Han mener å se en tendens hvor etatene og foretakene i Oslo kommune får større og større makt. Politikerne gir ikke tydelige nok styringssignaler.

Et eksempel er striden om 70-bussen, hvor lokale initiativtakere i flere omganger har kritisert byrådet for å høre for mye på Ruter.

– Hvis politikerne har avgitt så mange fullmakter at man ikke kan forfølge en sånn sak, har man et kjempeproblem. Da har vi gått over til en styringsform som rett og slett har gitt forvaltningen for mye makt, sier han til Avisa Oslo.

Strøm peker på at alle beslutninger er resultater av politikk. Men hans inntrykk er at beslutninger langt ut i den politiske kjeden overlates til etatene, foretakene eller de kommunalt eide selskapene uten reell mulighet for påvirkning.

– Rutetabellen er i utgangspunktet politikk langs en lang sløyfe. I enden av den kjeden der blir også rutetabellen politikk. Da er det et spørsmål som melder seg: Hvordan kan man påvirke den politikken? Publikum, folk flest, er jo interessert i sluttproduktet. De forholder seg til rutetabeller i det daglige, oppsummerer bydelsutvalgslederen.

– En av de største utfordringene

Strøm er bekymret for muligheten til å påvirke beslutninger.

– Politikerne kan ikke delegere vekk store ansvarsområder uten at det følges opp på en måte som gjør at politiske signaler kan fanges opp og svares ut. Det er antakeligvis en av de største utfordringene for samtlige politiske nivåer: Styringen med politikkens sluttprodukt, for det er den som treffer folk, sier han.

– Hvordan opplever du muligheten for å komme med innspill og bli lytta til i dag?

– Politikerne må delegere, men politikerne må ikke avskrive seg muligheten til å kunne påvirke sluttproduktet. Man må forsøke å finne en form som gir et godt nok resultat. Langt på vei gir styringsformen i Oslo et godt nok resultat på svært mange områder, men det må være muligheter for folk i nærmiljøet til å påvirke sluttutfallet i en sak, sier Strøm.

Avisa Oslo har henvendt seg til Byrådslederens kontor for å få en kommentar fra byrådsleder Raymond Johansen (Ap). Det har han ikke hatt anledning til.

– Fagetater kan også få en slagside

Marte Winsvold er forsker ved Institutt for samfunnsforskning og har en doktorgrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo.

Hun synes Bjørn Strøm reiser en viktig debatt.

– Helt generelt: Jo mer komplisert et fagfelt er, desto større er tendensen at politikerne hører på fagetatene. Det er de nødt til, sier hun til Avisa Oslo.

Winsvold sier at det ville vært et urimelig krav å stille om politikerne måtte ha satt seg inn i alle detaljer. I Oslo tas det store og kompliserte beslutninger. I tillegg er saksmengden stor.

– I Oslo må saker nødvendigvis delegeres. Plan- og bygningsetaten er kjempestor. I noen knøttsmå kommuner fungerer formannskapet som planutvalg. Selv om det er litt flere politikere i Oslo, er det ikke tilsvarende flere med tanke på størrelse. Da må det delegeres mer, sier hun.

Forskeren påpeker at det er viktig at politikerne er kritiske til beslutningsgrunnlaget.

– Fagetatene er jo fagetater, men fagetater kan også få en slagside i en eller annen retning. Hvis det ikke er i tråd med det politikerne mener, blir det fort konflikt. Hvis den konflikten er reell, skal man ha den. Det er viktig at politikerne sier at dette ikke var sånn man tenkte det.

– Er norske politikere for slappe, eller klarer de å finne en ok balanse?

– Jeg har absolutt inntrykk av at det er en ok balanse, men det betyr ikke at man alltid har det. Noen ganger er de for slappe, andre ganger hører de for lite på fagetatene.

– På noen områder er vi definitivt der

– På noen områder er vi definitivt der. Det har vi sett eksempler på, spesielt på skole. En skoles autonomi, som vi selvfølgelig skal verne om, brukes på en måte som suboptimaliserer den enkelte skole, sier Strøm.

Han peker på at man i bydelspolitikken har svært liten mulighet til å påvirke disse beslutningene. Man har representanter i skolenes driftsstyrer, men de er klart underlagt etaten.

– Styringsmekanismer hvor det blir for trangt for lokale initiativ med tanke på beslutninger som angår folk hver eneste dag, de blir krevende. Og det er ganske krevende å være politiker i et sånt system. Det er vi som folkevalgte, i både bystyret og i bydelene, som til syvende og sist er ansvarlig. Man kan risikere å bli ansvarliggjort på områder hvor man har ingen eller veldig liten formell innflytelse, sier Ap-politikeren.

I mange saker har man ingen formell innflytelse. Hvis den uformelle innflytelsen, altså muligheten til å påvirke beslutningene, svekkes, sliter man, ifølge Strøm.

Lite har skjedd

Han har vært aktiv i lokalpolitikken siden 2011. Lite har skjedd i forsøkene på å begrense etatenes makt.

– Skulle du ønske at byrådsskiftet i 2015 hadde ført til en endring?

– Jeg tror nok det har vært forsøkt gjort litt. Men her har man nok ikke kommet veldig langt, for det krever en ganske stor reform og ressursfordeling, mellom det som er byrådsavdeling og etater, sier han.

Etatene, styrt av byråkrater, er mye større enn byrådsavdelingene, som er politisk ledet.

Eksempelvis er det 42 ansatte i byrådsavdeling for miljø og samferdsel. Byrådsavdelingen selv opplyser til Avisa Oslo at det er rundt 8000 ansatte i etatene de har ansvar for.

– Har du noe håp om at det kan gjøres noe?

– Ja, egentlig. I den grad politikerne tar de grepene, også i enkeltsaker, vil styringssignalet bli veldig tydelig, sier Strøm.

– Må det komme fra toppen og ned, eller fra den enkelte byråd?

– Nøkkelen her er at den som vil få fingeren pekt på seg med hensyn til ansvar, og som formelt sett også har ansvaret, også sitter med nøkkelen til å myke opp litt i systemet.