av drikkevann.

Det har blitt jobbet med å finne en ny vannforsyning til Oslo siden 1960- og 70-tallet, men har ikke blitt realisert før nå.

90 prosent av innbyggerne i Oslo er avhengig av en vannkilde og ett vannbehandlingsanlegg (Maridalsvannet og Oset).

Dersom dagens Oset vannrenseanlegg ikke kan levere vann, vil de fleste innbyggerne innenfor Ring 3 miste drikkevannet sitt i løpet av få timer.

Oslo kommune ble i 2017 pålagt av Mattilsynet å etablere en fullgod reservevannforsyning. Kommunen ved truet med dagsbøter på 1 million kroner dersom de ikke vedtok å investere i dette innen 20. november 2019.

Bystyret vedtok investeringen, og selve prosjektet, 17. november 2019. Kostnadsrammen er på 12,538 milliarder kroner.