NETTAVISEN OG AVISA OSLO: Politiet har i lang tid nektet å svare på om de etterforsker den ekstreme islamisten Arfan Bhatti etter at han la ut Facebook-poster om drap av homofile.

Kilder opplyser til Nettavisen at politiet ikke foretar seg noe i saken. Bhattis faste advokat siden midten av 90-tallet, stjerneadvokaten John Christian Elden, bekrefter opplysningene. I en mail skriver han:

«Både Oslo politidistrikt ved Felles enhet for etterretning og etterforskning (FEE) og PSTs fungerende påtalesjef, har siste uke bekreftet at det ikke finnes noen saker ved Oslo politidistrikt eller hos PST der Bhatti er mistenkt eller siktet».

BAKGRUNN: Arfan Bhatti la ut sitater om homodrap på Facebook

Bhatti vil stille i avhør

I tillegg til kildeopplysningene har Nettavisen sett de skriftlige bekreftelsene Elden har fått. Det er FEE som etterforsker masseskytingen i Oslo natt til 25. juni, hvor to ble skutt og drept av Zaniar Matapour, og de mest alvorlige kriminalsakene i hovedstaden.

«Så vidt vi kan se av politiets registre er Bhatti kun registrert som mistenkt eller siktet i nevnte sak XXXX (nå henlagt), som dere allerede har fått innsyn i», skriver en ansatt i Oslo-politiet til Elden.

«PST har ingen pågående saker mot Bhatti som utløser innsyn etter straffeprosessloven § 242», skriver fungerende påtalesjef i PST Per Niklas Hafsmoe i en mail til Elden.

Les også: PST-sjefen til Nettavisen: Zaniar Matapour har vært IS-sympatisør

Dersom du har tips til Nettavisens journalist kan du sende mail til [email protected]. Vi kan legge til rette for kryptert kommunikasjon.

Enhet Øst i Oslo politidistrikt henla i begynnelsen av juli en knivsak hvor Bhatti var siktet for ulovlig bevæpning på offentlig sted, etter straffelovens paragraf 189, med en øvre strafferamme på ett års fengsel.

«I tillegg har Enhet Øst, som etterforsket det politiet sier er den eneste saken de hadde mot Bhatti, som var saken med en kniv i en bil, bekreftet at den er henlagt og at de ikke har andre saker mot Bhatti.

Vi forholder oss derfor til at politiet ikke har saker mot Bhatti da norsk politi ikke har lov til å lyve», skriver Elden videre i mailen til Nettavisen.

Stjerneadvokaten skriver også at Bhatti har vært på tilbudssiden når det gjelder å stille til avhør.

«I tillegg har vi har spurt om politiet ønsker et avhør av ham og tilbudt dem det, men vi har ikke fått svar på spørsmålet. Politiet er kjent med både hans adresse, telefonnummer og hvor han er, og kan få tak i han når som helst».

Les også: Masseskytingen i Oslo vurderes som ekstrem islamistisk terrorhandling

– Uforståelig av politiet

Frps tidligere justisminister, og nå justispolitiske talsperson, Per-Willy Amundsen, reagerer på at politiet ikke etterforsker Facebook-postene.

– Det fremstår uforståelig at politiet ikke gjør noe med det som åpenbart fremstår som trusler i sosiale medier. Dette er egnet til å skape utrygghet for homofile etter masseskytingen i Oslo. Det er svært beklagelig at dette ikke blir etterforsket, sier Amundsen til Nettavisen.

– Det er viktig at politiet signaliserer at denne typen trusler er alvorlig og at politiet informerer offentligheten om at de tar dette på alvor. Det ville vært klokt av dem.

Om politiet har opprettet etterforskning mot Bhatti på bakgrunn av Facebook-innlegget, vil politiadvokat Børge Enoksen fortsatt ikke kommentere. Enoksen er kjent for ikke å svare på spørsmål fra pressen.

– Vi er kjent med det aktuelle innlegget, uten at jeg ønsker å gå i detalj på hvordan vi har agert i den forbindelse, sier han til Avisa Oslo og Nettavisen.

Det er dermed ukjent for Nettavisen om politiet i det hele tatt vurderer å etterforske forholdet på et senere tidspunkt.

Les også: PST-sjefen til Nettavisen: Zaniar Matapour har vært IS-sympatisør

Ekspert: – Ikke straffbart

Det var 14. juni, ni dager før masseskytingen i Oslo, at Bhatti postet to ulike Facebook-poster med det som noen mener er hatefulle ytringer mot homofile. Men jusekspert Anine Kierulf, førsteamanuensis i offentlig rett ved Universitetet i Oslo, mener Bhatti-utspillene ikke nødvendigvis er ulovlige ytringer.

– I utgangspunktet vil det ikke rammes av straffeloven, så lenge det ikke er ledsaget av noe annet og bare er en religiøs tekst. Da vil det være vernet av religionsfriheten, har hun tidligere uttalt til NRK.

En av tekstene Bhatti postet er hentet fra muslimenes hellige bok, Koranen. Denne teksten ble postet på Facebook og er lagt på et brennende regnbueflagg, kjent som Pride-flagget, som symboliserer stolthet med alle skeive.

Før posten ble fjernet var det minst 22 personer som liket innlegget enten ved å trykke tommelen opp, eller en latter-smiley eller sette et hjerte.

I teksten på flagget står det:

«Og så lot vi det regne ned over dem. Se, hva enden ble for synderne»

Denne teksten er tidligere forklart i en kronikk i Aftenposten skrevet av Sylo Taraku, rådgiver i Tankesmien Agenda. Sitatet er knyttet til historien om byen Sodoma som ble utslettet etter at to engler ble forsøkt voldtatt av byens menn.

Elden: – Jeg er ikke pressetalsmann

I etterkant av Facebook-postene ble Bhatti utesteng fra den populære sosiale medier-plattformen. Elden vil ikke gå nærmere inn på lovligheten av Facebook-postene til Bhatti.

«Jeg ser ingen grunn til å foreta noen juridisk vurdering av utsagn han kan ha fremsatt så lenge politiet sier det ikke er noen straffesak mot han. Jeg er forsvarer, ikke pressetalsmann», avslutter Elden.

Bestemmelsen om hatefulle ytringer reguleres av paragraf 185 i straffeloven hvor det blant annet heter:

«Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres:

  • hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
  • religion eller livssyn,
  • seksuelle orientering,
  • kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk,
  • eller nedsatte funksjonsevne.»

Da Elden uttalte seg om saken til Nettavisen i midten av juli henviste han til en dom fra Høyesterett fra 1984:

– I 1984 bestemte Høyesterett at en ekstrem kristen pastors sitater om homofile fra Bibelen var innenfor grunnlovens og menneskerettighetenes religionsfrihet og ytringsfrihet og ikke kunne straffes. Både justispolitikere og andre norske borgere må holde seg innenfor loven.

I den samme dommen Elden refererer til ble pastoren dømt for hatefulle ytringer, men Høyesterett uttalte den gangen at han hadde gått lenger enn det de anså kunne være straffritt.